Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er med glede, tristhet og uro jeg leste kronikken fra fylkeslegen i Vestland, Sjur Lehmann, knyttet til at det var læring etter drapet på min mor.

I februar 2024 var det fem år siden min mor ble drept på det mest brutale viset som man kan tenke seg. Slått med 8-10 slag med en hjemmelaget hellebard på et kosteskaft til kosteskaftet knakk. På en gravlund. Barn som var vitner og hørte skrikene. Samtidig ble ringene dratt av hånden hennes. Diamantringen overga gjerningsmannen først noen dager etterpå i fengselet. Gifteringen ble funnet på kirkegården. Min mor og min far skiltes noen minutter tidligere med noen av de merkeligste ordene som har blitt sagt før en sånn handling: «Nå får du ha det godt, Lars. Ta vare på deg selv.»

De skulle ha feiret gullbryllup for drøye to måneder siden.

De siste fem årene har jeg jobbet et enormt antall timer med å få løftet frem læring. Jeg har lært mye om de alvorlig psykisk syke som utgjør en fare for andre. Et tema som rett og slett har blitt glemt er diskutert i de fleste fora opp til Stortinget. Det var på Stortingets talerstol jeg først hørte ordene: «Vi har rett og slett glemt å diskutere denne problemstillingen» i forbindelse med forslaget om bedre ivaretakelse av personer som var dømt til tvungent psykisk helsevern.

Skuffelsen jeg følte på da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i februar 2023 stemte ned å se på forslaget å avklare statens sikringsplikt i forhold til rettighetene man har som pasient var enorm. Det er lett å tenke seg at konsekvensene også hadde vært relevante i andre sammenhenger. Som i debattene om omvendt voldsalarm.

Hvis bare vi som samfunn hadde tatt oss tiden til å diskutere den sykes rett til å slå andre og skape frykt, opp mot statens forpliktelse til å beskytte innbyggerne sine. Er ikke en av de fremste pliktene til en stat å beskytte innbyggerne mot vilkårlig vold? Hva med alle traumene du kan få som voldsoffer?

Jeg håper bare at vi som samfunn tar den jobben med å svare på disse spørsmålene. Jeg håper et samlet storting kan diskutere vilkårlig vold med samme engasjement som kino før kirketid på søndager.

Jeg har lyst til å dele litt av informasjonen jeg sitter på vedrørende gjerningsmannen i tiden før drapet. Siste dom som han fikk før han ble vurdert som ikke tilregnelig var blant annet vold og trusler mot faren. Det ble produsert minst to voldsrisikovurderinger av ham før drapet, i 2015 og 2017. Voldsrisikovurderingen i 2015 gir klart uttrykk for at han ikke burde bo hos faren, men i et annet botilbud. Likevel ble han bosatt der fordi Haugesund kommune blant annet fryktet bomiljøet hvis han fikk bo på andre kommunale botilbud som var vurdert å holde høy kvalitet.

Fredag 22. desember 2017 ble han på nytt sendt tilbake til å bo hos faren etter et opphold på Valen sykehus. Kommunen fikk ikke vite om dette før lørdag 23. desember.

Voldsrisikovurderingen som hadde blitt laget tidligere i 2017 ble aldri delt med kommunen. Den var oversendt fra politiet til Helse Fonna, men aldri journalført. Evalueringen som Helse Fonna skrev tok bare hensyn til informasjonen som var journalført.

Hvorfor bryr jeg meg om dette? Jeg er av den oppfatning at det er flere handlinger hvor det er sannsynlig at det er brudd på avvergingsplikten i perioden 2015-2019 mellom gjerningsmannen og faren. Avvergingsplikten er omtalt på plikt.no, en nettside som ble laget av Justisdepartementet i 2019, som et tiltak for å utdanne personell som jobber med utsatte grupper på at plikten til å avverge vold i nære relasjoner går foran taushetsplikten. Plikten er oppfylt gjennom å anmelde til politiet.

Basert på det jeg har sett så frykter jeg faktisk at helsepersonell kunne risikert straff for ikke å ha overholdt avvergingsplikten. Heldigvis er det foreldet, så det er ingen som trenger å frykte noen straff der. Det har faktisk aldri vært tilfeller i Norge hvor helsepersonell har blitt dømt for dette, men jeg har kunnskap om at det pågår politietterforskning i en sak.

