Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På den internasjonale kvinnedagen kaster vi lys over 8. mars. Dagen har utviklet seg fra fokus på demonstrasjoner og kamprop til en global markeringsdag for å feire fremskritt, men også for å påpeke gjenstående utfordringer. Med dagens tempo vil vi være likestilte om 134 år, hevder FNs generalsekretær Antonio Guterres.
Norge errangert som et av verdens mest likestilte land takket være politiske tiltak, en sterk velferdsstat og en lang historiekamp for kvinners rettigheter. Likevel er kvinner underrepresentert i topplederstillinger i næringslivet og i styreverv til børsnoterte selskap. Selv om lønnsgapet er blitt mindre mellom kvinner og menn, eksisterer det fortsatt, selv om vi kontrollerer for variabler som yrke, sektor, arbeidstid og alder. Stereotypiske forestillinger om kjønn og kjønnsroller er fortsatt til stede i samfunnet og påvirker enkeltindividets valg av utdanning og yrke. Flest kvinner jobber i offentlig sektor, mens flest menn jobber i privat sektor.
Kvinnehelse og vold i nære relasjoner er fortsatt to alvorlige utfordringer i Norge. Det forskes altfor lite på kvinnehelse og spesifikke kvinne-helseplager som f.eks. endometriose. Vold i nære relasjoner og æresdrap er komplekse temaer som sterkt berører og hemmer kvinners liv. Dette gjelder spesielt i et globalt perspektiv, men media har også dokumentert at det forekommer i vårt eget land, i eget nærmiljø. Disse problemer er dypt forankret i sosiale, kulturelle og økonomiske strukturer som undertrykker kvinner og jenter. Æresdrap refererer til mord på et familiemedlem, oftest kvinner og jenter, som blir drept av sine egne slektninger for å ha bragt skam eller vanære over familien. Æresdrap er en ekstrem manifestasjon av kjønnsbasert vold og er forbudt i de fleste land, men opprettholdes likevel i noen kulturer. Vold i nære relasjoner er også en form for kjønnsbasert vold som finner sted i private relasjoner og omfatter både fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold. Flest kvinner er ofre for denne type vold, og den utføres ofte av en mannlig partner eller eks-partner. Etter FN-høringer har norske myndigheter over flere år fått korrigeringer når det gjelder vold mot kvinner i nære relasjoner.
Jenter og kvinneropplever grov kjønnsbasert vold i krig og konflikt, uten at det straffeforfølges. Krigen i Ukraina er intet unntak. Hvert år blir flere hundre tusen kvinner drept, kun fordi de er kvinner. Femisid er den mest ekstreme formen for vold mot kvinner og et alvorlig brudd på menneskerettighetene.
Rapporter/indekserfra Global Gender Gap Report fra World Economic Forum viser at det er store forskjeller i likestillingsfremgang mellom ulike regioner og land. Land som ofte havner nederst på disse listene, ligger i deler av Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Asia. Kvinner har begrenset tilgang til utdanning og arbeidsliv (er økonomisk uselvstendige), har lav/ingen politisk representasjon, lovgivningen diskriminerer kvinner, og det er høy forekomst av kjønnsbasert vold og mange barneekteskap.
Bærekraftig tilnærming må omfatte tre pilarer; sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. FNs bærekraftsmål nr. 5 Likestilling mellom kjønnene, understreker hvordan kvinner og jenters stiling skal styrkes i samfunnet. Mål nr. 5 inkluderer også hvordan man skal avskaffe diskriminering, trakassering, seksuell vold, barneekteskap og menneskehandel. Noen har sikkert fått med seg hvordan ugandiske kvinner i dag «utdannes» til arbeidskraft for rike folk i Saudi Arabia. De forlater familie og barn i hjemlandet i håp om frihet og egne inntekter. Mange blir isteden utbyttet og ofte mishandlet til døde.
Studier fra McKinsey viser at kjønnslikestilte selskaper har høyere avkastning og bedre lønnsomhet enn selskaper med skjev kjønnsfordeling. Ved å inkludere kvinnelige ledere i styret øker lønnsomheten med opptil 15%. Enkelte banker har forstått dette og heier på kvinnelige gründere.
Likestilling handler om like rettigheter og like muligheter. Uten kvinners deltagelse i arbeidsmarkedet mister samfunnet arbeidskraft, skatteinntekter og verdifull kjøpekraft. Likestilling handler ikke bare om kvinners rettigheter, den gir også en stor samfunnsøkonomisk gevinst som øker landets BNP. Den norske modellen er utenkelig uten likestilling og kvinners deltagelse i arbeidslivet. Dette er påpekt i global sammenheng både av tidligere statsminister Jens Stoltenberg og nåværende statsminister Jonas Gahr Støre: norske kvinners yrkesdeltagelse øker Norges BNP mer enn olje og laks.
