Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Terrorrettssaken etter skytinga under Pride i 2022 starter tirsdag. Jeg husker fortsatt nyhetsvarselene fra VG på mobilen min morgenen etter. «Fy faen», tenkte jeg. Og så kom gråten. Det var ikke jeg som dansa og hadde verdens beste kveld før skuddene falt, men hvilken rolle spiller vel det? Vi er alle mennesker.
Som mor til to har jobben for lengst startet. For dem har det ingenting å si at venninna har to mammaer, og sønnen min synes det fineste plagget i verden akkurat nå er den sjokkrosa tyllkjolen til storesøster med My little pony på. Dette er spørsmålene med de enkle svarene. Men hva skal svaret være når spørsmålet blir «Hvor kommer alt dette hatet fra?» og «Hvordan hindrer vi at dette skjer igjen?»? Eller «Mamma, hvorfor gjorde dere ikke mer?».
Ni overlevde. To ble drept av skuddene mot utestedene London pub og Per på hjørnet under pride-feiringen i Oslo, skriver NRK. Til sammen er det 266 fornærmede i saken, skriver TV2.
Vi vet foreløpig lite om hvordan det går med de 266 personene i dag.
Jeg har dekket Kongsberg Pride for Laagendalsposten to ganger. Noe av det som har rørt meg begge gangene er nødetatenes biler som er diskret og samtidig strategisk plassert for å hindre at det verste av det verste skal skje. Som for å si «Vi passer på dere». Samtidig er det en ekkel påminnelse om at noe kan skje, bare fordi vi går der og feirer kjærlighet og mangfold.
For oss som ikke var i Oslo blir jobben å ta vare på de som var. Sende en melding til noen som kanskje synes det er litt ekstra vanskelig å være seg selv akkurat nå, eller støtte en kompis som får høre at han er «litt for mye homo» eller kanskje «litt feil homo». For mange vil rettssaken bringe tilbake vonde minner og traumer. Nå hviler det et ekstra ansvar på oss som er så heldige at vi kan leie kjæresten vår på Stortorvet uten å tenke på om vi orker et eventuelt blikk den dagen, og på oss som ikke trenger vurdere om vi skal la «oss selv» ligge igjen i klesskapet i dag også.
Det er nå vi skal ta til kommentarfeltet, og i familiemiddagen si imot onkel Kåre selv om det er skikkelig ubehagelig. Det er nå, igjen og igjen, vi skal vise at ord som mangfold og inkludering ikke bare er ord.
Dette er VÅR kamp!
Og resten må vi stole på at rettssystemet tar seg av.
Terrorrettssaken etter skytinga under Pride i 2022 starter tirsdag. Jeg husker fortsatt nyhetsvarselene fra VG på mobilen min morgenen etter. «Fy faen», tenkte jeg. Og så kom gråten. Det var ikke jeg som dansa og hadde verdens beste kveld før skuddene falt, men hvilken rolle spiller vel det? Vi er alle mennesker.
Som mor til to har jobben for lengst startet. For dem har det ingenting å si at venninna har to mammaer, og sønnen min synes det fineste plagget i verden akkurat nå er den sjokkrosa tyllkjolen til storesøster med My little pony på. Dette er spørsmålene med de enkle svarene. Men hva skal svaret være når spørsmålet blir «Hvor kommer alt dette hatet fra?» og «Hvordan hindrer vi at dette skjer igjen?»? Eller «Mamma, hvorfor gjorde dere ikke mer?».
Ni overlevde. To ble drept av skuddene mot utestedene London pub og Per på hjørnet under pride-feiringen i Oslo, skriver NRK. Til sammen er det 266 fornærmede i saken, skriver TV2.
Vi vet foreløpig lite om hvordan det går med de 266 personene i dag.
Jeg har dekket Kongsberg Pride for Laagendalsposten to ganger. Noe av det som har rørt meg begge gangene er nødetatenes biler som er diskret og samtidig strategisk plassert for å hindre at det verste av det verste skal skje. Som for å si «Vi passer på dere». Samtidig er det en ekkel påminnelse om at noe kan skje, bare fordi vi går der og feirer kjærlighet og mangfold.
For oss som ikke var i Oslo blir jobben å ta vare på de som var. Sende en melding til noen som kanskje synes det er litt ekstra vanskelig å være seg selv akkurat nå, eller støtte en kompis som får høre at han er «litt for mye homo» eller kanskje «litt feil homo». For mange vil rettssaken bringe tilbake vonde minner og traumer. Nå hviler det et ekstra ansvar på oss som er så heldige at vi kan leie kjæresten vår på Stortorvet uten å tenke på om vi orker et eventuelt blikk den dagen, og på oss som ikke trenger vurdere om vi skal la «oss selv» ligge igjen i klesskapet i dag også.
Det er nå vi skal ta til kommentarfeltet, og i familiemiddagen si imot onkel Kåre selv om det er skikkelig ubehagelig. Det er nå, igjen og igjen, vi skal vise at ord som mangfold og inkludering ikke bare er ord.
Dette er VÅR kamp!
Og resten må vi stole på at rettssystemet tar seg av.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Hva skal svaret være når spørsmålet blir «Mamma, hvorfor gjorde dere ikke noe?»
13
0
12.03.2024
Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Terrorrettssaken etter skytinga under Pride i 2022 starter tirsdag. Jeg husker fortsatt nyhetsvarselene fra VG på mobilen min morgenen etter. «Fy faen», tenkte jeg. Og så kom gråten. Det var ikke jeg som dansa og hadde verdens beste kveld før skuddene falt, men hvilken rolle spiller vel det? Vi er alle mennesker.
Som mor til to har jobben for lengst startet. For dem har det ingenting å si at venninna har to mammaer, og sønnen min synes det fineste plagget i verden akkurat nå er den sjokkrosa tyllkjolen til storesøster med My little pony på. Dette er spørsmålene med de enkle svarene. Men hva skal svaret være når spørsmålet blir «Hvor kommer alt dette hatet fra?» og «Hvordan hindrer vi at dette skjer igjen?»? Eller «Mamma, hvorfor gjorde dere ikke mer?».
Ni overlevde. To ble drept av skuddene mot utestedene London pub og Per på hjørnet under pride-feiringen i Oslo, skriver NRK. Til sammen er det 266 fornærmede i saken, skriver TV2.
Vi vet foreløpig lite om hvordan det går med de 266 personene i dag.
Jeg har dekket Kongsberg Pride........
© Laagendalsposten
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
