Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lokalt først! Med fare for å høres ut som noe som ligner på «Østfolds svar på Donald Trump», er det ved inngangen til et utfordrende 2024 viktig å slå et slag for lokale bedrifter og butikker. Vi har alle et ansvar om å støtte lokalsamfunnet. Både som privatpersoner og som innkjøpere av produkter og tjenester i de ulike jobbene vi har. Og for all del – begrens svenskehandelen. Når butikker i gågater og kjøpesenter sliter med omsetningen, skal vi da legge igjen pengene våre i Sverige?
I Leonberg Reklamebyrå har vi denne høsten fått mange nye kunder, noe vi både er stolte av og ydmyke for. I dette innlegget ber jeg derfor ikke for «min egen syke mor» - men på vegne av alle bedrifter, butikker og foretak i regionen. Tenk derfor på Østfold som én region.
Fra første januar 2024 blir Østfold fylkeskommune reetablert. Til glede for mange, og kanskje til ergrelse for noen - blant de som tenker på kostnadene ved sammenslåing og løsriving. Som innflytter i Østfold, opplever jeg en tydelig Østfold-patriotisme i regionen, noe vi også ser i fylkesdebatten. Jeg tror de som heier på reetableringen av Østfold er langt flere enn de som er motstandere. I tillegg har vi en sunn lokalpatriotisme rundt byenes idrettslag, med stort engasjement rundt lokalderbyene. Da elskes det, og hates det over en lav sko. Etter kamp er vi alle venner igjen.
Mitt inntrykk er at våre naboer i Sverige er lojale og handler svensk. Svenskene kjøper fra svenske bedrifter og skaper industrivekst. Eksempel; Volvo var ved utgangen av 2022 markedsleder i Sverige for det 65. året på rad! Det viser lojalitet til egen bilindustri. Nordlendinger handler med nordlendinger, vestlendinger med vestlendinger – der begge har Oslo som «fiendebilde». Har vi den samme lokalpatriotismen i Østfold når det gjelder å støtte lokale bedrifter?
Oslo er kanskje ikke den samme «fienden» i Østfold, som for Nord- og Vestlendingene – siden mange pendler og jobber i Oslo hver dag? Likevel burde vi kjøpe mer lokalt, skape vekst slik at vi beholder kompetansen og arbeidskraften i nettopp Østfold.
Kan vi bli bedre? Jeg tror vi alltid kan og bør bestrebe forbedring. Uansett tema. Hva er da årsaken til at vi ikke er enda bedre? Er det Sandemoses Jantelov som hindrer større lokal vekst? Er vi så små (smålige) at det er greit at noen bedrifter og butikker har suksess – men helst ikke for mye suksess? Det er kanskje ikke greit at noe blir for store, tar formye plass, selger for mye eller er for synlig? «Du skal ikke tro at du er noe[1]». Skill deg minst mulig ut. Er det arven fra et samfunn av industriarbeidere under utfordrende omstilling som står litt med lua i hånda og tar det hen får, uansett hvor det kommer fra? Burde vi ikke heller sammen skape stolthet rundt Østfold?
Eller tar jeg feil?
Østfoldpatriotismen kan og bør brukes til lokal verdiskapning. Mange selskap har som uttalt prinsipp å handle lokalt, fra lokale bedrifter. Det er veldig bra, men det burde gjelde langt flere.
Eneste årsak til å ikke handle lokalt bør være at tjenesten/produktet ikke eksisterer lokalt. Våre aller største selskaper kan ha behov som er større enn hva de lokale bedriftene kan levere. Likevel ligger det et enda større ansvar på de største bedriftene (ingen nevnt, ingen glemt) om å handle lokalt.
Det er nyttårsløftenes tid på året. Et løfte er noe langt sterkere enn en intensjon eller et ønske. I andre akt av Ibsens «Peer Gynt» leser vi om gutten som vil skjære av seg fingeren for å unngå militæret. Der finner vi sitatet; "Å ville det, ja det er ingenting til. Men å gjøre det, vil jeg tro, er verre[2]."
For 2024 burde alle østfoldinger sitt nyttårsløfte være; Handle lokalt – og faktisk gjøre det!
