Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et friskere arbeidsliv:
Halvparten aldri på hjemmekontor
Da en stor andel norske arbeidstakere ble sendt på hjemmekontor, økte fysiske og psykiske plager betydelig. Med den nye normalen, der flere og flere vender tilbake til kontorene, har plagene blitt betydelig redusert. Det må norske ledere lære av.
I forlengelsen av pandemien har de positive sidene ved hjemmekontor, som fleksibilitet, fjerning av reisetid og bedre konsentrasjon blitt trukket frem. Problematiseringen av de skadelige konsekvensene av hjemmetilværelse har over tid blitt underkommunisert.
I stor grad har det vært debattert rundt de juridiske- og økonomiske sidene ved å ha pult både hos arbeidsgiver og hjemme. Det har handlet om hvilke regler som gjelder for arbeidstid, tilpasninger av utstyr, rettigheter, forsikring og kompensasjon for bruk av eget hjem som kontor. De helsemessige konsekvensene har i mindre grad blitt løftet opp på agendaen. Det burde den vært, fordi de påvirker prestasjonene til mange.
Bedriftshelsetjenestens bransjeforening har både under pandemien og etter gjort undersøkelser i befolkningen på fysisk og psykisk helse. Konklusjonen er entydig. Folk opplever seg nå friskere og mindre plaget enn de gjorde i 2021 og 2022.
I 2021 hadde en av fire opplevd skulderplager det siste året. Nå er andelen en av tolv. Flere enn en av tre sa de hadde følt seg sliten i perioder i 2021. I 2022 var andelen mindre enn en av fem, og nå sier kun en av ti det samme. Antall ryggplager er nesten halvert fra 2021, fra 23 til 12 prosent og andelen som har opplevd plager i armer og hender er redusert fra 19 til åtte prosent. Vi har langt færre plager nå, enn da mange satt ved kjøkkenbordet, i stua, ved sengeenden eller i et lite kott.
Nå er nok ikke sosialiseringen på norske arbeidsplasser alene årsaken til at andelen med plager har falt drastisk. Det har også andelen som aldri har hjemmekontor. I 2022 sa en av fire at de aldri hadde hjemmekontor. I dag er andelen økt til flere enn halvparten, 52 prosent. Derfor er det er grunn til å tro at en ny runde med pålagt hjemkontor over tid ville økt antallet med fysiske og psykiske lidelser betydelig.
Vi får håper at det blir lenge til. Men, ledere kan allerede nå bruke resultatene fra undersøkelsene for å utlede flere gode tiltak for virksomhetens HMS-arbeid. Det viktigste er at det ikke er skadelig å kreve at medarbeiderne, som i utgangspunktet nær sagt kan arbeide fra alle steder, skal ha sin primære arbeidsplass i arbeidsgivers lokaler. Det forebygger plager, og et gode for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er heller ikke slik at de fleste står fritt til å velge hvor de vil arbeide eller at fast arbeidssted er en ulempe for å tiltrekke seg de beste folkene. I dag er det kun sju prosent av arbeidsstokken, i overkant av 200.000, som har hjemmekontor minimum tre dager i uken. Over halvparten av norske arbeidstakere har aldri hjemmekontor.
Sannsynligvis er det slik at de beste folkene søker seg til miljøer der de kan arbeide tett sammen med andre flinke folk, hver dag. Så kan de heller ta seg en hjemmekontor-dag når det er nødvendig. Enten det er ro for å gjøre oppgaver i omgivelser uten noen forstyrrelser, eller for å kunne få til et raskere legebesøk, fordi det da kan legges midt i arbeidstiden.
Det tredje poenget som kan utledes er at ledere som er tett på sine medarbeidere, har friskere ansatte. Jeg vet at enkelte ledere også skaper syke medarbeidere, men de representerer ikke det store flertallet med dyktige ledere med personalansvar i norske virksomheter. For det er slik at det faktisk er enklere å drive forebyggende arbeid når medarbeiderne er sammen fysisk, enn på Teams. Det er også enklere å oppdage at medarbeidere sliter når lederen ser og snakker med dem i møter, tar lunsjen sammen i kantina eller slår av en prat ved kaffemaskinen.
Bransjeforeningens undersøkelse viste at muskel- og skjelettplager, samt psykiske plager rammet mange. I de siste årene har de også stått for den største andelen av sykemeldinger i Norge. Å få folk tilbake på kontoret kan bidra til å få dem ned. Derfor er det ingen grunn til ikke å ta en ny runde om hvilke retningslinjer virksomheten skal ha for hjemmekontor. Undersøkelsene viser klart hva som er minst plagsomt.
