Arild Hermstad, partileder i MDG, Oslo
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Et MDG på vippen er det som trengs for at Norges neste regjering skal slutte å ødelegge for seg selv.
I en merkelig og kunnskapsløs analyse i Nettavisen, konstaterer spaltist Hans Geelmuyden at høyresiden i norsk politikk klarer seg best uten Miljøpartiet De Grønne.
MDG skal visstnok være både splittet, Viggo venneløs, det skal ha skåret seg mellom MDG og Ap i Oslo, vi er i en presset situasjon på målingene og vi mangler liberale reflekser.
Alt dette er feil.
Les Geelmuydens kommentar:
En ting forstår jeg: Det er uvant med et grønt parti i norsk politikk. Mens grønne partier i andre europeiske land har lang historie, er MDG fortsatt ungt i Norge.
Derfor er fortsatt favorittgjetteleken til mange kommentatorer om MDG egentlig er røde, eller om vi egentlig er blå. Fasiten er: Ingen av dem. MDG er et grønt parti.
Det betyr for det første at vi har et annet syn på natur og verdiskaping enn både røde og blå partier.
Et grunnprinsipp for MDG er at verdiskapingen må skje innenfor naturens tålegrense, uten at vi «skiter i vårt eget reir» ved å forurense og slippe ut så mye CO2 at vi ødelegger muligheten til verdiskaping og gode liv for fremtidige generasjoner.
Jeg er helt enig med Geelmuyden i at det er et godt, konservativt budskap. Men historien har vist at hverken Høyre eller Ap har klart å ha naturen som ramme for sin politikk.
Derfor har regjeringer ledet av disse to partiene knapt kuttet utslipp de siste 30 årene, mens naturen i Norge bygges ned bit for bit.
For det andre er vi et parti som kan og vil samarbeide på tvers av de gamle skillelinjene. Vi tror at hverken Ap eller Høyre klarer å omstille Norge uten et sterkt MDG som samarbeidspartner.
Som et grønt parti mener vi at det er riktig med et omfordelende skattesystem, fordi et samfunn med små forskjeller er stabilt, fellesskapsorientert og rettferdig.
Men samtidig kan vi mene at formuesskatten burde fjernes eller endres, fordi vi trenger verdiskaping, gründere og nye arbeidsplasser i den omstillingen Norge skal gjennom.
For det tredje står vi ideologisk friere enn andre partier. Vi er skeptisk til venstresidens heldagsskole og institusjonalisering av barndommen, og sier ja til mer frihet for familiene og kontantstøtte. En liberal refleks, om du vil.
Men vi er også skeptiske til høyresidens leksepress på ungene våre, og omfanget av måling og testing som går utover tiden lærerne har til ungene våre. Viktige verdier for oss grønne er mangfold, frihet og solidaritet med folk i Norge og over grensene og generasjonene.
Det er interessant at Geelmuyden trekker frem vår tid i Oslo-byrådet som et eksempel på vårt angivelige fall.
Før MDG kom inn som en avgjørende maktfaktor i Oslo, var lufta så dårlig og helseskadelig at vi ble dømt i EFTA-domstolen, sykkelveiutbyggingen gikk i snegletempo og klimakuttene sto på stedet hvil.
MDG havnet på vippen i valget 2015, og kunne velge hvem som ble ny byrådsleder. Da fikk pipa en annen lyd, utslippene gikk ned, sykkelveibyggingen opp, luftforurensningen ned.
Det var fordi MDG turde å prioritere ned parkeringsplasser og billig bilkjøring i byen til fordel for mer effektiv og billigere kollektivtransport og flere sykkelveier. For å nevne en av alle tingene MDG fikk til i byråd.
Åtte år senere er det knapt noen som ser seg tilbake. I valget i høst beholdt vi posisjonen som hovedstadens tredje største parti, etter å ha styrt byen i åtte år. Etter at det nye, borgerlige byrådet tok over, skrev Aftenposten på forsiden: “Det nye byrådet leverer solide doser MDG-politikk”. Nettopp, ja.
Når Arbeiderpartiet i Oslo nå har analysert hvorfor valget ikke gikk så bra som de hadde håpet, så er ikke samarbeidet med MDG ett av punktene, men habilitetsrot i regjeringen og en for dårlig valgkamp rettet mot innvandrerbefolkningen.
Forholdet mellom MDG og Ap i Oslo er fortsatt godt, og vil fortsette å være godt.
MDG har også god dialog med partier både på venstre- og høyresiden i forkant av neste års stortingsvalg. Men jeg har ingen illusjoner om at Ap eller Høyre vil slippe MDG til makta uten videre.
For med MDG blir det andre boller, og det forstyrrer en idé om at ting stort sett skal fortsette som før.
Endring kan føles utrygt, men MDG mener at vi nå er i en situasjon hvor vi trenger tydelig endring for å ta vare på velferden og tryggheten. Veien til en trygg fremtid er grønn, ikke rød eller blå.
Derfor er det viktig for Norge at MDG gjør et godt valg, og kommer i en vippeposisjon hvor MDGs støtte blir avgjørende for hvem som skal danne regjering.
Bedrifter som jeg møter ber om langsiktighet, forutsigbarhet og politiske rammer for å stable på plass et grønnere næringsliv. Bankene vil ha flere klimavennlige prosjekter å investere i. Biologene og bygdefolk ber om nasjonale rammer for å hindre naturnedbygging i kommunene.
Ungdommen vil ha et nasjonalt og billig månedskort for kollektivtransport. Rusavhengige vil ha et verdig liv, og barnefamiliene vil ha fleksibilitet. Alt dette vil vi gi dem.
De neste månedene skal MDG diskutere om vi får mest gjennomslag for disse sakene om vi står fritt overfor høyre eller venstresiden, om vi skal peke på Støre og om vi kan samarbeide med Frp i regjering. Målet er å havne i en sterk posisjon hvor vi kan få gjennomslag for ekte, grønn politikk, som hverken er rød eller blå.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
