Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høsten 2023 føyet jeg meg inn blant de som velger å flytte ut av Oslo til omkringliggende strøk. For meg falt valget på Jeløya. Kombinasjonen av nærhet til sjøen og relativt nærhet til togforbindelse var utslagsgivende. Etter omlag seks måneder med oppussing, en tid hvor jeg fikk advarsler om den «forferdelige trafikken» over brua, flyttet jeg inn i oktober.

I likhet med veldig mange andre i Moss så la jeg opp til å bli endel av pendlerne. Og til min glede funket dette kjempegodt. Dør til dør på en time. Gratis buss til stasjonen og korresponderende tog gjorde min første vinter i ny by til en lek. Riktig nok fant jeg raskt ut at jeg måtte avgårde så tidlig som mulig for jo nærmere klokken krøp mot åtte jo mindre sannsynlig var det at bussen holdt ruten og jeg ble bokstavelig talt stående igjen på perrongen.

Pytt sann, som A menneske la jeg opp til å komme meg med de tidlige togene. Godt inne i min nye rutine kom blåmandag brått og uventet 1. februar. Jeg hadde jo sett plakatene på bussen, men hvor ille kunne det bli? Gratis buss ble avsluttet 1. februar. I min villfarelse trodde jeg at ny pris nok ble som resten av Moss. 10,- for en tur og 200,- for månedskort. Det skulle jo gå greit.

Akk så naivt, vil nok mang en leser si, og det innser jeg jo selv også i etterkant. Førtifem kroner for enkeltbillett lyste det opp i appen. Dette måtte jo være feil? Hvordan kan man gå fra gratis buss til 45,- for enkeltbillett eventuelt 840,- for månedskort?

For et busstilbud som i mitt tilfelle dreier seg om buss til og fra togstasjonen på ukedagene i forbindelse med pendling til jobb i Oslo. I helgene går det færre busser, søndag går det ingen før klokken nærmer seg 15 på ettermiddagen. I realiteten er det ikke ett kollektivtilbud for meg denne dagen. Som en kamerat lakonisk kommenterte, Hvordan kommer folk seg til kirken? Jo de kjører. Det samme gjør nå undertegnede også. Ikke bare i helger, men også på hverdager. 840 kroner i måneden versus 100 kroner for pendlerparkering hos Bane Nor. Enda til under dyrtid, svaret sier seg selv.

Dette syns jeg er utrolig trist og overraskende lokalpolitikk. Ikke bare er prisen helt urimelig, men med tanke på tilbudet er det sjokkerende. I Oslo koster månedskort 879,- tilbudet gjelder buss, tog, trikk, t-bane og enda til båt. Til knappe førti kroner mindre får jeg nå tilbud om en buss som går fire timer i timen i rushtid, men ikke klarer å holde ruten, to timer ellers i døgnet, men søndager kun buss på ettermiddagen.

Det er mildt sagt sjokkerende. Ja, jeg forstår at billetten kan benyttes i hele Østfold, men det er jo knapt relevant når jeg uansett pendler til Oslo. Og med tanke på trengsel på perrongen er jeg ikke den eneste som kanskje først og fremst trenger ett godt tilbud til og fra stasjonen, som også er økonomisk forsvarlig?

Når køene bare blir lengre og lengre og man foreløpig fortsatt ikke har funnet en løsning på bilavvikling, togutbygging og plassering av biltrase og fergekai må det vel være ønskelig at flere bruker kollektivt for å avlaste trafikkbildet? For ikke å snakke om miljøperspektivet? Jeg har forståelse for at gratis buss ikke nødvendigvis er økonomisk bærekraftig, men kan man ikke tilby «pendlerbilletter» for eksempel til 200 kr i måneden gyldig i typiske pendlertidsrom?

Eller andre løsninger for å gjøre det mer tiltrekkende å heller velge et miljøvennlig alternativ enn å dure ned med bilen til stasjonen dag ut og dag inn. Den berømte første forelskelsen fikk en brå slutt for meg, men jeg gir ikke helt opp enda. Lenge var det lukten Moss var kjent for, nå er det den ulidelige trafikkavviklingen det går gjetord om. Kan vi ikke motbevise kritikerne, en enkel start er å gi beboerne ett kollektivtilbud vi fortjener!

Høsten 2023 føyet jeg meg inn blant de som velger å flytte ut av Oslo til omkringliggende strøk. For meg falt valget på Jeløya. Kombinasjonen av nærhet til sjøen og relativt nærhet til togforbindelse var utslagsgivende. Etter omlag seks måneder med oppussing, en tid hvor jeg fikk advarsler om den «forferdelige trafikken» over brua, flyttet jeg inn i oktober.

I likhet med veldig mange andre i Moss så la jeg opp til å bli endel av pendlerne. Og til min glede funket dette kjempegodt. Dør til dør på en time. Gratis buss til stasjonen og korresponderende tog gjorde min første vinter i ny by til en lek. Riktig nok fant jeg raskt ut at jeg måtte avgårde så tidlig som mulig for jo nærmere klokken krøp mot åtte jo mindre sannsynlig var det at bussen holdt ruten og jeg ble bokstavelig talt stående igjen på perrongen.