Et friskere arbeidsliv:
Halvparten aldri på hjemmekontor
Da en stor andel norske arbeidstakere ble sendt på hjemmekontor, økte fysiske og psykiske plager betydelig. Med den nye normalen, der flere og flere vender tilbake til kontorene, har plagene blitt betydelig redusert. Det må norske ledere lære av.
I forlengelsen av pandemien har de positive sidene ved hjemmekontor, som fleksibilitet, fjerning av reisetid og bedre konsentrasjon blitt trukket frem. Problematiseringen av de skadelige konsekvensene av hjemmetilværelse har over tid blitt underkommunisert.
I stor grad har det vært debattert rundt de juridiske- og økonomiske sidene ved å ha pult både hos arbeidsgiver og hjemme. Det har handlet om hvilke regler som gjelder for arbeidstid, tilpasninger av utstyr, rettigheter, forsikring og kompensasjon for bruk av eget hjem som kontor. De helsemessige konsekvensene har i mindre grad blitt løftet opp på agendaen. Det burde den vært, fordi de påvirker prestasjonene til mange.
Bedriftshelsetjenestens bransjeforening har både under pandemien og etter gjort undersøkelser i befolkningen på fysisk og psykisk helse. Konklusjonen er entydig. Folk opplever seg nå friskere og mindre plaget enn de gjorde i 2021 og 2022.
I 2021 hadde en av fire opplevd skulderplager det siste året. Nå er andelen en av tolv. Flere enn en av tre sa de hadde følt seg sliten i perioder i 2021. I 2022 var andelen mindre enn en av fem, og nå sier kun en av ti det samme. Antall ryggplager er nesten halvert fra 2021, fra 23 til 12 prosent og andelen som har opplevd plager i armer og hender er redusert fra 19 til åtte prosent. Vi har langt færre plager nå, enn da mange satt ved kjøkkenbordet, i stua, ved sengeenden eller i et lite kott.
Nå er nok ikke sosialiseringen på norske arbeidsplasser alene årsaken til at andelen med plager har falt drastisk. Det har også andelen som aldri har hjemmekontor. I 2022 sa en av fire at de aldri hadde hjemmekontor. I dag er andelen økt til flere enn halvparten, 52 prosent. Derfor er det er grunn til å tro at en ny runde med pålagt hjemkontor over tid ville økt antallet med fysiske og psykiske lidelser betydelig.
Vi får håper at det blir lenge til. Men, ledere kan allerede nå bruke resultatene fra undersøkelsene for å utlede flere gode tiltak for virksomhetens HMS-arbeid. Det viktigste er at det ikke er skadelig å kreve at medarbeiderne, som i utgangspunktet nær sagt kan arbeide fra alle steder, skal ha sin primære arbeidsplass i arbeidsgivers lokaler. Det forebygger plager, og et gode for både arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er heller ikke slik at de fleste står fritt til å velge hvor de vil arbeide eller at fast arbeidssted er en ulempe for å tiltrekke seg de beste folkene. I dag er det kun sju prosent av arbeidsstokken, i overkant av 200.000, som har hjemmekontor minimum tre dager i uken. Over halvparten av norske arbeidstakere har aldri hjemmekontor.
Sannsynligvis er det slik at de beste folkene søker seg til miljøer der de kan arbeide tett sammen med andre flinke folk, hver dag. Så kan de heller ta seg en hjemmekontor-dag når det er nødvendig. Enten det er ro for å gjøre oppgaver i omgivelser uten noen forstyrrelser, eller for å kunne få til et raskere legebesøk, fordi det da kan legges midt i arbeidstiden.
Det tredje poenget som kan utledes er at ledere som er tett på sine medarbeidere, har friskere ansatte. Jeg vet at enkelte ledere også skaper syke medarbeidere, men de representerer ikke det store flertallet med dyktige ledere med personalansvar i norske virksomheter. For det er slik at det faktisk er enklere å drive forebyggende arbeid når medarbeiderne er sammen fysisk, enn på Teams. Det er også enklere å oppdage at medarbeidere sliter når lederen ser og snakker med dem i møter, tar lunsjen sammen i kantina eller slår av en prat ved kaffemaskinen.
Bransjeforeningens undersøkelse viste at muskel- og skjelettplager, samt psykiske plager rammet mange. I de siste årene har de også stått for den største andelen av sykemeldinger i Norge. Å få folk tilbake på kontoret kan bidra til å få dem ned. Derfor er det ingen grunn til ikke å ta en ny runde om hvilke retningslinjer virksomheten skal ha for hjemmekontor. Undersøkelsene viser klart hva som er minst plagsomt.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
