Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er en ganske vanlig oppfatning blant «oss eldre» at vår barndom var mer preget av utfordringer enn den situasjonen dagens barn og unge står i. Jeg var ung på 1950- og -60-tallet, og er ikke enig en slik beskrivelse. Vår barndoms- og ungdomstid var preget av mange muligheter. Moss var den gang en rik industriby, og det var mange bedrifter som til stadighet trengte ny arbeidskraft. Det var lett å få seg jobb, og hadde du ett år på handelsskolen, kunne du for eksempel få arbeid i en bank. Etter ett år på yrkesskolen var du nærmest garantert å få jobb.
Mange av de bedriftene er borte nå, og kampen om færre arbeidsplasser er forsterket. Moss er ikke lenger en stor industriby. Mye er forandret for alle dem som søker et arbeid. Vil du ha jobb i dag, må du ha gode eksamenspapirer fra skolen. Men hvis du er heldig, kan du få hjelp av kontakter på de ulike bedriftene. Det som tidligere var manuelt arbeid, er i dag erstattet av avansert teknologi. Det krever ofte helt pesiell kompetanse. Hva med de unge og de aller minste; tar vi vare på dem eller påfører vi dem skade. La oss se hva de har vært nødt til å gjennomgå de siste årene. Under pandemien kom det strenge regler og skolene ble lukket. Hjemmeundervisning ble løsningen. De strenge reglene førte til at ungdom ikke fikk treffe hverandre, idrettsanlegg ble stengt og sosialt samvær ble vanskelig. Det kom varsler fra mange hold om at dette skadet mange barn og unge. Da pandemien omsider var over, ble det streik blant lærerne, og mange steder ble skolene på nytt stengt ned. Da streiken var over, var det fellesferie for lærerne. Barn hadde da over lang tid vært mye alene. Nå på våren er det duket for lønnsforhandlinger mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene. Det forventes høye krav; opp mot fem-seks prosent, og faren for streik er stor. Streik rammer alltid en tredjepart. Husk den lille skal ei være en undersått av deg. Nei, la han være mesteren. La han vise deg sin vei. For når dagen kommer Din tid er snart forbi. Vil du skjønne meningen med livet Det var den lille hånden du holdt i.
Det er en ganske vanlig oppfatning blant «oss eldre» at vår barndom var mer preget av utfordringer enn den situasjonen dagens barn og unge står i. Jeg var ung på 1950- og -60-tallet, og er ikke enig en slik beskrivelse. Vår barndoms- og ungdomstid var preget av mange muligheter. Moss var den gang en rik industriby, og det var mange bedrifter som til stadighet trengte ny arbeidskraft. Det var lett å få seg jobb, og hadde du ett år på handelsskolen, kunne du for eksempel få arbeid i en bank. Etter ett år på yrkesskolen var du nærmest garantert å få jobb.
Mange av de bedriftene er borte nå, og kampen om færre arbeidsplasser er forsterket. Moss er ikke lenger en stor industriby. Mye er forandret for alle dem som søker et arbeid. Vil du ha jobb i dag, må du ha gode eksamenspapirer fra skolen. Men hvis du er heldig, kan du få hjelp av kontakter på de ulike bedriftene. Det som tidligere var manuelt arbeid, er i dag erstattet av avansert teknologi. Det krever ofte helt pesiell kompetanse. Hva med de unge og de aller minste; tar vi vare på dem eller påfører vi dem skade. La oss se hva de har vært nødt til å gjennomgå de siste årene. Under pandemien kom det strenge regler og skolene ble lukket. Hjemmeundervisning ble løsningen. De strenge reglene førte til at ungdom ikke fikk treffe hverandre, idrettsanlegg ble stengt og sosialt samvær ble vanskelig. Det kom varsler fra mange hold om at dette skadet mange barn og unge. Da pandemien omsider var over, ble det streik blant lærerne, og mange steder ble skolene på nytt stengt ned. Da streiken var over, var det fellesferie for lærerne. Barn hadde da over lang tid vært mye alene. Nå på våren er det duket for lønnsforhandlinger mellom fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene. Det forventes høye krav; opp mot fem-seks prosent, og faren for streik er stor. Streik rammer alltid en tredjepart. Husk den lille skal ei være en undersått av deg. Nei, la han være mesteren. La han vise deg sin vei. For når dagen kommer Din tid er snart forbi. Vil du skjønne meningen med livet Det var den lille hånden du holdt i.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Hvordan behandler vi våre barn og unge?
9
0
22.03.2024
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er en ganske vanlig oppfatning blant «oss eldre» at vår barndom var mer preget av utfordringer enn den situasjonen dagens barn og unge står i. Jeg var ung på 1950- og -60-tallet, og er ikke enig en slik beskrivelse. Vår barndoms- og ungdomstid var preget av mange muligheter. Moss var den gang en rik industriby, og det var mange bedrifter som til stadighet trengte ny arbeidskraft. Det var lett å få seg jobb, og hadde du ett år på handelsskolen, kunne du for eksempel få arbeid i en bank. Etter ett år på yrkesskolen var du nærmest garantert å få jobb.
Mange av de bedriftene er borte nå, og kampen om færre arbeidsplasser er forsterket. Moss er ikke lenger en stor industriby. Mye er forandret for alle dem som søker et arbeid. Vil du ha jobb i dag, må du ha gode eksamenspapirer fra skolen. Men hvis du er heldig, kan du få hjelp av kontakter på de ulike bedriftene. Det som tidligere var manuelt arbeid, er i dag erstattet av avansert teknologi. Det krever ofte helt........
© Moss Avis
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