Pytt sann, som A menneske la jeg opp til å komme meg med de tidlige togene. Godt inne i min nye rutine kom blåmandag brått og uventet 1. februar. Jeg hadde jo sett plakatene på bussen, men hvor ille kunne det bli? Gratis buss ble avsluttet 1. februar. I min villfarelse trodde jeg at ny pris nok ble som resten av Moss. 10,- for en tur og 200,- for månedskort. Det skulle jo gå greit.

Akk så naivt, vil nok mang en leser si, og det innser jeg jo selv også i etterkant. Førtifem kroner for enkeltbillett lyste det opp i appen. Dette måtte jo være feil? Hvordan kan man gå fra gratis buss til 45,- for enkeltbillett eventuelt 840,- for månedskort?

For et busstilbud som i mitt tilfelle dreier seg om buss til og fra togstasjonen på ukedagene i forbindelse med pendling til jobb i Oslo. I helgene går det færre busser, søndag går det ingen før klokken nærmer seg 15 på ettermiddagen. I realiteten er det ikke ett kollektivtilbud for meg denne dagen. Som en kamerat lakonisk kommenterte, Hvordan kommer folk seg til kirken? Jo de kjører. Det samme gjør nå undertegnede også. Ikke bare i helger, men også på hverdager. 840 kroner i måneden versus 100 kroner for pendlerparkering hos Bane Nor. Enda til under dyrtid, svaret sier seg selv.

Dette syns jeg er utrolig trist og overraskende lokalpolitikk. Ikke bare er prisen helt urimelig, men med tanke på tilbudet er det sjokkerende. I Oslo koster månedskort 879,- tilbudet gjelder buss, tog, trikk, t-bane og enda til båt. Til knappe førti kroner mindre får jeg nå tilbud om en buss som går fire timer i timen i rushtid, men ikke klarer å holde ruten, to timer ellers i døgnet, men søndager kun buss på ettermiddagen.

Det er mildt sagt sjokkerende. Ja, jeg forstår at billetten kan benyttes i hele Østfold, men det er jo knapt relevant når jeg uansett pendler til Oslo. Og med tanke på trengsel på perrongen er jeg ikke den eneste som kanskje først og fremst trenger ett godt tilbud til og fra stasjonen, som også er økonomisk forsvarlig?

Når køene bare blir lengre og lengre og man foreløpig fortsatt ikke har funnet en løsning på bilavvikling, togutbygging og plassering av biltrase og fergekai må det vel være ønskelig at flere bruker kollektivt for å avlaste trafikkbildet? For ikke å snakke om miljøperspektivet? Jeg har forståelse for at gratis buss ikke nødvendigvis er økonomisk bærekraftig, men kan man ikke tilby «pendlerbilletter» for eksempel til 200 kr i måneden gyldig i typiske pendlertidsrom?

Eller andre løsninger for å gjøre det mer tiltrekkende å heller velge et miljøvennlig alternativ enn å dure ned med bilen til stasjonen dag ut og dag inn. Den berømte første forelskelsen fikk en brå slutt for meg, men jeg gir ikke helt opp enda. Lenge var det lukten Moss var kjent for, nå er det den ulidelige trafikkavviklingen det går gjetord om. Kan vi ikke motbevise kritikerne, en enkel start er å gi beboerne ett kollektivtilbud vi fortjener!

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Busspriser, observasjoner fra ny beboer i Moss - Stine Lyshaug Olsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Busspriser, observasjoner fra ny beboer i Moss

18 0
18.03.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høsten 2023 føyet jeg meg inn blant de som velger å flytte ut av Oslo til omkringliggende strøk. For meg falt valget på Jeløya. Kombinasjonen av nærhet til sjøen og relativt nærhet til togforbindelse var utslagsgivende. Etter omlag seks måneder med oppussing, en tid hvor jeg fikk advarsler om den «forferdelige trafikken» over brua, flyttet jeg inn i oktober.

I likhet med veldig mange andre i Moss så la jeg opp til å bli endel av pendlerne. Og til min glede funket dette kjempegodt. Dør til dør på en time. Gratis buss til stasjonen og korresponderende tog gjorde min første vinter i ny by til en lek. Riktig nok fant jeg raskt ut at jeg måtte avgårde så tidlig som mulig for jo nærmere klokken krøp mot åtte jo mindre sannsynlig var det at bussen holdt ruten og jeg ble bokstavelig talt stående igjen på perrongen.

Pytt sann, som A menneske la jeg opp til å komme meg med de tidlige togene. Godt inne i min nye rutine kom blåmandag brått og uventet 1. februar. Jeg hadde jo sett plakatene på bussen, men hvor ille kunne det bli? Gratis buss ble avsluttet 1. februar. I min villfarelse trodde jeg at ny pris nok ble som resten av Moss. 10,- for en tur og 200,- for månedskort. Det skulle jo gå greit.

Akk så naivt, vil nok mang en leser si, og det innser jeg jo selv også i etterkant. Førtifem kroner for enkeltbillett lyste det opp i appen. Dette måtte jo være feil? Hvordan kan man gå fra gratis buss til 45,- for enkeltbillett eventuelt 840,- for månedskort?

For et busstilbud som i mitt tilfelle dreier seg om buss til og fra togstasjonen på ukedagene i forbindelse med pendling til jobb i Oslo. I helgene går det færre busser, søndag går det ingen før klokken nærmer seg 15 på ettermiddagen. I realiteten er det ikke ett kollektivtilbud for meg denne dagen. Som en kamerat........

© Moss Avis


Get it on Google Play