Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
La oss ha det klinkende klart: Oppdraget til Statens vegvesen SVV er å få fram trafikken på billigste og raskeste måte. Verken mer eller mindre. For SVV og tilliggende myndigheter er det da i realiteten av liten eller ingen betydning hvilke konsekvenser et utbyggingsprosjekt får for livskvaliteten for innbyggerne i Moss.
Vi har allerede sett slike holdninger greit demonstrert ved utbyggingen av jernbanen. Her ble en hel bydel av til dels stor historisk verdi ofret på framkommelighetens alter, etter at knallhardt løp i Bane NOR-regi. Toget skulle fram, uavhengig av ringvirkningene for byens innbyggere.
De eneste som bryr seg om hvordan innbyggerne i Moss har det, er faktisk innbyggerne i Moss – og forhåpentligvis også deres folkevalgte politikere.
Vi står nå overfor to store utfordringer: kanalen og fergen. Hva gjelder kanalen, foreligger det et forslag om å fylle den igjen «midlertidig». Dette er et forslag som ikke tar hensyn til at kanalen er en vesentlig del, kanskje den aller viktigste delen, av byens identitet. For ikke å begynne å snakke om natur og miljø. Her er noen nødt til å gå på barrikadene. Til det har vi som sagt våre lokale politikere. For sentrale myndigheter er det uinteressant om byen får et banesår. De har ikke en gang våget å gjenåpne for firefelts trafikk, noe som enkelt kunne vært gjort med en regulering av den sporadiske tungtrafikken. Ja, selv et webcam som kunne fortelle oss når det er kø i Helgerødgata har det vært umulig å få til. Det er nesten så vi må hente fram Asbjørnsen og Moes eventyr for å finne like gode historier.
For fergeleiet holder det med en titt på kartet for å oppdage den eneste fornuftige løsningen: En fergeterminal ved Feste, nord for Revlingen. Her vil traseen opp til E6 være forholdsvis uproblematisk, mens adkomst via en Kleberget-tunnel vil ha en prislapp som er politisk helt uakseptabel. Men her stanger vi mot lokale pressgrupper. Nærmere bestemt noen aktivister i Rygge, som viser til at dette er et kulturlandskap. Men hva er et kulturlandskap? Det er et menneskeskapt landskap. Og ifølge Veteranarkitektene er Moss by et kulturlandskap i vel så stor grad. Lokalpolitikernes uforståelige aksept av Rygge-folkets obstruksjon vil etter all sannsynlighet føre til at den nåværende traseen blir utvidet til motorveistandard, og dermed rasere store deler av sentrum, for å spare noen trær og noen jorder og noen få hus. Her er vi nødt til å tenke utenfor boksen. Vi kan ikke la en liten gruppe med særinteresser få lov til å ødelegge videreutviklingen av Moss som et sted der folk faktisk ønsker å bo.
Til slutt: Det er ganske begredelig å tenke på at hvis Moss hadde ligget ved Nordfjord eller Varangerfjorden, så hadde vi for lenge siden hatt en høy og flott bro fra Kransen til Gimle, med full seilingsfrihet for alle slags båter i kanalen. Og fergeleiet hadde for lenge siden vært flyttet ut av byen og nedover på Festelandet. Men vi befinner oss dessverre verken på Vestland eller i Nord-Norge.
Og helt til slutt: Kanskje det hadde vært en tanke med sivil ulydighet? Hadde Moss ligget i Frankrike, hadde «noen» tilfeldigvis plassert en ti tonns trailer på tvers av veien fra fergeleiet, med punkterte dekk og en havarert motor. Med flere dagers trafikkaos som resultat. Da ville vi kommet i alle nyhetskanaler. Og det er som kjent mediene som styrer våre rikspolitikere, så da ville vi kanskje fått såpass med oppmerksomhet at noen ville ta tak i saken. Men vi befinner oss dessverre heller ikke i Frankrike.
La oss ha det klinkende klart: Oppdraget til Statens vegvesen SVV er å få fram trafikken på billigste og raskeste måte. Verken mer eller mindre. For SVV og tilliggende myndigheter er det da i realiteten av liten eller ingen betydning hvilke konsekvenser et utbyggingsprosjekt får for livskvaliteten for innbyggerne i Moss.
Vi har allerede sett slike holdninger greit demonstrert ved utbyggingen av jernbanen. Her ble en hel bydel av til dels stor historisk verdi ofret på framkommelighetens alter, etter at knallhardt løp i Bane NOR-regi. Toget skulle fram, uavhengig av ringvirkningene for byens innbyggere.
De eneste som bryr seg om hvordan innbyggerne i Moss har det, er faktisk innbyggerne i Moss – og forhåpentligvis også deres folkevalgte politikere.
