Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rasistiske uttrykk er så utbredt at rasismen nærmest er normalisert i mange skolemiljøer. Voksne må ta mer ansvar, og bidra til å bekjempe rasismen i lokalsamfunnet.

I anledning rapporten «Rasisme er overalt» har Redd Barna snakket med barn og ungdom over hele landet. Det barna forteller viser hvor viktig det er å snakke om rasisme, uavhengig av i hvilken arena du møter barn. For barn ønsker både kunnskap om temaet, og at voksne aktivt tar tak i rasistiske ord og handlinger.

Barn forteller at de opplever rasisme på alle arenaer de befinner seg. De første opplevelsene har ofte vært i tidlig barneskolealder, eller til og med i barnehagealder. Mye av disse opplevelsene skjer særlig gjennom språk, men også gjennom handling eller i subtile former som blikking, utestengning og liknende. Barn og ungdom utsetter hverandre for rasisme, men de får det også fra voksne, på skolen, i nærmiljøet, på idrettsarenaen og i digitale former – i lokalsamfunn i hele landet.

Flere steder er N-ordet og andre rasistiske uttrykk så utbredt både på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående opplæring, at rasistisk språk nærmest blir normalisert.

Sosiale medier, internett, musikk og gaming er noen av årsakene til at rasisme gjenspeiles i så stor grad i barn og unges språk. Rasistiske ord og kommentarer er dagligdags i sosiale medier eller når barn og ungdom spiller nettbaserte spill sammen. I tillegg påvirkes de av venner, eldre elever og nære relasjoner, som familiemedlemmer.

Barn som opplever rasisme blir sterkt preget av det. De kan føle seg alene og kjenne på utenforskap. Vedvarende redsel kan føre til at de ikke tør å gå ut, gå på skolen eller å rekke opp hånda i klasserommet. De kan kjenne på stress, tristhet, angst og kvalme, og de forteller at rasismen kan gå utover selvbildet og selvfølelsen.

Mange har erfart at voksne håndterer rasisme på en dårlig måte. Det kan innebære at de overser eller ikke får med seg det som skjer, og bagatelliserer barnas opplevelser. Barn melder også om at de kan oppleve fordomsfulle holdninger fra voksne, og bli møtt med forskjellsbehandling og lavere forventninger.

Selv om det kan være vanskelig å identifisere og oppdage at noen utsettes for rasisme i lokalsamfunnet, er det viktig at barna møter trygge og tydelige voksne som reagerer når det trengs. Voksne som viser nulltoleranse mot rasistisk oppførsel og rasistisk språkbruk er med på å skape tryggere oppvekstmiljøer der det er mindre rom for at rasisme skjer.

Barna vi har snakket med har engasjert seg veldig i ønsket om å få en skole og et samfunn fritt for rasisme, der alle barn og unge kan delta uten å bli utsatt for utestenging fra fellesskapet eller nedsettende og hatefulle ytringer.

Deres viktigste budskap til voksne er:

Vis nulltoleranse mot rasisme! Grip aktivt inn for å stoppe rasisme, og støtt barn og ungdom som blir utsatt for det. Husk å ivareta barnet i etterkant av hendelsen. Vær en god rollemodell, og en støtte for alle barn.

Rasistiske uttrykk er så utbredt at rasismen nærmest er normalisert i mange skolemiljøer. Voksne må ta mer ansvar, og bidra til å bekjempe rasismen i lokalsamfunnet.

I anledning rapporten «Rasisme er overalt» har Redd Barna snakket med barn og ungdom over hele landet. Det barna forteller viser hvor viktig det er å snakke om rasisme, uavhengig av i hvilken arena du møter barn. For barn ønsker både kunnskap om temaet, og at voksne aktivt tar tak i rasistiske ord og handlinger.

Barn forteller at de opplever rasisme på alle arenaer de befinner seg. De første opplevelsene har ofte vært i tidlig barneskolealder, eller til og med i barnehagealder. Mye av disse opplevelsene skjer særlig gjennom språk, men også gjennom handling eller i subtile former som blikking, utestengning og liknende. Barn og ungdom utsetter hverandre for rasisme, men de får det også fra voksne, på skolen, i nærmiljøet, på idrettsarenaen og i digitale former – i lokalsamfunn i hele landet.

