Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den 19 februar 2019 ble en 67 år gammel kvinne drept på Vår Frelsers gravlund i Haugesund. Gjerningsmannen var psykisk syk, med kjent risiko for voldshandlinger. Hendelsen førte til intern gjennomgang i Helse Fonna, straffesak, undersøkelse ved Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjensten (UKOM) og tilsynssak med Haugesund kommune. Tilsynssaken har vært håndtert av Statsforvalteren i Vestland, og er nylig avsluttet. Det er mye å lære av denne saken, også for tilsynsmyndighetene.
Alvorlige hendelser må gjennomgås tidlig, samlet og systematisk
Statsforvalteren I Vestland ble raskt informert om drapet, og vi mottok Helse Fonna sin interne gjennomgang i mai 2019. Da fant vi ikke grunn til videre oppfølging fra vår side. Vi så det slik at loven begrenset spesialisthelsetjenestens mulighet for å utøve tvang, og at tilsyn var et lite tjenlig tiltak etter forholdene. Dette skapte uro, særlig i perioden rundt rettssaken. Omstendighetene ble imidlertid undersøkt av UKOM («Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?», rapport 2021-5).
Etter UKOM sin rapport og vårt nylig avsluttede tilsyn med Haugesund kommune, ser vi at en bredere og mer aktiv tilnærming har vært nødvendig og nyttig. Føringer om redusert bruk av tvang, på et bakteppe av nye oppgaver til kommunene og nedbygging av langtidsplasser i psykiatrien, har satt tjenestene på nye prøver. Men både spesialisthelsetjenesten og kommunen har en lovfestet plikt til samarbeid og felles planlegging.
Samhandling er viktig
Samarbeid om pasienter innen rus og psykiatri er viktig, og særlig hvis det kan være risiko for vold. For denne pasientgruppen kan samhandlingen mellom helseforetak og kommuner være avgjørende, både for pasientens helse og for andres sikkerhet. Det er også nødvendig med god intern samhandling i kommunen når en pasient mottar tjenester fra flere avdelinger og enheter. Vårt tilsyn med Haugesund kommune har pekt på flere forbedringspunkter i så måte.
Som tilsynsmyndighet må vi finne fram til tilsynsmetoder og arbeidsformer for å følge opp lovkravet om samarbeid. Vi må også vurdere helsetjenestenes samhandling med politi og andre aktuelle etater, og planlegging av den samlede hjelpen. Selv om helsetjenestene har streng taushetsplikt, er ikke denne absolutt. Ved fare for liv og helse bør det finnes gode, kjente rutiner og praksis for utveksling av nødvendig informasjon og utarbeidelse av planer.
Det er dessverre grunn til å tro at funnene etter denne hendelsen ikke bare gjelder på Haugalandet, men også i mange andre kommuner og helseforetak. Saken vist oss hvor viktig det er at tilsyn også må gjelde helheten og samarbeidet mellom tjenestene, ikke bare hver enkelt tjeneste. Det har heller ikke vært optimalt at vårt tilsyn med Haugesund kommune kom i gang så lang tid etter at hendelsen skjedde.
Funn må settes inn i en større sammenheng
Når pasienter kan være farlige for andre, må informasjonsflyt og planlegging fungere. Alle hører til i en kommune, og få personer skal ha døgnplass i sikkerhetspsykiatrien på ubestemt tid. Dette skaper utfordringer for kommunene, som skal organisere helheten i tilbudet og planene, men trenger hjelp og støtte fra spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet om pasienter som kan være farlige må være konkret, forpliktende og tilpasset den enkeltes behov og risiko,
Et viktig overordnet spørsmål, er om taushetsplikten blir for strengt praktisert når pasienter er til aktuell fare for andres liv og helse. Et annet viktig spørsmål er også om kommunene har nødvendig kapasitet, kompetanse, egnede boliger og tilstrekkelige lovhjemler for å kunne ta vare på alvorlig psykisk syke pasienter på en god og trygg måte. Som tilsynsmyndighet bør Statsforvalteren kunne stå for en oppdatert og god situasjonsbeskrivelse, og løfte disse spørsmålene frem i offentlig ordskifte.
Lytt til pårørendes stemme
Sist, men kanskje viktigst, har saken vist viktigheten av pårørendes stemme i forbedringsarbeid. En pårørende til den drepte kvinnen har stått på over lang tid for å få gransket det som skjedde. Han har etterlyst videre undersøkelser og forbedringstiltak, og vært en engasjert og kunnskapsrikpådriver.
Dialogen med han har gitt oss økt innsikt og forståelse, både i de konkrete omstendighetene og for saksområdet. Dette tar vi også med oss som en viktig erfaring. Når vi nå har satt punktum for denne tilsynssaken med Haugesund kommune, er det derfor ikke en avslutning, men en innledning til videre arbeid på feltet.