Vi står nå overfor to store utfordringer: kanalen og fergen. Hva gjelder kanalen, foreligger det et forslag om å fylle den igjen «midlertidig». Dette er et forslag som ikke tar hensyn til at kanalen er en vesentlig del, kanskje den aller viktigste delen, av byens identitet. For ikke å begynne å snakke om natur og miljø. Her er noen nødt til å gå på barrikadene. Til det har vi som sagt våre lokale politikere. For sentrale myndigheter er det uinteressant om byen får et banesår. De har ikke en gang våget å gjenåpne for firefelts trafikk, noe som enkelt kunne vært gjort med en regulering av den sporadiske tungtrafikken. Ja, selv et webcam som kunne fortelle oss når det er kø i Helgerødgata har det vært umulig å få til. Det er nesten så vi må hente fram Asbjørnsen og Moes eventyr for å finne like gode historier.
For fergeleiet holder det med en titt på kartet for å oppdage den eneste fornuftige løsningen: En fergeterminal ved Feste, nord for Revlingen. Her vil traseen opp til E6 være forholdsvis uproblematisk, mens adkomst via en Kleberget-tunnel vil ha en prislapp som er politisk helt uakseptabel. Men her stanger vi mot lokale pressgrupper. Nærmere bestemt noen aktivister i Rygge, som viser til at dette er et kulturlandskap. Men hva er et kulturlandskap? Det er et menneskeskapt landskap. Og ifølge Veteranarkitektene er Moss by et kulturlandskap i vel så stor grad. Lokalpolitikernes uforståelige aksept av Rygge-folkets obstruksjon vil etter all sannsynlighet føre til at den nåværende traseen blir utvidet til motorveistandard, og dermed rasere store deler av sentrum, for å spare noen trær og noen jorder og noen få hus. Her er vi nødt til å tenke utenfor boksen. Vi kan ikke la en liten gruppe med særinteresser få lov til å ødelegge videreutviklingen av Moss som et sted der folk faktisk ønsker å bo.
Til slutt: Det er ganske begredelig å tenke på at hvis Moss hadde ligget ved Nordfjord eller Varangerfjorden, så hadde vi for lenge siden hatt en høy og flott bro fra Kransen til Gimle, med full seilingsfrihet for alle slags båter i kanalen. Og fergeleiet hadde for lenge siden vært flyttet ut av byen og nedover på Festelandet. Men vi befinner oss dessverre verken på Vestland eller i Nord-Norge.
Og helt til slutt: Kanskje det hadde vært en tanke med sivil ulydighet? Hadde Moss ligget i Frankrike, hadde «noen» tilfeldigvis plassert en ti tonns trailer på tvers av veien fra fergeleiet, med punkterte dekk og en havarert motor. Med flere dagers trafikkaos som resultat. Da ville vi kommet i alle nyhetskanaler. Og det er som kjent mediene som styrer våre rikspolitikere, så da ville vi kanskje fått såpass med oppmerksomhet at noen ville ta tak i saken. Men vi befinner oss dessverre heller ikke i Frankrike.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Ferger og broer til besvær
11
0
05.02.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
La oss ha det klinkende klart: Oppdraget til Statens vegvesen SVV er å få fram trafikken på billigste og raskeste måte. Verken mer eller mindre. For SVV og tilliggende myndigheter er det da i realiteten av liten eller ingen betydning hvilke konsekvenser et utbyggingsprosjekt får for livskvaliteten for innbyggerne i Moss.
Vi har allerede sett slike holdninger greit demonstrert ved utbyggingen av jernbanen. Her ble en hel bydel av til dels stor historisk verdi ofret på framkommelighetens alter, etter at knallhardt løp i Bane NOR-regi. Toget skulle fram, uavhengig av ringvirkningene for byens innbyggere.
De eneste som bryr seg om hvordan innbyggerne i Moss har det, er faktisk innbyggerne i Moss – og forhåpentligvis også deres folkevalgte politikere.
Vi står nå overfor to store utfordringer: kanalen og fergen. Hva gjelder kanalen, foreligger det et forslag om å fylle den igjen «midlertidig». Dette er et forslag som ikke tar hensyn til at kanalen er en vesentlig del, kanskje den aller viktigste delen, av byens identitet. For ikke å begynne å snakke om natur og miljø. Her er noen nødt til å gå på barrikadene. Til det har vi som sagt våre lokale politikere. For sentrale myndigheter er det uinteressant om byen får et banesår. De har ikke en gang våget å gjenåpne for firefelts trafikk, noe som enkelt kunne vært gjort med en regulering av den sporadiske tungtrafikken. Ja, selv et webcam som kunne fortelle oss når det er kø i Helgerødgata har det vært umulig å få til. Det er nesten så vi må hente fram Asbjørnsen og Moes eventyr for å finne like gode historier.
For fergeleiet holder det med en titt på kartet for å oppdage den eneste........
© Moss Avis
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
