Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For de fleste er Norge et godt land å leve i. Men ikke alt er fryd og gammen her heller.

Ta for eksempel alle barna som ikke kan delta i aktiviteter fordi foreldrene ikke har råd til kontingenten. Aktiviteter som de fleste barn kan ta som en selvfølge. Og dette går det an å gjøre noe med. For det nytter ikke å legge all skyld på inflasjonen. Hadde et flertall på Stortinget vært villige til å gjøre noe med fordelingen, så hadde det hjulpet både barn og foreldre som lever i fattigdom.

Den massive ensomheten er det mer vanskelig å gjøre noe med. Dersom du vil besøke folk du kjenner i dag kommer du ofte ikke lenger enn til dørstokken. Det må da gå an å slå av bildene på skjermen når det kommer besøk. Men det gjør det ikke. Man må jo få se favorittprogrammene sine, må du vite.

I fordums tid, før teknologien tok makten, snakket folk med hverandre. Og naboens hjem var ofte som ditt eget. Nå sender man hilsener og meldinger fra nettet, selv om det er noe godt i det også. Det er i det minste bedre enn ingenting.

At Norge er et godt land å leve i sammenlignet med andre, kan man likevel ikke se bort ifra. Det er bare å se til Ukraina og Midtøsten. I Midtøsten har det vært krig så lenge at man føler den alltid har vært der. Og Ukraina vil trolig ikke klare å vinne over Russland, som er tre ganger så stort. Og som har våpen og ressurser som gjør at de kan holde på lenge.til evig tid. I hvert fall så lenge Putin sitter ved makten.

Og han kommer til å sitte der til han ikke makter det lenger, så sant ingen tør å stanse ham. Noe som er høyst tvilsomt.

For de fleste er Norge et godt land å leve i. Men ikke alt er fryd og gammen her heller.

Ta for eksempel alle barna som ikke kan delta i aktiviteter fordi foreldrene ikke har råd til kontingenten. Aktiviteter som de fleste barn kan ta som en selvfølge. Og dette går det an å gjøre noe med. For det nytter ikke å legge all skyld på inflasjonen. Hadde et flertall på Stortinget vært villige til å gjøre noe med fordelingen, så hadde det hjulpet både barn og foreldre som lever i fattigdom.

Den massive ensomheten er det mer vanskelig å gjøre noe med. Dersom du vil besøke folk du kjenner i dag kommer du ofte ikke lenger enn til dørstokken. Det må da gå an å slå av bildene på skjermen når det kommer besøk. Men det gjør det ikke. Man må jo få se favorittprogrammene sine, må du vite.

I fordums tid, før teknologien tok makten, snakket folk med hverandre. Og naboens hjem var ofte som ditt eget. Nå sender man hilsener og meldinger fra nettet, selv om det er noe godt i det også. Det er i det minste bedre enn ingenting.

At Norge er et godt land å leve i sammenlignet med andre, kan man likevel ikke se bort ifra. Det er bare å se til Ukraina og Midtøsten. I Midtøsten har det vært krig så lenge at man føler den alltid har vært der. Og Ukraina vil trolig ikke klare å vinne over Russland, som er tre ganger så stort. Og som har våpen og ressurser som gjør at de kan holde på lenge.til evig tid. I hvert fall så lenge Putin sitter ved makten.

Og han kommer til å sitte der til han ikke makter det lenger, så sant ingen tør å stanse ham. Noe som er høyst tvilsomt.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Bare til dørstokken - Sigurd O. Larsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Bare til dørstokken

9 8
03.01.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For de fleste er Norge et godt land å leve i. Men ikke alt er fryd og gammen her heller.

Ta for eksempel alle barna som ikke kan delta i aktiviteter fordi foreldrene ikke har råd til kontingenten. Aktiviteter som de fleste barn kan ta som en selvfølge. Og dette går det an å gjøre noe med. For det nytter ikke å legge all skyld på inflasjonen. Hadde et flertall på Stortinget vært villige til å gjøre noe med fordelingen, så hadde det hjulpet både barn og foreldre som lever i fattigdom.

Den massive ensomheten er det mer vanskelig å gjøre noe med. Dersom du vil besøke folk du kjenner i dag kommer du ofte ikke lenger enn til dørstokken. Det må da gå an å slå av bildene på skjermen når det kommer........

© Haugesunds Avis


Get it on Google Play