Flere steder er N-ordet og andre rasistiske uttrykk så utbredt både på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående opplæring, at rasistisk språk nærmest blir normalisert.

Sosiale medier, internett, musikk og gaming er noen av årsakene til at rasisme gjenspeiles i så stor grad i barn og unges språk. Rasistiske ord og kommentarer er dagligdags i sosiale medier eller når barn og ungdom spiller nettbaserte spill sammen. I tillegg påvirkes de av venner, eldre elever og nære relasjoner, som familiemedlemmer.

Barn som opplever rasisme blir sterkt preget av det. De kan føle seg alene og kjenne på utenforskap. Vedvarende redsel kan føre til at de ikke tør å gå ut, gå på skolen eller å rekke opp hånda i klasserommet. De kan kjenne på stress, tristhet, angst og kvalme, og de forteller at rasismen kan gå utover selvbildet og selvfølelsen.

Mange har erfart at voksne håndterer rasisme på en dårlig måte. Det kan innebære at de overser eller ikke får med seg det som skjer, og bagatelliserer barnas opplevelser. Barn melder også om at de kan oppleve fordomsfulle holdninger fra voksne, og bli møtt med forskjellsbehandling og lavere forventninger.

Selv om det kan være vanskelig å identifisere og oppdage at noen utsettes for rasisme i lokalsamfunnet, er det viktig at barna møter trygge og tydelige voksne som reagerer når det trengs. Voksne som viser nulltoleranse mot rasistisk oppførsel og rasistisk språkbruk er med på å skape tryggere oppvekstmiljøer der det er mindre rom for at rasisme skjer.

Barna vi har snakket med har engasjert seg veldig i ønsket om å få en skole og et samfunn fritt for rasisme, der alle barn og unge kan delta uten å bli utsatt for utestenging fra fellesskapet eller nedsettende og hatefulle ytringer.

Deres viktigste budskap til voksne er:

Vis nulltoleranse mot rasisme! Grip aktivt inn for å stoppe rasisme, og støtt barn og ungdom som blir utsatt for det. Husk å ivareta barnet i etterkant av hendelsen. Vær en god rollemodell, og en støtte for alle barn.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Vis nulltoleranse mot rasisme - Anne Elin Kleva
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Vis nulltoleranse mot rasisme

12 0
20.03.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rasistiske uttrykk er så utbredt at rasismen nærmest er normalisert i mange skolemiljøer. Voksne må ta mer ansvar, og bidra til å bekjempe rasismen i lokalsamfunnet.

I anledning rapporten «Rasisme er overalt» har Redd Barna snakket med barn og ungdom over hele landet. Det barna forteller viser hvor viktig det er å snakke om rasisme, uavhengig av i hvilken arena du møter barn. For barn ønsker både kunnskap om temaet, og at voksne aktivt tar tak i rasistiske ord og handlinger.

Barn forteller at de opplever rasisme på alle arenaer de befinner seg. De første opplevelsene har ofte vært i tidlig barneskolealder, eller til og med i barnehagealder. Mye av disse opplevelsene skjer særlig gjennom språk, men også gjennom handling eller i subtile former som blikking, utestengning og liknende. Barn og ungdom utsetter hverandre for rasisme, men de får det også fra voksne, på skolen, i nærmiljøet, på idrettsarenaen og i digitale former – i lokalsamfunn i hele landet.

Flere steder er N-ordet og andre rasistiske uttrykk så utbredt både på barneskolen, ungdomsskolen og i videregående opplæring, at rasistisk språk nærmest blir normalisert.

Sosiale medier, internett, musikk og gaming er noen av årsakene til at rasisme gjenspeiles i så stor grad i barn og unges språk. Rasistiske ord og kommentarer er dagligdags i sosiale medier eller når barn og ungdom spiller nettbaserte spill sammen. I........

© Moss Avis


Get it on Google Play