[1]«En flyktning krysser sitt spor», Aksel Sandemose, 1933
[2] «Peer Gynt», Henrik Ibsen, 1867
Lokalt først! Med fare for å høres ut som noe som ligner på «Østfolds svar på Donald Trump», er det ved inngangen til et utfordrende 2024 viktig å slå et slag for lokale bedrifter og butikker. Vi har alle et ansvar om å støtte lokalsamfunnet. Både som privatpersoner og som innkjøpere av produkter og tjenester i de ulike jobbene vi har. Og for all del – begrens svenskehandelen. Når butikker i gågater og kjøpesenter sliter med omsetningen, skal vi da legge igjen pengene våre i Sverige?
I Leonberg Reklamebyrå har vi denne høsten fått mange nye kunder, noe vi både er stolte av og ydmyke for. I dette innlegget ber jeg derfor ikke for «min egen syke mor» - men på vegne av alle bedrifter, butikker og foretak i regionen. Tenk derfor på Østfold som én region.
Fra første januar 2024 blir Østfold fylkeskommune reetablert. Til glede for mange, og kanskje til ergrelse for noen - blant de som tenker på kostnadene ved sammenslåing og løsriving. Som innflytter i Østfold, opplever jeg en tydelig Østfold-patriotisme i regionen, noe vi også ser i fylkesdebatten. Jeg tror de som heier på reetableringen av Østfold er langt flere enn de som er motstandere. I tillegg har vi en sunn lokalpatriotisme rundt byenes idrettslag, med stort engasjement rundt lokalderbyene. Da elskes det, og hates det over en lav sko. Etter kamp er vi alle venner igjen.
Mitt inntrykk er at våre naboer i Sverige er lojale og handler svensk. Svenskene kjøper fra svenske bedrifter og skaper industrivekst. Eksempel; Volvo var ved utgangen av 2022 markedsleder i Sverige for det 65. året på rad! Det viser lojalitet til egen bilindustri. Nordlendinger handler med nordlendinger, vestlendinger med vestlendinger – der begge har Oslo som «fiendebilde». Har vi den samme lokalpatriotismen i Østfold når det gjelder å støtte lokale bedrifter?
Oslo er kanskje ikke den samme «fienden» i Østfold, som for Nord- og Vestlendingene – siden mange pendler og jobber i Oslo hver dag? Likevel burde vi kjøpe mer lokalt, skape vekst slik at vi beholder kompetansen og arbeidskraften i nettopp Østfold.
Kan vi bli bedre? Jeg tror vi alltid kan og bør bestrebe forbedring. Uansett tema. Hva er da årsaken til at vi ikke er enda bedre? Er det Sandemoses Jantelov som hindrer større lokal vekst? Er vi så små (smålige) at det er greit at noen bedrifter og butikker har suksess – men helst ikke for mye suksess? Det er kanskje ikke greit at noe blir for store, tar formye plass, selger for mye eller er for synlig? «Du skal ikke tro at du er noe[1]». Skill deg minst mulig ut. Er det arven fra et samfunn av industriarbeidere under utfordrende omstilling som står litt med lua i hånda og tar det hen får, uansett hvor det kommer fra? Burde vi ikke heller sammen skape stolthet rundt Østfold?
Eller tar jeg feil?
Østfoldpatriotismen kan og bør brukes til lokal verdiskapning. Mange selskap har som uttalt prinsipp å handle lokalt, fra lokale bedrifter. Det er veldig bra, men det burde gjelde langt flere.
Eneste årsak til å ikke handle lokalt bør være at tjenesten/produktet ikke eksisterer lokalt. Våre aller største selskaper kan ha behov som er større enn hva de lokale bedriftene kan levere. Likevel ligger det et enda større ansvar på de største bedriftene (ingen nevnt, ingen glemt) om å handle lokalt.
Det er nyttårsløftenes tid på året. Et løfte er noe langt sterkere enn en intensjon eller et ønske. I andre akt av Ibsens «Peer Gynt» leser vi om gutten som vil skjære av seg fingeren for å unngå militæret. Der finner vi sitatet; "Å ville det, ja det er ingenting til. Men å gjøre det, vil jeg tro, er verre[2]."
For 2024 burde alle østfoldinger sitt nyttårsløfte være; Handle lokalt – og faktisk gjøre det!
[1]«En flyktning krysser sitt spor», Aksel Sandemose, 1933
[2] «Peer Gynt», Henrik Ibsen, 1867
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
