Ørjan Greiff Johnsen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Så var den her igjen, da. Valentinsdagen. Hvert år kommer den like overraskende som en positiv måling for Arbeiderpartiet.

Det kan være fristende å forbanne dagen; jævla handelsstand som lager dager som koster skjorta, et symbol på vår dekadente vestlige kapitalisme. Påtvunget romantisk ræl. Pføy!

Eller man kan innta en positiv holdning. Det kan jo komme noe godt ut av den, hint hint.

Men før det så må vi levere. Vi menn, altså.

Det er hos oss forventningspresset er størst.

Dette er den ene dagen i året vi liksom skal være romantiske. Og forsøke å få det til å virke ekte.

Om vi føler på presset? Fullt på høyde med det Kjetil Rekdal må ha følt da han la ballen på straffemerket under kampen mot Brasil i VM 1998.

Hvor mange kvinner går ikke rundt og er fulle av forventning, her skal det ikke spares på noe.

Men hva er nok? En blomsterkvast? En eske Freia Melkesjokoladehjerter?

Eller må det svi kraftigere i lommeboka? Må vi bruke penger vi egentlig ikke har? På et nivå som ville sendt en angstridd Hallgeir Kvadsheim rett ned i kjelleren?

At luksusfellen-programlederen egentlig ikke er siviløkonom kan være det samme. Vi kommer til å trenge hjelp til å rydde opp i økonomien etter Valentinsdagen.

Kan de små ting være nok? For eksempel å foreslå å høre en episode av «Relasjonspodden» sammen? Akkurat det koster oss mer enn du aner, og er vel den største gaven vi kan gi.

Foreslå å binge en sesong av «Sex & the City?» Lide oss gjennom «Pretty Woman» for tjuende gang? Eller «Grease? «Begge filmene er forresten dypt umoralske. Jeg mener, Richard Gere kjøper jo en prostituert i «Pretty Woman.» Når i all verden ble det innenfor?

Og «Grease?» Olivia newton John er ikke god nok for tøffe Travolta. Først da hun skifter stil; trang skinnbukse, permanent og en røyk i munnviken. Moralen er altså. Kvinne, bli som mannen ønsker deg, da får du ham. Trøste og bære. Men det har sjelden vært noe sjakktrekk å komme med slike innsigelser under felles filmseanser, det fører bare med seg bråk, og sure kommentarer om arabersjeiker og menneskerettighetsbrudd når man forsøker å kose seg med en Citykamp. Eller, enda verre, strafferunder med «Relasjonspodden.»

Ørjan Greiff Johnsen er utdannet jurist. Skriver om samfunnsaktuelle debatter og er ikke redd for å provosere.

Og, gud forby, hva om man glemmer dagen? Da kan katastrofer inntreffe. Sex-nekt er selvsagt øverst på frykt-lista. Det er kun det å gå glipp av en Premier League kamp fordi man er invitert på middag hos svigermor som er verre.

Mange av oss menn er ikke veldig romantiske. Så vi sliter. Vi kan ha vanskelig for å uttrykke våre følelser.

Det går en historie om en nordtrønder som på Valentinesdagen var innom en blomsterbutikk og sa: «Æ ska ha tre rosa åt kjerringa!» Hun som ekspederte ymtet frampå at det kanskje var litt snaut, hvorpå nordtrønderen svarte: «Æ e en mainn av få ord!» Ja ja, sånn kan det også gå. Men hun hadde jo rett, nordtrøndere er et fåmælt folkeslag, de får finner til å framstå som ekstroverte.

Men tilbake til denne Valentinesdagen. Hva er egentlig nok?

Kanskje det holder å si: «Jeg elsker deg.» Det enkle er jo som kjent det beste. Og i tillegg er det gratis. Det er ikke så verst, det heller.

QOSHE - Sender en angstridd Hallgeir Kvadsheim ned i kjelleren - Ørjan Greiff Johnsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Sender en angstridd Hallgeir Kvadsheim ned i kjelleren

13 1
14.02.2024

Ørjan Greiff Johnsen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Så var den her igjen, da. Valentinsdagen. Hvert år kommer den like overraskende som en positiv måling for Arbeiderpartiet.

Det kan være fristende å forbanne dagen; jævla handelsstand som lager dager som koster skjorta, et symbol på vår dekadente vestlige kapitalisme. Påtvunget romantisk ræl. Pføy!

Eller man kan innta en positiv holdning. Det kan jo komme noe godt ut av den, hint hint.

Men før det så må vi levere. Vi menn, altså.

Det er hos oss forventningspresset er størst.

Dette er den ene dagen i året vi liksom skal være romantiske. Og forsøke å få det til å virke ekte.

Om vi føler på presset? Fullt på høyde med det Kjetil Rekdal må ha følt da han la ballen på straffemerket under kampen mot Brasil i VM........

© Nettavisen


Get it on Google Play