Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Værne kloster landskapsvernområde og Klosteraléen biotopområde ble til i 2013. Anlegget på Fuglevik ble satt i drift så langt tilbake som i 1993, altså tyve år før området rundt ble et landskapsvernområde av nasjonal betydning. Noe sier meg at dersom anlegget hadde vært søkt om og planlagt bygd etter 2013, så hadde man fått nei - man burde i alle fall fått nei.
Som kjent planlegger man nå for nitrogenrensing, for en friskere Oslofjord og derav en betydelig utvidelse av Fuglevik renseanlegg i Rygge / Moss. Denne prosessen har pågått over så mange måneder nå at man kan begynne å snakke om år. Undertegnede flyttet til Rygge i 2015 og har vært tilknyttet lokalpolitikken siden da. Det jeg har med meg fra politisk behandling av saken er at så snart man fikk på bordet spørsmål om andre alternativer har vært vurdert, fikk man presentert at det ikke er andre verken aktuelle eller bedre løsninger.
Ved forrige møte i hovedutvalg for Plan bygg og teknisk i Moss fikk man informasjon om at man NÅ har begynt å se på alternativer på andre siden av Oslofjorden, men at disse alternativene vil stå med en prislapp som er langt høyere enn hva man får til på Fuglevik. Man kan jo undre seg over om de antatte kostnadene hadde sett lik ut om man hadde hatt med Slagentangen som alternativ fra start, i stedet for at man nå blir vurdert i det som framstår som en nødløsning der det brått kan se ut som om MOVAR tilsynelatende skal kjøpe seg ut av en situasjon og derav må ta stor del av kostnadene ved Slagentangen.
Som Moss Avis forteller oss har man nå drevet sammenligning mellom henholdsvis Fuglevik og Slagentangen med tanke på både naboskap, økonomi, verneverdier osv. Slik saken ble lagt som orientering for utvalget ser man for seg en økt kostnad for MOVAR på flere hundre millioner dersom man flytter utbyggelsen til Vestfold, i verste fall helt opp i 1,3 milliarder.
Ekholt og Dilling velforening har vært på ballen for lang tid siden, med tanke på konsekvenser utbyggingen vil ha for naboer, og ikke minst for kulturlandskapet. Jeg personlig er redd for at vi er i ferd med å rote oss inn i en utbyggelse som ikke bare forringer kulturlandskapet rundt Værne kloster, men ødelegger det. Ikke er det bare snakk om kultur heller, det er snakk om Smedhusåsen biotopområde med blant annet rød kammarimjelle, en sjelden plante som nesten utelukkende vokser langs aléen i dette området.
Fylkesveien som går langs klosteraléen er i dag en vei som dessverre har sett alt for lite til vedlikehold og pleie. Veien er humpete og i ferd med å gå i oppløsning, for hvert år som går med mye snø og overvann blir veien dårligere og svakere. Pr i dag kjører det et ukjent, men stort antall biler på veien daglig - i tillegg kjører det noe tyngre farkoster der i forbindelse med ferdigplen, gårder og båthavna.
I utvalgsmøtet spurte jeg om belastningen på smedhusaléen. Movar formidlet at man vil ta høyde for dette ved å lage møtelommer. Undertegnede ønsket utvidet svar med tanke på hva opprettelse av møtelommer vil ha å si for både eksisterende vei og biotopen rundt, men opplevde å bli avskåret av utvalgsleder med kommentar om at vi ikke skal trekke det for langt.
Dersom utbyggingen på Fuglevik blir det man ender opp med vil man øke trykket på aléen kraftig i anleggsperioden, så kraftig at man må være edruelig nok til å se for seg at det vil være ødeleggende for en allerede sårbar og svak fylkesvei. I tillegg vil man måtte ta innover seg de fatale konsekvensene dette kan ha for Rød Kammarimjelle og annet liv i dette biotopområdet. Det er en kjent sak at en art alene ikke bærer konsekvensene av verken total ødeleggelse eller delvis inngripen og endring i et område, det livet som lever og utfolder seg sammen i slike områder er avhengig av sin stabile flora og vil trolig også ta skade av at man tukler med floraen.
Området ble vernet i 2013. Folk flest tror jeg er klar over at et område ikke bare blir vernet uten videre, våre folkevalgte skal i alle fall vite dette - og om man ikke gjør det så er det alltid en annen som vil fortelle en om det - altså får man vite det litt om man vil eller ikke…
Fra verneplanen til området Værne kloster og klosteraléen biotopområde:
"Vern av de to foreslåtte områdene bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser i blant annet Prop. 1 S (2012-2013), der det under resultatområde 6 heter at ”utryddinga av truga arter i kulturlandskapet skal vere stansa, og status for arter i nedgang skal vere betra innan 2020”, og ”mangfaldet av naturtypar i kulturlandskapet skal takast vare på eller gjenopprettast innanfor sitt naturlege utbreiingsområde, og slik at alle arter førekjem i levedyktige bestandar. Det genetiske mangfaldet og viktige økologiske funksjonar og tenester skal takast vare på”
For å ta det først -
Utryddingen av truede arter i kulturlandskapsområdet som skrevet i planen for verneområdet er ikke stanset, verken innen 2020 eller nå i 2024 - i alle fall ikke om vi går for denne utbyggingen! Hva er det, som gjør det så forbasket vanskelig å ta innover seg at vi ikke skal utsette området for den belastning og risiko det vil innebære om vi tillater utbygging av renseanlegget på Fuglevik?
