Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Saken om innvandrerbefolkningens muligheter til å bli hørt og tatt med på råd er den debatten som har skapt mest bølger og følelser i kommunestyret i Moss etter valget. Trenger vi mer politisk styring av våre råd eller trenger vi å bidra til at rådene får større reell påvirkning før politiske vedtak fattes? Er det riktig og rettferdig at flerkulturelt råd skal ha mindre makt og rettigheter enn de tre andre etablerte rådene? (Rådet for eldre, for ungdom og for mennesker med funksjonsnedsettelse)
I oktober fremmet styringsflertallet ved varaordfører og Frp politiker Michael Torp forslag om å endre reglene for flerkulturelt råd. Akkurat dette rådet skulle ikke lenger selv, som tidligere, få velge sin leder og nestleder, slik om de andre rådene gjør. Forslaget innebar at kommunestyret skulle velge leder og nestleder for akkurat dette rådet. I tillegg foreslo styringspartiene på samme møte at FrP politikeren Erlend Wiborg skulle lede dette rådet.
Flere av oss i opposisjon reagerte kraftig på denne forskjellsbehandlingen som innebærer en klar og villet begrensning av hvordan innvandrerne i Moss skal høres i kommunale saker. Vi etterlyste begrunnelser. Det fikk vi ikke. Saken ble ikke ferdigbehandlet på oktobermøtet. Rett og slett fordi den brøt mot kommunens egne demokratiske spilleregler. Vi kan ikke behandle og vedta et nytt regelverk og velge ledere etter det nye regelverket i samme møte.
I tiden etterpå var det flere kritiske leserinnlegg til denne ulikebehandlingen mellom rådene. Det ble etterlyst begrunnelser på hvorfor de blå styringspartiene ønsker at rådet som representerer innvandrerbefolkningen skal ha mindre innflytelse enn kommunens tre andre råd. Lite svar kom den gang, med unntak av varaordføreren. Det kom fram i et intervju med Moss Avis at han ønsket mer politisk styring.
Ønsket om mer politisk styring ble gjentatt fra flere representanter på blå side da saken på ny kom opp på kommunestyret igjen i desember. Et budskap blir ikke mer riktig fordi det blir gjentatt. Intensjonen bak opprettelsen av rådene, enten det gjelder rådet for de unge, rådet for de eldre, for de med funksjonsbegrensninger eller den flerkulturelle befolkningen er ikke sterkere partipolitisk styring. Det er snarere det motsatte. Hensikten er at vi skal få mer medvirkning og innflytelse i politiske prosesser fra de som selv kjenner sin situasjon. Hensikten med disse rådene er at vi politikere skal lytte til deres erfaringer og råd. Vi skal ta det med oss. Vi skal la oss påvirke, så vi kan fatte gode politiske beslutninger. På denne måten kan vi gi ulike befolkningsgrupper, som kan ha særlige behov for det, mer innflytelse.
I denne saken har det blå flertallet ikke latt seg påvirke. Dette til tross for mange kritiske røster i den politiske debatt og i avisspaltene. Ikke minst: Tre av våre råd har uttalt seg kritisk til forslaget. Både flerkulturelt råd, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet har advart skriftlig og godt mot ulikbehandling av rådene.
Dette til tross. Det blå styringsflertallet opprettholdt sitt forslag. Siden de sitter med flertallet og ingen brøt ut, ble det flertall for dette. I Moss skal ikke lenger flerkulturelt råd få velge sin egen leder og nestleder blant rådets medlemmer. Her ønsker de blå å sette inn politikere som skal lede og representere innvandrerbefolkningen. Forstå det den som vil. Dette er ikke medvirkning. Det er det motsatte. Det er politisk overstyring. Det er stikk i strid med selve hensikten med å ha kommunale råd.
På det samme kommunestyret i desember behandlet vi en annen viktig sak. Opprettelsen av et nytt medvirkningsråd. Rådet for psykisk helse. Dette var i utgangspunktet en gladsak med støtte både fra rød og blå side. Så kom skuffelsen. Denne gang fra partiet Ny kurs ved gruppeleder Annette Mjelde, som foreslo at heller ikke dette rådet skulle ha myndighet til selv å velge sin leder og nestleder. Også her ble det foreslått at kommunestyret skulle velge leder og nestleder, ikke rådsrepresentantene selv. Dette kom fra Ny kurs som har argumentert for mer medvirkning i forrige kommunestyreperiode, da de ikke satt med makten.
Noen av oss på rød sine i Mosse-politikken hadde et håp om at Ny kurs som har pratet varmt om medvirkning, sammen med Vestre og kanskje noe verdikonservative i Høyre, kunne se det urimelige i politisk overstyring og ulikebehandlingen. Det håpet brast .
Det blå styringsflertallet har med dette vist oss at det er langt mellom ord og handling. Vinge klipping og politisk overstyring av rådene gir ikke signaler om tillit og annerkjennelse, hverken overfor innvandrerbefolkningen eller de som har psykisk problemer. Vi trenger å styrke situasjon og påvirkningsmuligheter til grupper som kan være utsatte og oppleve marginalisering i kommunen vår. Det gjør vi ved å gi dem større plass i demokratiske prosesser, ikke mindre.