Mine ønsker fremover:

Politi og påtalemyndighet: Vær så snill og avklar om det har vært brudd på avvergingsplikten neste gang det skjer et drap av samme type som drapet på min mor.. Hvorfor ble det ikke åpnet etterforskning på om avvergingsplikten knyttet til gjerningsmannen var oppfylt? Jeg tror det er nødvendig for fremtiden å bygge tillit og sørge for læring.

Forsvareren til gjerningsmannen: Hvorfor har ikke gjerningsmannen søkt om pasientskadeerstatning? Det har skjedd en gang tidligere at en drapsmann har søkt om pasientskadeerstatning. Det støttet familien til drapsofferet den gang og vi støtter det nå. Jeg tror det kunne vært til nytte for alle involverte, ikke minst helsevesenet. Det er avklart at helsehjelpen til gjerrningsmannen var uforsvarlig, burde ikke det vurderes opp mot pasientskadeerstatningen med bakgrunn i det økonomiske tapet han led etter å ha måtte betale erstatning til oss?

Det store spørsmålet er ikke om gjerningsmannen har drept. Det er hvordan kan vi lære mest mulig av det. Der kan han fortsatt bidra.

Haugesund Kommune: Ta vare på deres ansatte og innbyggerne! Gi de ansatte opplæring i avvergingsplikten. Når dere går ut i media for å skape trygghet blant innbyggerne, la det ikke være tomme ord. Når dere er uenige i at det har skjedd et lovbrudd, sørg for å få en avklaring om hvem som har rett. Dere vet at det kommer til å skje nye drap i Haugesund, så lær mest mulig av de drapene som skjer.

Helse Fonna: Hva tenker dere om fylkeslegens kronikk? Har dere lyst til å kommentere tidligere uttalelser basert på informasjonen som har kommet frem nå? Har dere vurdert å gjøre en ny egen evaluering?

Jeg er glad for at vi har hørt at det var noe å lære og at vi har lykkes med å få det frem. Jeg er trist for at jeg frykter andre liv har gått tapt siden det har tatt så lang tid og vært så liten åpenhet. Jeg kjenner på en uro for at helsepersonell blir dømt fordi taushetsplikten feilaktig blir satt over avvergingsplikten.

Jeg er takknemlig for å bli lyttet til i lukkede rom, men jeg tror allmennheten også har et behov for å bli beroliget fra de som har et ansvar for å unngå at lignende drap skjer igjen.

Takk til dere som leser og som har lyttet gjennom fem år. Takk til alle dere som er åpne og deler erfaringer, det er en nødvendighet for å lære.

Det er med glede, tristhet og uro jeg leste kronikken fra fylkeslegen i Vestland, Sjur Lehmann, knyttet til at det var læring etter drapet på min mor.

I februar 2024 var det fem år siden min mor ble drept på det mest brutale viset som man kan tenke seg. Slått med 8-10 slag med en hjemmelaget hellebard på et kosteskaft til kosteskaftet knakk. På en gravlund. Barn som var vitner og hørte skrikene. Samtidig ble ringene dratt av hånden hennes. Diamantringen overga gjerningsmannen først noen dager etterpå i fengselet. Gifteringen ble funnet på kirkegården. Min mor og min far skiltes noen minutter tidligere med noen av de merkeligste ordene som har blitt sagt før en sånn handling: «Nå får du ha det godt, Lars. Ta vare på deg selv.»

De skulle ha feiret gullbryllup for drøye to måneder siden.

De siste fem årene har jeg jobbet et enormt antall timer med å få løftet frem læring. Jeg har lært mye om de alvorlig psykisk syke som utgjør en fare for andre. Et tema som rett og slett har blitt glemt er diskutert i de fleste fora opp til Stortinget. Det var på Stortingets talerstol jeg først hørte ordene: «Vi har rett og slett glemt å diskutere denne problemstillingen» i forbindelse med forslaget om bedre ivaretakelse av personer som var dømt til tvungent psykisk helsevern.

Skuffelsen jeg følte på da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i februar 2023 stemte ned å se på forslaget å avklare statens sikringsplikt i forhold til rettighetene man har som pasient var enorm. Det er lett å tenke seg at konsekvensene også hadde vært relevante i andre sammenhenger. Som i debattene om omvendt voldsalarm.