Det er helt på sin plass å stille spørsmålstegn ved om vi som nasjon, som region og som kommune - i et av verdens rikeste land, setter økonomien så høyt at vi ikke eier skrupler når det kommer til verken miljø eller kultur? Jeg er ikke velbevandret i det kulturhistoriske Moss og Rygge, men jeg mener å ha forstått at denne aléen i seg selv er noe som har bestått i hundrevis av år - som en naturlig ferdselsvei, kjerrevei, vognvei og etter hvert bilvei - er det noe i det, eller er det helt feil?
Synes vi, synes fylkeskonservatoren, det er innafor å la både Rød Kammarimjelle, biotopområdet, aléen og veien ryke - for å få et utvidet renseanlegg som i løpet av ei viss tid trolig vil bli gjenstand for en ytterligere utvidelse og ødeleggelse?
Jeg er for en renere og frisk Oslofjord, jeg er for renseanlegg og nitrogenrensing - det må det ikke være noe tvil om.
Det jeg ikke er for er at man jevnt over, uten å blunke, setter økonomiske hensyn fremst når man skal bestemme noe politisk. Vi snakker kultur av både lokal og nasjonal verdi. Klosteraléen går langt, langt tilbake i tid og knyttes sammen med værne kloster - en av Norges mest historiske gårder, tidligere både kongsgård, kloster og lensherredssete.
Det vil ikke være mulig å sette noe tallverdi på denne kulturskatten, like umulig er det å sette en konkret tallverdi på smedhus biotopområde, Rød Kammarimjelle, klosteraléen eller på området rundt Telemarkslunden. Jeg vil påstå at vi ikke har nådd de mål som står i verneplanen for Værne Kloster, at vi i det hele tatt diskuterer hvorvidt vi skal eller ikke skal gå til inngripen vi vet vil være mer risiko for utryddelse enn vern for enkeltarter er skremmende med tanke på hvordan vi rigger for framtidens generasjoner, det er også provoserende.
Værne kloster landskapsvernområde og Klosteraléen biotopområde ble til i 2013. Anlegget på Fuglevik ble satt i drift så langt tilbake som i 1993, altså tyve år før området rundt ble et landskapsvernområde av nasjonal betydning. Noe sier meg at dersom anlegget hadde vært søkt om og planlagt bygd etter 2013, så hadde man fått nei - man burde i alle fall fått nei.
Som kjent planlegger man nå for nitrogenrensing, for en friskere Oslofjord og derav en betydelig utvidelse av Fuglevik renseanlegg i Rygge / Moss. Denne prosessen har pågått over så mange måneder nå at man kan begynne å snakke om år. Undertegnede flyttet til Rygge i 2015 og har vært tilknyttet lokalpolitikken siden da. Det jeg har med meg fra politisk behandling av saken er at så snart man fikk på bordet spørsmål om andre alternativer har vært vurdert, fikk man presentert at det ikke er andre verken aktuelle eller bedre løsninger.
Ved forrige møte i hovedutvalg for Plan bygg og teknisk i Moss fikk man informasjon om at man NÅ har begynt å se på alternativer på andre siden av Oslofjorden, men at disse alternativene vil stå med en prislapp som er langt høyere enn hva man får til på Fuglevik. Man kan jo undre seg over om de antatte kostnadene hadde sett lik ut om man hadde hatt med Slagentangen som alternativ fra start, i stedet for at man nå blir vurdert i det som framstår som en nødløsning der det brått kan se ut som om MOVAR tilsynelatende skal kjøpe seg ut av en situasjon og derav må ta stor del av kostnadene ved Slagentangen.
Som Moss Avis forteller oss har man nå drevet sammenligning mellom henholdsvis Fuglevik og Slagentangen med tanke på både naboskap, økonomi, verneverdier osv. Slik saken ble lagt som orientering for utvalget ser man for seg en økt kostnad for MOVAR på flere hundre millioner dersom man flytter utbyggelsen til Vestfold, i verste fall helt opp i 1,3 milliarder.
Ekholt og Dilling velforening har vært på ballen for lang tid siden, med tanke på konsekvenser utbyggingen vil ha for naboer, og ikke minst for kulturlandskapet. Jeg personlig er redd for at vi er i ferd med å rote oss inn i en utbyggelse som ikke bare forringer kulturlandskapet rundt Værne kloster, men ødelegger det. Ikke er det bare snakk om kultur heller, det er snakk om Smedhusåsen biotopområde med blant annet rød kammarimjelle, en sjelden plante som nesten utelukkende vokser langs aléen i dette området.