Saken om innvandrerbefolkningens muligheter til å bli hørt og tatt med på råd er den debatten som har skapt mest bølger og følelser i kommunestyret i Moss etter valget. Trenger vi mer politisk styring av våre råd eller trenger vi å bidra til at rådene får større reell påvirkning før politiske vedtak fattes? Er det riktig og rettferdig at flerkulturelt råd skal ha mindre makt og rettigheter enn de tre andre etablerte rådene? (Rådet for eldre, for ungdom og for mennesker med funksjonsnedsettelse)
I oktober fremmet styringsflertallet ved varaordfører og Frp politiker Michael Torp forslag om å endre reglene for flerkulturelt råd. Akkurat dette rådet skulle ikke lenger selv, som tidligere, få velge sin leder og nestleder, slik om de andre rådene gjør. Forslaget innebar at kommunestyret skulle velge leder og nestleder for akkurat dette rådet. I tillegg foreslo styringspartiene på samme møte at FrP politikeren Erlend Wiborg skulle lede dette rådet.
Flere av oss i opposisjon reagerte kraftig på denne forskjellsbehandlingen som innebærer en klar og villet begrensning av hvordan innvandrerne i Moss skal høres i kommunale saker. Vi etterlyste begrunnelser. Det fikk vi ikke. Saken ble ikke ferdigbehandlet på oktobermøtet. Rett og slett fordi den brøt mot kommunens egne demokratiske spilleregler. Vi kan ikke behandle og vedta et nytt regelverk og velge ledere etter det nye regelverket i samme møte.
I tiden etterpå var det flere kritiske leserinnlegg til denne ulikebehandlingen mellom rådene. Det ble etterlyst begrunnelser på hvorfor de blå styringspartiene ønsker at rådet som representerer innvandrerbefolkningen skal ha mindre innflytelse enn kommunens tre andre råd. Lite svar kom den gang, med unntak av varaordføreren. Det kom fram i et intervju med Moss Avis at han ønsket mer politisk styring.
Ønsket om mer politisk styring ble gjentatt fra flere representanter på blå side da saken på ny kom opp på kommunestyret igjen i desember. Et budskap blir ikke mer riktig fordi det blir gjentatt. Intensjonen bak opprettelsen av rådene, enten det gjelder rådet for de unge, rådet for de eldre, for de med funksjonsbegrensninger eller den flerkulturelle befolkningen er ikke sterkere partipolitisk styring. Det er snarere det motsatte. Hensikten er at vi skal få mer medvirkning og innflytelse i politiske prosesser fra de som selv kjenner sin situasjon. Hensikten med disse rådene er at vi politikere skal lytte til deres erfaringer og råd. Vi skal ta det med oss. Vi skal la oss påvirke, så vi kan fatte gode politiske beslutninger. På denne måten kan vi gi ulike befolkningsgrupper, som kan ha særlige behov for det, mer innflytelse.
I denne saken har det blå flertallet ikke latt seg påvirke. Dette til tross for mange kritiske røster i den politiske debatt og i avisspaltene. Ikke minst: Tre av våre råd har uttalt seg kritisk til forslaget. Både flerkulturelt råd, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet har advart skriftlig og godt mot ulikbehandling av rådene.
Dette til tross. Det blå styringsflertallet opprettholdt sitt forslag. Siden de sitter med flertallet og ingen brøt ut, ble det flertall for dette. I Moss skal ikke lenger flerkulturelt råd få velge sin egen leder og nestleder blant rådets medlemmer. Her ønsker de blå å sette inn politikere som skal lede og representere innvandrerbefolkningen. Forstå det den som vil. Dette er ikke medvirkning. Det er det motsatte. Det er politisk overstyring. Det er stikk i strid med selve hensikten med å ha kommunale råd.
På det samme kommunestyret i desember behandlet vi en annen viktig sak. Opprettelsen av et nytt medvirkningsråd. Rådet for psykisk helse. Dette var i utgangspunktet en gladsak med støtte både fra rød og blå side. Så kom skuffelsen. Denne gang fra partiet Ny kurs ved gruppeleder Annette Mjelde, som foreslo at heller ikke dette rådet skulle ha myndighet til selv å velge sin leder og nestleder. Også her ble det foreslått at kommunestyret skulle velge leder og nestleder, ikke rådsrepresentantene selv. Dette kom fra Ny kurs som har argumentert for mer medvirkning i forrige kommunestyreperiode, da de ikke satt med makten.
Noen av oss på rød sine i Mosse-politikken hadde et håp om at Ny kurs som har pratet varmt om medvirkning, sammen med Vestre og kanskje noe verdikonservative i Høyre, kunne se det urimelige i politisk overstyring og ulikebehandlingen. Det håpet brast .
Det blå styringsflertallet har med dette vist oss at det er langt mellom ord og handling. Vinge klipping og politisk overstyring av rådene gir ikke signaler om tillit og annerkjennelse, hverken overfor innvandrerbefolkningen eller de som har psykisk problemer. Vi trenger å styrke situasjon og påvirkningsmuligheter til grupper som kan være utsatte og oppleve marginalisering i kommunen vår. Det gjør vi ved å gi dem større plass i demokratiske prosesser, ikke mindre.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
