Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kunnskapsdepartementet sendte i november i fjor på høring et omfattende Lovforslag til ny regulering av barnehager i Norge. Lovforslaget går inn for å gi kommunene mer makt over sektoren. Svært mange har reagert på at Lovforslaget skaper uforutsigbarhet for de private barnehagene. Flere har vært opptatt av at lovforslaget heller ikke er i kommunenes interesse da det vil omfatte svært mye merarbeid, som ikke kommer barna tilgode. I tillegg til at det svekker det mest lokale demokratiske vi har: valgfrihet for familiene.
Kommunene er bedt om å sende inn høringssvar for å si hva de mener. I Moss har et klart politisk flertall sagt at det beste for hele barnehagesektoren i Moss – både for de kommunale og private – er å fortsette med likebehandling, verne om foreldrenes valgfrihet, og la søkertall styre kapasitet, samt ha nasjonale regler for finansiering.
Høringsfristen er nå over og en oversikt viser at alle store kommuner er kritisk til ny barnehagelov. Selv rødgrønne partilag protesterer.
Rødt i Moss er uenig med flertallet i Moss, og fremstiller det som «at styringsflertallet nå tier den stemmen som er kommunens egen.» Rødt skriver at det er kommunen «som har det overordnede ansvaret for at vi som kommune skal ha et godt barnehagetilbud til alle, i hele kommunen.» Det er riktig, men her stopper min enighet med Rødt. Rødt skriver videre at det er kommuneadministrasjonen som «har denne [overordnende] stemmen.» Bakgrunnen for mitt første svar til partileder Sølvberg var at han skrev at så lenge administrasjonen og de kommunale barnehagene ble hørt så skulle det holde som bakgrunn for kommunens høringssvar. Altså; informasjon om konsekvensene for de private (63% av barnehagene i Moss) skulle utelates av kommunen.
Sist Moss kommune skulle sende inn høringssvar angående forslag til ny finansiering av barnehager (i 2021 ang Storberget-utvalget) ble ikke de private barnehagene involvert av hverken politikere eller administrasjonen. Denne gangen har politikere og utvalg valgt å lytte til hele sektoren, og dermed tatt inn over seg informasjon om hvilke konsekvenser det nye lovforslaget faktisk vil føre til. Det er positivt at et politisk flertall i Moss kommune har skrevet et nytt høringssvar basert på kunnskap og konsekvenser for alle barnehagene i byen vår, både private og kommunale.
Ikke bare Rødt, men også representanter fra blant annet Arbeiderpartiet i Moss, hevder at det politiske flertallet kun burde stemt ned kommuneadministrasjonens forslag til høringssvar. De hevder det er tradisjon i Moss å ikke levere et annet høringssvar enn det administrasjonen foreslår, men heller la være å levere dersom man er uenig. Om det er tradisjonen i Moss at politikerne har så lite meninger tviler jeg på. Det er derfor positivt at Moss kommune har levert et høringssvar der et politisk flertall står opp for en barnehagepolitikk som er til det beste for alle barn og ansatte i Moss sine barnehager – både de kommunale og de private. Det er de ikke alene om. Mange andre kommuner, utallige foresatte, hundrevis av barnehager, og flere andre har stilt seg negativ til forslaget. Som driver av en privat barnehage gir det meg derfor et lite håp om at vi sammen får stoppet de foreslåtte endringene jeg mener er en trussel mot et av de viktigste velferdsgodene vi har i Norge, barnehagene våre.
Jeg ønsker å bo og drive barnehage i en kommune der politikerne har og tar det overordnede ansvaret basert på velgeres meninger. Moss-politikere bør selvfølgelig lytte til administrasjonen og være i dialog med både de og andre involverte, men politikerne må ta det helhetlige ansvaret og ha egne meninger basert på kunnskap om sektoren og forståelse for konsekvensene en lovendring vil føre til.
Kunnskapsdepartementet sendte i november i fjor på høring et omfattende Lovforslag til ny regulering av barnehager i Norge. Lovforslaget går inn for å gi kommunene mer makt over sektoren. Svært mange har reagert på at Lovforslaget skaper uforutsigbarhet for de private barnehagene. Flere har vært opptatt av at lovforslaget heller ikke er i kommunenes interesse da det vil omfatte svært mye merarbeid, som ikke kommer barna tilgode. I tillegg til at det svekker det mest lokale demokratiske vi har: valgfrihet for familiene.
Kommunene er bedt om å sende inn høringssvar for å si hva de mener. I Moss har et klart politisk flertall sagt at det beste for hele barnehagesektoren i Moss – både for de kommunale og private – er å fortsette med likebehandling, verne om foreldrenes valgfrihet, og la søkertall styre kapasitet, samt ha nasjonale regler for finansiering.
Høringsfristen er nå over og en oversikt viser at alle store kommuner er kritisk til ny barnehagelov. Selv rødgrønne partilag protesterer.
