Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det var fra selve «grunnfjellet» i den norske befolkning fundamentet til AP lagt. Der ble det rekruttert medlemmer som dannet de lokale avdelinger, og som nå er bærekraften for den landsdekkende partiorganisasjonen. Verdigrunnlaget var tuftet på solidaritet og likeverd der valgte politikere, spesielt ledelse, evnet og hadde troverdighet til å formidle og gjennomføre fellesskapets solidariske verdier. Nå er «grunnfjellet» borte og vi har en partiledelse med Støre i spissen som ikke evner eller forstår hvorfor oppslutningen i befolkningen forvitrer, og som fortsatt tror at de kan snakke og bortforklare seg ut av den realiteten som lyser mot en.
Grunnfjellet forvitrer, lojale partitilhørere mister politisk fotfeste og fagforeningsmedlemmer har ikke lenger en pålitelig, forutsigbar politisk medspiller å lene seg på i viktige strategiske arbeidslivs-spørsmål. Under Støre har den politiske debatten i AP nærmest opphørt, og i stedet blitt byttet ut med opprivende persondebatter.
Det er åpenbart at han ikke har rom for interne politiske utfordringer, og han har nå håndplukket en ledelse og regjeringssammensetning som nærmest er «kloning» seg selv. Denne «kloningen» fører til at dyktige lederkandidater som ikke passer inn i Støre-regimet blir frosset ut, og fremveksten av nye talenter stopper opp og forsvinner.
Man kan og lure på dømmekraften når han med tvilsomme argument og motiv sparker uUtenriksministeren, et av de sterkeste kortene i regjeringen. Det er vanskelig å forstå og kjenne igjen det solidariske, sosialdemokratiske fundamentet som AP var tuftet på når vi nå på den ene siden ser en rik stat som pøser enorme milliardbeløp inn i tvilsomme «grønne» prosjekt. Pengene her går til de rikeste mens en i andre enden ser økende matkøer i takt med den økende fattigdommen. Støtteordninger til personer og grupper med spesielle behov blir endret der regjeringsmedlemmer gang på gang figurerer i media i et forsøk på å forklare at det er til det bedre, mens brukerne opplever det som rene innstramminger.
Når de blir konfrontert med konsekvensene og enkeltskjebnene av politikken de fører, blir man møtt med at de har stor forståelse for den vanskelige situasjonen de er kommet i, men evner ikke å gjøre noe med det. Forståelse alene hjelper ingen, det kreves handling.
Videre vikler regjeringen seg mer og mer inn i en klimatåke hvor det grønne skiftet har glidd inn i fantasiverden der en presser igjennom løsninger med enorme kostnader uten at det har noen klimaeffekt. Av og til får man følelsen av at enkelte regjeringsmedlemmer tenker mer på egen karriere enn partiets beste, og at de som er høyest på seg selv og «plaprer» mest, har den høyeste stjernen.
Det må personer inn i ledelse som er realitetsorientert og har beina godt plantet på bakken. Det kan ikke tillates at en under sittende AP-statsminister har en økende fattigdom mens en styrtrik stat pøser ut enorme summer i støtte og subsidier som går til de rikeste i landet og som skal brukes på tvilsomme ulldottprosjekt.
Ingen enkeltpersoner er større enn partiet, og de som har fått velgernes tillit er valgt for å ivareta deres og landets interesser. Støre har plukket ut en ledelse og regjeringsmedlemmer som er føyelige og tenker som han. På den måten fryses de som tenker litt annerledes ut, og brytninger som skaper dynamikk i politikken forsvinner. I sin partilederperiode har han ikke klart å få frem, eller kommunisert et eneste større overordnede politisk prosjekt som samler partiet.
Det sies at han har plukket ut fremtidens politikere, men det er bare en hake ved det; uten en dramatisk, omfattende endring av dagens ledelse, har ikke AP en fremtid som vil ha betydning i Norsk politikk, og partiflora-en blir bare ytterligere fragmentert. Skal AP ha en fremtid, må det inn personer som tar partiets grunnverdier og velgerne på alvor, og de må evne å kommunisere og gjennomføre fremtidsrettet politikk, slik at velgerne ser og forstår at partiet har en ledelse som utfører lederansvar basert på partiets grunnprinsipper.