Hvis bare vi som samfunn hadde tatt oss tiden til å diskutere den sykes rett til å slå andre og skape frykt, opp mot statens forpliktelse til å beskytte innbyggerne sine. Er ikke en av de fremste pliktene til en stat å beskytte innbyggerne mot vilkårlig vold? Hva med alle traumene du kan få som voldsoffer?

Jeg håper bare at vi som samfunn tar den jobben med å svare på disse spørsmålene. Jeg håper et samlet storting kan diskutere vilkårlig vold med samme engasjement som kino før kirketid på søndager.

Jeg har lyst til å dele litt av informasjonen jeg sitter på vedrørende gjerningsmannen i tiden før drapet. Siste dom som han fikk før han ble vurdert som ikke tilregnelig var blant annet vold og trusler mot faren. Det ble produsert minst to voldsrisikovurderinger av ham før drapet, i 2015 og 2017. Voldsrisikovurderingen i 2015 gir klart uttrykk for at han ikke burde bo hos faren, men i et annet botilbud. Likevel ble han bosatt der fordi Haugesund kommune blant annet fryktet bomiljøet hvis han fikk bo på andre kommunale botilbud som var vurdert å holde høy kvalitet.

Fredag 22. desember 2017 ble han på nytt sendt tilbake til å bo hos faren etter et opphold på Valen sykehus. Kommunen fikk ikke vite om dette før lørdag 23. desember.

Voldsrisikovurderingen som hadde blitt laget tidligere i 2017 ble aldri delt med kommunen. Den var oversendt fra politiet til Helse Fonna, men aldri journalført. Evalueringen som Helse Fonna skrev tok bare hensyn til informasjonen som var journalført.

Hvorfor bryr jeg meg om dette? Jeg er av den oppfatning at det er flere handlinger hvor det er sannsynlig at det er brudd på avvergingsplikten i perioden 2015-2019 mellom gjerningsmannen og faren. Avvergingsplikten er omtalt på plikt.no, en nettside som ble laget av Justisdepartementet i 2019, som et tiltak for å utdanne personell som jobber med utsatte grupper på at plikten til å avverge vold i nære relasjoner går foran taushetsplikten. Plikten er oppfylt gjennom å anmelde til politiet.

Basert på det jeg har sett så frykter jeg faktisk at helsepersonell kunne risikert straff for ikke å ha overholdt avvergingsplikten. Heldigvis er det foreldet, så det er ingen som trenger å frykte noen straff der. Det har faktisk aldri vært tilfeller i Norge hvor helsepersonell har blitt dømt for dette, men jeg har kunnskap om at det pågår politietterforskning i en sak.

Mine ønsker fremover:

Politi og påtalemyndighet: Vær så snill og avklar om det har vært brudd på avvergingsplikten neste gang det skjer et drap av samme type som drapet på min mor.. Hvorfor ble det ikke åpnet etterforskning på om avvergingsplikten knyttet til gjerningsmannen var oppfylt? Jeg tror det er nødvendig for fremtiden å bygge tillit og sørge for læring.

Forsvareren til gjerningsmannen: Hvorfor har ikke gjerningsmannen søkt om pasientskadeerstatning? Det har skjedd en gang tidligere at en drapsmann har søkt om pasientskadeerstatning. Det støttet familien til drapsofferet den gang og vi støtter det nå. Jeg tror det kunne vært til nytte for alle involverte, ikke minst helsevesenet. Det er avklart at helsehjelpen til gjerrningsmannen var uforsvarlig, burde ikke det vurderes opp mot pasientskadeerstatningen med bakgrunn i det økonomiske tapet han led etter å ha måtte betale erstatning til oss?

Det store spørsmålet er ikke om gjerningsmannen har drept. Det er hvordan kan vi lære mest mulig av det. Der kan han fortsatt bidra.

Haugesund Kommune: Ta vare på deres ansatte og innbyggerne! Gi de ansatte opplæring i avvergingsplikten. Når dere går ut i media for å skape trygghet blant innbyggerne, la det ikke være tomme ord. Når dere er uenige i at det har skjedd et lovbrudd, sørg for å få en avklaring om hvem som har rett. Dere vet at det kommer til å skje nye drap i Haugesund, så lær mest mulig av de drapene som skjer.

Helse Fonna: Hva tenker dere om fylkeslegens kronikk? Har dere lyst til å kommentere tidligere uttalelser basert på informasjonen som har kommet frem nå? Har dere vurdert å gjøre en ny egen evaluering?