Den 19 februar 2019 ble en 67 år gammel kvinne drept på Vår Frelsers gravlund i Haugesund. Gjerningsmannen var psykisk syk, med kjent risiko for voldshandlinger. Hendelsen førte til intern gjennomgang i Helse Fonna, straffesak, undersøkelse ved Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjensten (UKOM) og tilsynssak med Haugesund kommune. Tilsynssaken har vært håndtert av Statsforvalteren i Vestland, og er nylig avsluttet. Det er mye å lære av denne saken, også for tilsynsmyndighetene.
Statsforvalteren I Vestland ble raskt informert om drapet, og vi mottok Helse Fonna sin interne gjennomgang i mai 2019. Da fant vi ikke grunn til videre oppfølging fra vår side. Vi så det slik at loven begrenset spesialisthelsetjenestens mulighet for å utøve tvang, og at tilsyn var et lite tjenlig tiltak etter forholdene. Dette skapte uro, særlig i perioden rundt rettssaken. Omstendighetene ble imidlertid undersøkt av UKOM («Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?», rapport 2021-5).
Etter UKOM sin rapport og vårt nylig avsluttede tilsyn med Haugesund kommune, ser vi at en bredere og mer aktiv tilnærming har vært nødvendig og nyttig. Føringer om redusert bruk av tvang, på et bakteppe av nye oppgaver til kommunene og nedbygging av langtidsplasser i psykiatrien, har satt tjenestene på nye prøver. Men både spesialisthelsetjenesten og kommunen har en lovfestet plikt til samarbeid og felles planlegging.
Samarbeid om pasienter innen rus og psykiatri er viktig, og særlig hvis det kan være risiko for vold. For denne pasientgruppen kan samhandlingen mellom helseforetak og kommuner være avgjørende, både for pasientens helse og for andres sikkerhet. Det er også nødvendig med god intern samhandling i kommunen når en pasient mottar tjenester fra flere avdelinger og enheter. Vårt tilsyn med Haugesund kommune har pekt på flere forbedringspunkter i så måte.
Som tilsynsmyndighet må vi finne fram til tilsynsmetoder og arbeidsformer for å følge opp lovkravet om samarbeid. Vi må også vurdere helsetjenestenes samhandling med politi og andre aktuelle etater, og planlegging av den samlede hjelpen. Selv om helsetjenestene har streng taushetsplikt, er ikke denne absolutt. Ved fare for liv og helse bør det finnes gode, kjente rutiner og praksis for utveksling av nødvendig informasjon og utarbeidelse av planer.
Det er dessverre grunn til å tro at funnene etter denne hendelsen ikke bare gjelder på Haugalandet, men også i mange andre kommuner og helseforetak. Saken vist oss hvor viktig det er at tilsyn også må gjelde helheten og samarbeidet mellom tjenestene, ikke bare hver enkelt tjeneste. Det har heller ikke vært optimalt at vårt tilsyn med Haugesund kommune kom i gang så lang tid etter at hendelsen skjedde.
Funn må settes inn i en større sammenheng
Når pasienter kan være farlige for andre, må informasjonsflyt og planlegging fungere. Alle hører til i en kommune, og få personer skal ha døgnplass i sikkerhetspsykiatrien på ubestemt tid. Dette skaper utfordringer for kommunene, som skal organisere helheten i tilbudet og planene, men trenger hjelp og støtte fra spesialisthelsetjenesten. Samarbeidet om pasienter som kan være farlige må være konkret, forpliktende og tilpasset den enkeltes behov og risiko,
Et viktig overordnet spørsmål, er om taushetsplikten blir for strengt praktisert når pasienter er til aktuell fare for andres liv og helse. Et annet viktig spørsmål er også om kommunene har nødvendig kapasitet, kompetanse, egnede boliger og tilstrekkelige lovhjemler for å kunne ta vare på alvorlig psykisk syke pasienter på en god og trygg måte. Som tilsynsmyndighet bør Statsforvalteren kunne stå for en oppdatert og god situasjonsbeskrivelse, og løfte disse spørsmålene frem i offentlig ordskifte.
Sist, men kanskje viktigst, har saken vist viktigheten av pårørendes stemme i forbedringsarbeid. En pårørende til den drepte kvinnen har stått på over lang tid for å få gransket det som skjedde. Han har etterlyst videre undersøkelser og forbedringstiltak, og vært en engasjert og kunnskapsrikpådriver.
Dialogen med han har gitt oss økt innsikt og forståelse, både i de konkrete omstendighetene og for saksområdet. Dette tar vi også med oss som en viktig erfaring. Når vi nå har satt punktum for denne tilsynssaken med Haugesund kommune, er det derfor ikke en avslutning, men en innledning til videre arbeid på feltet.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
