Anders Magnus
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har fått mye urettferdig kjeft de siste dagene. Nå synes jeg hun heller burde få en unnskyldning fra Olaug Bollestad (KrF), Kristján Mímir Kristjánsson (Rødt) og Sylvi Listhaug (Frp).
I forrige uke stilte arbeidsministeren et høyst betimelig spørsmål under et intervju med avisen Vårt Land:
«Står du i matkø fordi du må, eller står du i matkø fordi du kan?» spurte Brenna, som også er nestleder i Arbeiderpartiet.
Så fikk hun så ørene flagret:
«Jeg synes det er hjerterått av en statsråd å si dette», sa KrF-leder Olaug Bollestad til NTB.
«Dette føyer seg inn i et mønster der Brenna gang på gang tøffer seg på bekostning av fattige folk, mistenkeliggjør trygdede og mistenkeliggjør folk i matkø», sa Rødts Kristján Mímir Kristjánsson under en opphetet debatt i Politisk kvarter onsdag morgen.
Til og med Frps leder kastet seg på kritikken av Brenna:
«Samtidig som forskere advarer mot at Norge kan få en fattigdom vi ikke har sett i etterkrigstiden, antyder Tonje Brenna i dag at folk står frivillig i matkø», skrev en oppgitt Sylvi Listhaug (Frp) på Facebook.
Anders Magnus har vært utenrikskorrespondent for NRK på tre kontinenter: Afrika, Asia og Amerika. Siste utstasjonering var Washington DC, hvor han dekket mesteparten av Donald Trumps regjeringstid - og starten på Jo Bidens.
Magnus har også vært journalist i Bergens Tidende og i TV2 - hvor han ledet programmene PS og M.
Ja, Sylvi og Mímir og Olaug, mye tyder på at svært mange står frivillig i matkø. Ikke nødvendigvis fordi de ikke kunne ha kjøpt maten selv. Men fordi de ved å få gratis mat kan bruke pengene sine på andre ting – som å sende dem til landet de har flyktet eller innvandret fra.
Det tror jeg vi alle ville ha gjort, dersom vi hadde måttet flykte fra landet vårt og hadde slektninger tilbake i hjemlandet med mindre å rutte med.
Som vanlig snakker både journalister og politikere som Kristjánsson mest om trygdede og minstepensjonister når de omtaler matkøene. Men de utgjør et mindretall av dem som står i kø. I FAFO-rapporten «Mathjelp på dugnad» står det at tre av fire i matkøene har ikke-norsk bakgrunn.
Arbeidsminister Brenna sa i Politisk Kvarter at de som mangler penger til å kjøpe mat kan gå til Nav og få støtte. Slik det norske velferdssystemet fungerer.
Men FAFO-forskerne fant ut at mange ikke ville ha mer Nav-hjelp. Enten fordi de ønsket å klare seg på den ytelsen de har, og ikke ville be om mer støtte fra det offentlige, fordi de hadde verdier eller sparepenger som de ikke ønsket å fortelle Nav om, eller fordi de ikke vil at Nav og andre offentlige myndigheter skulle vite om deres hjelpebehov.
I slike tilfeller er det urettferdig å framstille ministeren og det offentlige hjelpeapparatet som «hjerterått».
Likevel er det ikke alltid så lett å kommunisere med Nav og andre offentlige etater. Byråkratene er ofte utilgjengelige, og for å få hjelp må man gjerne fylle ut skjemaer som mange hjelpetrengende synes er vanskelig å ta seg gjennom og gi korrekte svar.
Her har statsråden og Nav en åpenbar utfordring og mulighet til å gjøre vårt velferdssystem bedre.
For, som en av de spurte i FAFO-undersøkelsen sier: «Det er vanskeligere å måtte be om hjelp fra Nav enn å oppsøke matutdelingen for å få en matpose.»
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Hva med flertallet av dem som står i matkøene? Tre av fire er ikke-norske, ifølge FAFO-rapporten. 40 prosent kommer fra Ukraina, 13 prosent fra Syria.
Norge tar godt vare på alle som kommer hit til landet, enten det er flyktninger eller andre innvandrere. Så godt tar vi vare på ukrainere at de aller helst vil til Norge.
De siste månedene har Norge tatt imot 1000 flyktninger fra Ukraina hver uke, det er mer enn Sverige, Danmark og Finland til sammen. Da er det fullstendig urimelig å si at vi behandler ukrainske flyktninger «hjerterått» eller at «ministeren tøffer seg på bekostning av fattige folk».
Tvert imot: Det som skjer er at Norge er et svært snilt land, som velvillig tar imot svært mange flyktninger og innvandrere.
Fra Ukraina vil vi trolig ha fått rundt 100.000 flyktninger før neste år er omme. Det skaper et stort press på kommunene, på boliger, på skoler og på helsevesen. Og selvsagt også på økonomien, siden bare 5000 av 44.000 ukrainske voksne i Norge har kommet i jobb. Likevel står vi med åpne armer.
Nå bør det bli en viktig oppgave for politikerne og offentlige instanser å få de ukrainske flyktningene raskest mulig ut i jobb. Det vil minske presset på kommunenes finanser, og også øke inntektene til flyktningene.
Mye tyder på at ukrainerne og andre ikke-norske står i matkø fordi det gir dem en ekstrainntekt som de kan bruke på noe annet enn mat. Svært mange velger å sende disse pengene til slektninger i landene de kommer fra. Slik det står i FAFO-rapporten: «For noen gir det å hente mat en mulighet til å legge litt penger til side slik at de kan hjelpe familie eller venner i Ukraina.»
Mange av dem som innvandrer til Norge havner i de nederste inntektsgruppene, slik jeg har skrevet om i denne kommentaren:
Selv om vi etter norske statistiske mål regner dem som fattige, er det ikke sikkert at de selv definerer seg slik. I forhold til den inntekten de hadde i landet de flyttet fra vil til og med minsteytelser på trygd i Norge gjøre dem mye mer velstående enn de fleste av sine slektninger som er tilbake i hjemlandet.
Derfor ser vi også at svært mange innvandrere i den norske kategorien «fattige» sender store pengesummer til familiemedlemmer i landene de kommer fra.
Oversikter fra valutaregisteret viser at det gjennom årene har blitt overført milliardbeløp fra Norge, først og fremst til Somalia, Pakistan og Afghanistan.
Det er helt opplagt at de siste års høye priser på mat, strøm og bolig har forverret privatøkonomien til mange mennesker i Norge. De økte matkøene kan delvis forklares med trangere økonomi for mange mennesker. Likevel er det viktig å nyansere, skaffe seg kunnskaper og basere sine uttalelser på fakta og ikke på følelser.
Norge er ikke et land hvor staten kaster tusenvis av mennesker ut i dyp fattigdom, snarere tvert om.
Arbeidsministeren har snakket nyansert og rolig om situasjonen, all ære til henne for det. Møt henne derfor med saklig og faktabasert argumentasjon, ikke følelsesstyrt utskjelling.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
visit website