Rødt i Moss er uenig med flertallet i Moss, og fremstiller det som «at styringsflertallet nå tier den stemmen som er kommunens egen.» Rødt skriver at det er kommunen «som har det overordnede ansvaret for at vi som kommune skal ha et godt barnehagetilbud til alle, i hele kommunen.» Det er riktig, men her stopper min enighet med Rødt. Rødt skriver videre at det er kommuneadministrasjonen som «har denne [overordnende] stemmen.» Bakgrunnen for mitt første svar til partileder Sølvberg var at han skrev at så lenge administrasjonen og de kommunale barnehagene ble hørt så skulle det holde som bakgrunn for kommunens høringssvar. Altså; informasjon om konsekvensene for de private (63% av barnehagene i Moss) skulle utelates av kommunen.
Sist Moss kommune skulle sende inn høringssvar angående forslag til ny finansiering av barnehager (i 2021 ang Storberget-utvalget) ble ikke de private barnehagene involvert av hverken politikere eller administrasjonen. Denne gangen har politikere og utvalg valgt å lytte til hele sektoren, og dermed tatt inn over seg informasjon om hvilke konsekvenser det nye lovforslaget faktisk vil føre til. Det er positivt at et politisk flertall i Moss kommune har skrevet et nytt høringssvar basert på kunnskap og konsekvenser for alle barnehagene i byen vår, både private og kommunale.
Ikke bare Rødt, men også representanter fra blant annet Arbeiderpartiet i Moss, hevder at det politiske flertallet kun burde stemt ned kommuneadministrasjonens forslag til høringssvar. De hevder det er tradisjon i Moss å ikke levere et annet høringssvar enn det administrasjonen foreslår, men heller la være å levere dersom man er uenig. Om det er tradisjonen i Moss at politikerne har så lite meninger tviler jeg på. Det er derfor positivt at Moss kommune har levert et høringssvar der et politisk flertall står opp for en barnehagepolitikk som er til det beste for alle barn og ansatte i Moss sine barnehager – både de kommunale og de private. Det er de ikke alene om. Mange andre kommuner, utallige foresatte, hundrevis av barnehager, og flere andre har stilt seg negativ til forslaget. Som driver av en privat barnehage gir det meg derfor et lite håp om at vi sammen får stoppet de foreslåtte endringene jeg mener er en trussel mot et av de viktigste velferdsgodene vi har i Norge, barnehagene våre.
Jeg ønsker å bo og drive barnehage i en kommune der politikerne har og tar det overordnede ansvaret basert på velgeres meninger. Moss-politikere bør selvfølgelig lytte til administrasjonen og være i dialog med både de og andre involverte, men politikerne må ta det helhetlige ansvaret og ha egne meninger basert på kunnskap om sektoren og forståelse for konsekvensene en lovendring vil føre til.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Politikere i Moss bør styre på bakgrunn av kunnskap og konsekvensutredning
9
0
06.03.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kunnskapsdepartementet sendte i november i fjor på høring et omfattende Lovforslag til ny regulering av barnehager i Norge. Lovforslaget går inn for å gi kommunene mer makt over sektoren. Svært mange har reagert på at Lovforslaget skaper uforutsigbarhet for de private barnehagene. Flere har vært opptatt av at lovforslaget heller ikke er i kommunenes interesse da det vil omfatte svært mye merarbeid, som ikke kommer barna tilgode. I tillegg til at det svekker det mest lokale demokratiske vi har: valgfrihet for familiene.
Kommunene er bedt om å sende inn høringssvar for å si hva de mener. I Moss har et klart politisk flertall sagt at det beste for hele barnehagesektoren i Moss – både for de kommunale og private – er å fortsette med likebehandling, verne om foreldrenes valgfrihet, og la søkertall styre kapasitet, samt ha nasjonale regler for finansiering.
Høringsfristen er nå over og en oversikt viser at alle store kommuner er kritisk til ny barnehagelov. Selv rødgrønne partilag protesterer.
Rødt i Moss er uenig med flertallet i Moss, og fremstiller det som «at styringsflertallet nå tier den stemmen som er kommunens egen.» Rødt skriver at det er kommunen «som har det overordnede ansvaret for at vi som kommune skal ha et godt barnehagetilbud til alle, i hele kommunen.» Det er riktig, men her stopper min enighet med Rødt. Rødt skriver videre at det er kommuneadministrasjonen som «har denne [overordnende] stemmen.» Bakgrunnen for mitt første svar til partileder Sølvberg var at han skrev at så lenge administrasjonen og de kommunale barnehagene ble hørt så skulle det holde som bakgrunn for kommunens høringssvar. Altså; informasjon om konsekvensene for de private (63% av barnehagene i Moss) skulle utelates av kommunen.
Sist Moss kommune skulle........
© Moss Avis
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