Jenter ogkvinner er endringsagenter for bærekraftige samfunn (FNs bærekraftsmål nr. 11). Norge har lang erfaring med FNs sikkerhetsresolusjon 1325 «Kvinner, fred og sikkerhet». Kvinner er særlig viktige som beslutningstagere. Det kan dokumenteres at kvinner som deltar i fredsprosesser, fremforhandler mer bærekraftige løsninger enn menn alene. Men selv om kvinner skaper fred, er det menn som underskriver avtaler. Har selv vært på møte i UD som medlem i Forum 1325, Norge og hørt dette. FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, understreker at patriarkatet beskytter ikke kvinner, men diskriminerer og utnytter dem. Jenter i enkelte land byttes mot kveg og selges til seksuelt slaveri for noen få dollar.
Salg av egne døtre til bordeller e.l. skyldes også fattigdom. Fattigdom kan redusereshvis kvinner får utdannelse, arbeid og egne inntekter. Kvinner i politikken kan forandre politiske beslutninger og fremme overgang til humane samfunn. Fattige mennesker vil også iflg. Verdensbanken bli sett og hørt – de ønsker «empowerment, not charity».
Fredsprisen 2023ble tildelt iranske Narges Mohammadi. Den ble mottatt av hennes to tvillinger på 17 år fordi hun selv sitter fengslet i Iran. Hun er en menneskerettsaktivist som kjemper mot undertrykking av kvinner i eget land og for menneskerettigheter/frihet for alle. En utrolig modig kvinne!
Dessverre blir det færre demokratiske land i verden. Daglig skjer det grusomme menneskerettighetsbrudd. Vi må samle oss i solidaritet og stå opp for kvinner for å øke bevisstheten om de vedvarende globale ulikheter som jenter og kvinner møter i hverdagen. Kom derfor og hør Sarah Gaulin på Verket Scene 8. mars. Hun vil snakke om kvinners situasjon i Iran. «Kvinne – liv – frihet!»
På den internasjonale kvinnedagen kaster vi lys over 8. mars. Dagen har utviklet seg fra fokus på demonstrasjoner og kamprop til en global markeringsdag for å feire fremskritt, men også for å påpeke gjenstående utfordringer. Med dagens tempo vil vi være likestilte om 134 år, hevder FNs generalsekretær Antonio Guterres.
Norge errangert som et av verdens mest likestilte land takket være politiske tiltak, en sterk velferdsstat og en lang historiekamp for kvinners rettigheter. Likevel er kvinner underrepresentert i topplederstillinger i næringslivet og i styreverv til børsnoterte selskap. Selv om lønnsgapet er blitt mindre mellom kvinner og menn, eksisterer det fortsatt, selv om vi kontrollerer for variabler som yrke, sektor, arbeidstid og alder. Stereotypiske forestillinger om kjønn og kjønnsroller er fortsatt til stede i samfunnet og påvirker enkeltindividets valg av utdanning og yrke. Flest kvinner jobber i offentlig sektor, mens flest menn jobber i privat sektor.
Kvinnehelse og vold i nære relasjoner er fortsatt to alvorlige utfordringer i Norge. Det forskes altfor lite på kvinnehelse og spesifikke kvinne-helseplager som f.eks. endometriose. Vold i nære relasjoner og æresdrap er komplekse temaer som sterkt berører og hemmer kvinners liv. Dette gjelder spesielt i et globalt perspektiv, men media har også dokumentert at det forekommer i vårt eget land, i eget nærmiljø. Disse problemer er dypt forankret i sosiale, kulturelle og økonomiske strukturer som undertrykker kvinner og jenter. Æresdrap refererer til mord på et familiemedlem, oftest kvinner og jenter, som blir drept av sine egne slektninger for å ha bragt skam eller vanære over familien. Æresdrap er en ekstrem manifestasjon av kjønnsbasert vold og er forbudt i de fleste land, men opprettholdes likevel i noen kulturer. Vold i nære relasjoner er også en form for kjønnsbasert vold som finner sted i private relasjoner og omfatter både fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold. Flest kvinner er ofre for denne type vold, og den utføres ofte av en mannlig partner eller eks-partner. Etter FN-høringer har norske myndigheter over flere år fått korrigeringer når det gjelder vold mot kvinner i nære relasjoner.