Jeg er glad for at vi har hørt at det var noe å lære og at vi har lykkes med å få det frem. Jeg er trist for at jeg frykter andre liv har gått tapt siden det har tatt så lang tid og vært så liten åpenhet. Jeg kjenner på en uro for at helsepersonell blir dømt fordi taushetsplikten feilaktig blir satt over avvergingsplikten.

Jeg er takknemlig for å bli lyttet til i lukkede rom, men jeg tror allmennheten også har et behov for å bli beroliget fra de som har et ansvar for å unngå at lignende drap skjer igjen.

Takk til dere som leser og som har lyttet gjennom fem år. Takk til alle dere som er åpne og deler erfaringer, det er en nødvendighet for å lære.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Endelig har vi noe å lære etter drapet på gravlunden! - Lars Johan S. Hereid
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Endelig har vi noe å lære etter drapet på gravlunden!

13 1
06.03.2024

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er med glede, tristhet og uro jeg leste kronikken fra fylkeslegen i Vestland, Sjur Lehmann, knyttet til at det var læring etter drapet på min mor.

I februar 2024 var det fem år siden min mor ble drept på det mest brutale viset som man kan tenke seg. Slått med 8-10 slag med en hjemmelaget hellebard på et kosteskaft til kosteskaftet knakk. På en gravlund. Barn som var vitner og hørte skrikene. Samtidig ble ringene dratt av hånden hennes. Diamantringen overga gjerningsmannen først noen dager etterpå i fengselet. Gifteringen ble funnet på kirkegården. Min mor og min far skiltes noen minutter tidligere med noen av de merkeligste ordene som har blitt sagt før en sånn handling: «Nå får du ha det godt, Lars. Ta vare på deg selv.»

De skulle ha feiret gullbryllup for drøye to måneder siden.

De siste fem årene har jeg jobbet et enormt antall timer med å få løftet frem læring. Jeg har lært mye om de alvorlig psykisk syke som utgjør en fare for andre. Et tema som rett og slett har blitt glemt er diskutert i de fleste fora opp til Stortinget. Det var på Stortingets talerstol jeg først hørte ordene: «Vi har rett og slett glemt å diskutere denne problemstillingen» i forbindelse med forslaget om bedre ivaretakelse av personer som var dømt til tvungent psykisk helsevern.

Skuffelsen jeg følte på da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i februar 2023 stemte ned å se på forslaget å avklare statens sikringsplikt i forhold til rettighetene man har som pasient var enorm. Det er lett å tenke seg at konsekvensene også hadde vært relevante i andre sammenhenger. Som i debattene om omvendt voldsalarm.

Hvis bare vi som samfunn hadde tatt oss tiden til å diskutere den sykes rett til å slå andre og skape frykt, opp mot statens forpliktelse til å beskytte innbyggerne sine. Er ikke en av de fremste pliktene til en stat å beskytte innbyggerne mot vilkårlig vold? Hva med alle traumene du kan få som voldsoffer?

Jeg håper bare at vi som samfunn tar den jobben med å svare på disse spørsmålene. Jeg håper et samlet storting kan diskutere vilkårlig vold med samme engasjement som kino før kirketid på søndager.

Jeg har lyst til å dele litt av informasjonen jeg sitter på vedrørende gjerningsmannen i tiden før drapet. Siste dom som han fikk før han ble vurdert som ikke tilregnelig var blant annet vold og trusler mot faren. Det ble produsert minst to voldsrisikovurderinger av ham før drapet, i 2015 og 2017. Voldsrisikovurderingen i 2015 gir klart uttrykk for at han ikke burde bo hos faren, men i et annet botilbud. Likevel ble han bosatt der fordi Haugesund kommune blant annet fryktet bomiljøet hvis han fikk bo på andre kommunale botilbud som var vurdert å holde høy kvalitet.

Fredag 22. desember 2017 ble han på nytt sendt tilbake til å bo hos faren etter et opphold på Valen sykehus. Kommunen fikk ikke vite om dette før lørdag 23. desember.

Voldsrisikovurderingen som hadde blitt laget tidligere i 2017 ble aldri delt med kommunen. Den var oversendt fra politiet til Helse Fonna, men aldri journalført. Evalueringen som Helse Fonna skrev tok bare hensyn til informasjonen........

© Haugesunds Avis


Get it on Google Play