Baard Fiksdal
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det kan være mye ulyd i ekteskapet. Og andre steder. Smatting for eksempel. Kan du leve med det?
Eller hva med kjøkkenlyder. Kasseroller, smell ved lukking av skap, innsetting i eller uttak av oppvaskmaskin. Slike ting. Det kan være til å bli gal av.
Da våre barn ble så gamle at de ikke lenger ville bo hjemme, fant vi på noe nytt. Vi laget en middagsklubb for gode venner. Vi møtes en gang i måneden, deler et måltid og snakker om løst og fast.
Min venn Kåre fikk en dag utlevert kniv og gaffel av plast. Familien orket ikke høre på lyden av metallbestikk som skrapte mot tallerkenen. Kåre ler litt beskjemmet når han forteller dette.
Jeg svarer at jeg kjenner meg igjen. Min datter Frida hater at jeg slurper når jeg drikker te om morgenen.
– Det er en diagnose for slikt, sier jeg; det kalles misofoni, og er angst for, eller aversjon mot, bestemte lyder.
Kåre snur seg mot kona, ler og sier:
– Det var det jeg visste. Du er syk.
Etter denne samtalen spør jeg Google om hvor mange som plages av slikt i Norge. Jeg får til svar at over en halv million nordmenn er sensitive for lyd.
Skriver petiter (korte tekster) om livets rariteter, gleder og hverdagslivets irritasjoner. Fiksdal er statsviter og jobber som seniorrådgiver i NHO Service og Handel.
Jeg finner en hat-liste over lyder. Det folk hater mest er smatting, slurping og svelging. Litt lenger ned på listen finner vi snufsing, hosting og harking.
Det viser seg også at en vanlig plage i Norge er tastatur-klikking.
Jeg tenker litt på dette. Overdreven trykking på taster har jeg vært borti mange ganger. Jeg jobber jo i et kontorlandskap. At dette kan føre til sykemelding har jeg ikke tenkt på før.
I et nettforum er det en som spør «Hva er den mest irriterende lyden du vet om?
Basert på svarene har jeg laget følgende liste:
Jeg leter nå på nettet og finner intervju med en såkalt audiopedagog som har startet egen klinikk hvor han hjelper personer med misofoni.
– Å bli irritert av at noen knasker potetgull eller slurper cola, er ikke uvanlig. Det er når noen blir veldig sinte og føler ubehag av disse lydene, at de kanskje har misofoni, sier pedagogen.
Han forteller at det ikke hjelper om du smatter og slurper lavt. Det er like fælt å høre på lav smatting som høy.
Pedagogen forteller at det er veldig vanlig at en med misofoni ikke spiser sammen med familien sin lenger.
Det hender at misofoni går i arv. Jeg tror det kan være som hvis mor eller far har vannskrekk så kan det smitte over på barna.
Pedagogen anbefaler at familier går til behandling sammen. Det finnes gode og effektive behandlingsformer. Misofoni kan i de fleste tilfeller behandles fullstendig, men behandlingen er langsom og tar ofte opp til to år.
Disse lydene får nordmenn til å klikke
47
1
27.04.2024
Baard Fiksdal
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det kan være mye ulyd i ekteskapet. Og andre steder. Smatting for eksempel. Kan du leve med det?
Eller hva med kjøkkenlyder. Kasseroller, smell ved lukking av skap, innsetting i eller uttak av oppvaskmaskin. Slike ting. Det kan være til å bli gal av.
Da våre barn ble så gamle at de ikke lenger ville bo hjemme, fant vi på noe nytt. Vi laget en middagsklubb for gode venner. Vi møtes en gang i måneden, deler et måltid og snakker om løst og fast.
Min venn Kåre fikk en dag utlevert kniv og gaffel av plast. Familien orket ikke høre på lyden av metallbestikk som skrapte mot tallerkenen. Kåre ler litt beskjemmet........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