Det var fra selve «grunnfjellet» i den norske befolkning fundamentet til AP lagt. Der ble det rekruttert medlemmer som dannet de lokale avdelinger, og som nå er bærekraften for den landsdekkende partiorganisasjonen. Verdigrunnlaget var tuftet på solidaritet og likeverd der valgte politikere, spesielt ledelse, evnet og hadde troverdighet til å formidle og gjennomføre fellesskapets solidariske verdier. Nå er «grunnfjellet» borte og vi har en partiledelse med Støre i spissen som ikke evner eller forstår hvorfor oppslutningen i befolkningen forvitrer, og som fortsatt tror at de kan snakke og bortforklare seg ut av den realiteten som lyser mot en.
Grunnfjellet forvitrer, lojale partitilhørere mister politisk fotfeste og fagforeningsmedlemmer har ikke lenger en pålitelig, forutsigbar politisk medspiller å lene seg på i viktige strategiske arbeidslivs-spørsmål. Under Støre har den politiske debatten i AP nærmest opphørt, og i stedet blitt byttet ut med opprivende persondebatter.
Det er åpenbart at han ikke har rom for interne politiske utfordringer, og han har nå håndplukket en ledelse og regjeringssammensetning som nærmest er «kloning» seg selv. Denne «kloningen» fører til at dyktige lederkandidater som ikke passer inn i Støre-regimet blir frosset ut, og fremveksten av nye talenter stopper opp og forsvinner.
Man kan og lure på dømmekraften når han med tvilsomme argument og motiv sparker uUtenriksministeren, et av de sterkeste kortene i regjeringen. Det er vanskelig å forstå og kjenne igjen det solidariske, sosialdemokratiske fundamentet som AP var tuftet på når vi nå på den ene siden ser en rik stat som pøser enorme milliardbeløp inn i tvilsomme «grønne» prosjekt. Pengene her går til de rikeste mens en i andre enden ser økende matkøer i takt med den økende fattigdommen. Støtteordninger til personer og grupper med spesielle behov blir endret der regjeringsmedlemmer gang på gang figurerer i media i et forsøk på å forklare at det er til det bedre, mens brukerne opplever det som rene innstramminger.
Når de blir konfrontert med konsekvensene og enkeltskjebnene av politikken de fører, blir man møtt med at de har stor forståelse for den vanskelige situasjonen de er kommet i, men evner ikke å gjøre noe med det. Forståelse alene hjelper ingen, det kreves handling.
Videre vikler regjeringen seg mer og mer inn i en klimatåke hvor det grønne skiftet har glidd inn i fantasiverden der en presser igjennom løsninger med enorme kostnader uten at det har noen klimaeffekt. Av og til får man følelsen av at enkelte regjeringsmedlemmer tenker mer på egen karriere enn partiets beste, og at de som er høyest på seg selv og «plaprer» mest, har den høyeste stjernen.
Det må personer inn i ledelse som er realitetsorientert og har beina godt plantet på bakken. Det kan ikke tillates at en under sittende AP-statsminister har en økende fattigdom mens en styrtrik stat pøser ut enorme summer i støtte og subsidier som går til de rikeste i landet og som skal brukes på tvilsomme ulldottprosjekt.
Ingen enkeltpersoner er større enn partiet, og de som har fått velgernes tillit er valgt for å ivareta deres og landets interesser. Støre har plukket ut en ledelse og regjeringsmedlemmer som er føyelige og tenker som han. På den måten fryses de som tenker litt annerledes ut, og brytninger som skaper dynamikk i politikken forsvinner. I sin partilederperiode har han ikke klart å få frem, eller kommunisert et eneste større overordnede politisk prosjekt som samler partiet.
Det sies at han har plukket ut fremtidens politikere, men det er bare en hake ved det; uten en dramatisk, omfattende endring av dagens ledelse, har ikke AP en fremtid som vil ha betydning i Norsk politikk, og partiflora-en blir bare ytterligere fragmentert. Skal AP ha en fremtid, må det inn personer som tar partiets grunnverdier og velgerne på alvor, og de må evne å kommunisere og gjennomføre fremtidsrettet politikk, slik at velgerne ser og forstår at partiet har en ledelse som utfører lederansvar basert på partiets grunnprinsipper.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