Jenter og kvinneropplever grov kjønnsbasert vold i krig og konflikt, uten at det straffeforfølges. Krigen i Ukraina er intet unntak. Hvert år blir flere hundre tusen kvinner drept, kun fordi de er kvinner. Femisid er den mest ekstreme formen for vold mot kvinner og et alvorlig brudd på menneskerettighetene.
Rapporter/indekserfra Global Gender Gap Report fra World Economic Forum viser at det er store forskjeller i likestillingsfremgang mellom ulike regioner og land. Land som ofte havner nederst på disse listene, ligger i deler av Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Asia. Kvinner har begrenset tilgang til utdanning og arbeidsliv (er økonomisk uselvstendige), har lav/ingen politisk representasjon, lovgivningen diskriminerer kvinner, og det er høy forekomst av kjønnsbasert vold og mange barneekteskap.
Bærekraftig tilnærming må omfatte tre pilarer; sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. FNs bærekraftsmål nr. 5 Likestilling mellom kjønnene, understreker hvordan kvinner og jenters stiling skal styrkes i samfunnet. Mål nr. 5 inkluderer også hvordan man skal avskaffe diskriminering, trakassering, seksuell vold, barneekteskap og menneskehandel. Noen har sikkert fått med seg hvordan ugandiske kvinner i dag «utdannes» til arbeidskraft for rike folk i Saudi Arabia. De forlater familie og barn i hjemlandet i håp om frihet og egne inntekter. Mange blir isteden utbyttet og ofte mishandlet til døde.
Studier fra McKinsey viser at kjønnslikestilte selskaper har høyere avkastning og bedre lønnsomhet enn selskaper med skjev kjønnsfordeling. Ved å inkludere kvinnelige ledere i styret øker lønnsomheten med opptil 15%. Enkelte banker har forstått dette og heier på kvinnelige gründere.
Likestilling handler om like rettigheter og like muligheter. Uten kvinners deltagelse i arbeidsmarkedet mister samfunnet arbeidskraft, skatteinntekter og verdifull kjøpekraft. Likestilling handler ikke bare om kvinners rettigheter, den gir også en stor samfunnsøkonomisk gevinst som øker landets BNP. Den norske modellen er utenkelig uten likestilling og kvinners deltagelse i arbeidslivet. Dette er påpekt i global sammenheng både av tidligere statsminister Jens Stoltenberg og nåværende statsminister Jonas Gahr Støre: norske kvinners yrkesdeltagelse øker Norges BNP mer enn olje og laks.
Jenter ogkvinner er endringsagenter for bærekraftige samfunn (FNs bærekraftsmål nr. 11). Norge har lang erfaring med FNs sikkerhetsresolusjon 1325 «Kvinner, fred og sikkerhet». Kvinner er særlig viktige som beslutningstagere. Det kan dokumenteres at kvinner som deltar i fredsprosesser, fremforhandler mer bærekraftige løsninger enn menn alene. Men selv om kvinner skaper fred, er det menn som underskriver avtaler. Har selv vært på møte i UD som medlem i Forum 1325, Norge og hørt dette. FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay, understreker at patriarkatet beskytter ikke kvinner, men diskriminerer og utnytter dem. Jenter i enkelte land byttes mot kveg og selges til seksuelt slaveri for noen få dollar.
Salg av egne døtre til bordeller e.l. skyldes også fattigdom. Fattigdom kan redusereshvis kvinner får utdannelse, arbeid og egne inntekter. Kvinner i politikken kan forandre politiske beslutninger og fremme overgang til humane samfunn. Fattige mennesker vil også iflg. Verdensbanken bli sett og hørt – de ønsker «empowerment, not charity».
Fredsprisen 2023ble tildelt iranske Narges Mohammadi. Den ble mottatt av hennes to tvillinger på 17 år fordi hun selv sitter fengslet i Iran. Hun er en menneskerettsaktivist som kjemper mot undertrykking av kvinner i eget land og for menneskerettigheter/frihet for alle. En utrolig modig kvinne!
Dessverre blir det færre demokratiske land i verden. Daglig skjer det grusomme menneskerettighetsbrudd. Vi må samle oss i solidaritet og stå opp for kvinner for å øke bevisstheten om de vedvarende globale ulikheter som jenter og kvinner møter i hverdagen. Kom derfor og hør Sarah Gaulin på Verket Scene 8. mars. Hun vil snakke om kvinners situasjon i Iran. «Kvinne – liv – frihet!»
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