Fylkesveien som går langs klosteraléen er i dag en vei som dessverre har sett alt for lite til vedlikehold og pleie. Veien er humpete og i ferd med å gå i oppløsning, for hvert år som går med mye snø og overvann blir veien dårligere og svakere. Pr i dag kjører det et ukjent, men stort antall biler på veien daglig - i tillegg kjører det noe tyngre farkoster der i forbindelse med ferdigplen, gårder og båthavna.
I utvalgsmøtet spurte jeg om belastningen på smedhusaléen. Movar formidlet at man vil ta høyde for dette ved å lage møtelommer. Undertegnede ønsket utvidet svar med tanke på hva opprettelse av møtelommer vil ha å si for både eksisterende vei og biotopen rundt, men opplevde å bli avskåret av utvalgsleder med kommentar om at vi ikke skal trekke det for langt.
Dersom utbyggingen på Fuglevik blir det man ender opp med vil man øke trykket på aléen kraftig i anleggsperioden, så kraftig at man må være edruelig nok til å se for seg at det vil være ødeleggende for en allerede sårbar og svak fylkesvei. I tillegg vil man måtte ta innover seg de fatale konsekvensene dette kan ha for Rød Kammarimjelle og annet liv i dette biotopområdet. Det er en kjent sak at en art alene ikke bærer konsekvensene av verken total ødeleggelse eller delvis inngripen og endring i et område, det livet som lever og utfolder seg sammen i slike områder er avhengig av sin stabile flora og vil trolig også ta skade av at man tukler med floraen.
Området ble vernet i 2013. Folk flest tror jeg er klar over at et område ikke bare blir vernet uten videre, våre folkevalgte skal i alle fall vite dette - og om man ikke gjør det så er det alltid en annen som vil fortelle en om det - altså får man vite det litt om man vil eller ikke…
Fra verneplanen til området Værne kloster og klosteraléen biotopområde:
"Vern av de to foreslåtte områdene bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser i blant annet Prop. 1 S (2012-2013), der det under resultatområde 6 heter at ”utryddinga av truga arter i kulturlandskapet skal vere stansa, og status for arter i nedgang skal vere betra innan 2020”, og ”mangfaldet av naturtypar i kulturlandskapet skal takast vare på eller gjenopprettast innanfor sitt naturlege utbreiingsområde, og slik at alle arter førekjem i levedyktige bestandar. Det genetiske mangfaldet og viktige økologiske funksjonar og tenester skal takast vare på”
For å ta det først -
Utryddingen av truede arter i kulturlandskapsområdet som skrevet i planen for verneområdet er ikke stanset, verken innen 2020 eller nå i 2024 - i alle fall ikke om vi går for denne utbyggingen! Hva er det, som gjør det så forbasket vanskelig å ta innover seg at vi ikke skal utsette området for den belastning og risiko det vil innebære om vi tillater utbygging av renseanlegget på Fuglevik?
Det er helt på sin plass å stille spørsmålstegn ved om vi som nasjon, som region og som kommune - i et av verdens rikeste land, setter økonomien så høyt at vi ikke eier skrupler når det kommer til verken miljø eller kultur? Jeg er ikke velbevandret i det kulturhistoriske Moss og Rygge, men jeg mener å ha forstått at denne aléen i seg selv er noe som har bestått i hundrevis av år - som en naturlig ferdselsvei, kjerrevei, vognvei og etter hvert bilvei - er det noe i det, eller er det helt feil?
Synes vi, synes fylkeskonservatoren, det er innafor å la både Rød Kammarimjelle, biotopområdet, aléen og veien ryke - for å få et utvidet renseanlegg som i løpet av ei viss tid trolig vil bli gjenstand for en ytterligere utvidelse og ødeleggelse?
Jeg er for en renere og frisk Oslofjord, jeg er for renseanlegg og nitrogenrensing - det må det ikke være noe tvil om.
Det jeg ikke er for er at man jevnt over, uten å blunke, setter økonomiske hensyn fremst når man skal bestemme noe politisk. Vi snakker kultur av både lokal og nasjonal verdi. Klosteraléen går langt, langt tilbake i tid og knyttes sammen med værne kloster - en av Norges mest historiske gårder, tidligere både kongsgård, kloster og lensherredssete.
Det vil ikke være mulig å sette noe tallverdi på denne kulturskatten, like umulig er det å sette en konkret tallverdi på smedhus biotopområde, Rød Kammarimjelle, klosteraléen eller på området rundt Telemarkslunden. Jeg vil påstå at vi ikke har nådd de mål som står i verneplanen for Værne Kloster, at vi i det hele tatt diskuterer hvorvidt vi skal eller ikke skal gå til inngripen vi vet vil være mer risiko for utryddelse enn vern for enkeltarter er skremmende med tanke på hvordan vi rigger for framtidens generasjoner, det er også provoserende.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
