Eirik Hoff Lysholm, ansvarlig redaktør i Avisa Oslo
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Avisa Oslo): I begynnelsen av pandemien var kurven samlingssted for en gjeng tenåringsgutter.
Så startet diskusjonen i Facebook-gruppene for oss som bor der. Det var sykepleiere som ikke fikk sove på ettermiddagstid etter lange skift og pensjonister som ikke kunne høre TV-en på kvelden. Og småbarnsforeldre som ikke fikk poden til å sove.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Noen foreslo å skru ned kurven og erstatte den med en lavere, slik at aktiviteten ble tilpasset mindre barn. Andre ville sette opp et badmintonnett. Ingen var opptatt av gutta som brukte kurven. Det vil si: I den grad man var opptatt av ungdommene, var det fordi man ønsket å bli kvitt dem. Til slutt ble kurven fjernet.
Nå går jeg hver dag forbi en tom asfaltflekk der det en gang ble spilt basketball. Tenåringene som pleide å henge der, er jaget til noen andres nabolag, der vi strengt tatt ikke aner hva de driver med.
Denne uka kom nyheten om at justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) tar grep for å få unge lovbrytere i Oslo dømt raskere, slik at de ikke skal kunne begå nye lovbrudd. Dette kommer noen dager etter at vår politiske redaktør i Avisa Oslo, Eirik Mosveen, skrev en kommentar om advarslene fra Oslos politimester som hadde gjort sterkt inntrykk på ham.
Mosveen hadde merket seg et par sitater fra politimester Ida Melbo Øystese til TV 2. Hun sa blant annet:
«Jeg er bekymret for at politiet mister oversikten i Oslo. At det blir mer utrygt å bo og leve her».
Og: «Jeg er bekymret for at vi ikke greier å oppklare drap eller alvorlige voldshandlinger mellom kriminelle nettverk. At kriminelle nettverk får et større handlingsrom. At flere unge blir rekruttert».
At flere unge rekrutteres til organisert kriminalitet, gir grunn til bekymring på flere nivåer.
For det første er det dypt tragisk at unge mennesker begir seg inn på en kriminell løpebane som det er vanskelig å komme seg ut av. I tillegg kommer smitteeffekten.
Er narkodealeren 15 år, er sannsynligheten dessverre større for at din 15-åring tilbys narkotika i skolegården.
Avisa Oslo skrev nylig om et slikt tilfelle der en tenåring skal ha blitt ført inn i en skolegård og blitt fraranet flere eiendeler av tre andre tenåringer. Politiet har har nå tiltalt en 16-åring og to 17-åringer etter ranet 1. april klokka 23.30 i skolegården på Bjølsen. 16-åringen er i tillegg tiltalt for grov narkotikakriminalitet og risikerer betydelig ungdomsstraff etter befatning med 146 gram heroin.
Fra Sverige har vi de siste månedene fått se en ekstremt skremmende dimensjon ved unge kriminelle. Fordi de ikke kan straffes like hardt som eldre, og trolig også fordi de er enklere å lokke til å gjøre slike handlinger, er unge tenåringer i ungdomsskolealder blitt drapsmenn i den mafialignende krigen som raser mellom ulike gjenger i Stockholm.
Det er direkte hjerteskjærende når man hører om 14-åringer som er skutt eller har skutt.
Samtidig er det også dypt skremmende, og jeg skjønner bekymringen som både justisministeren og politimesteren har for utviklingen i Oslo. Selvsagt er også vi som bor her engstelige for det vi hører og ser.
Så hva vet vi egentlig om ungdom som blir kriminelle? Vi vet i alle fall hva som virker, og det er forebyggende arbeid der det bygges tillit mellom ansvarlige voksenpersoner og utsatt ungdom på ungdommens egne arenaer.
Vi vet også at det er mindre risiko for at ungdom som er opptatt med fritidsaktiviteter faller inn i rus og kriminalitet enn dem som oppholder seg på gata. Fra forskningen vet vi videre at ungdom som bor trangt i større grad søker ut på gata enn ungdom som har plass til å ta imot venner hjemme.
Ungene på Tøyen har verken boligarealet eller eplehagene til barn andre steder i byen. Derfor bør det heller ikke overraske noen at de tilbringer mer tid på gata.
I tillegg er det slik at de som bor trangt, er overrepresentert blant familiene som ikke har råd til å betale for organiserte fritidsaktiviteter for barna. Resultatet er at de som trekker ut på gata og overlates til uorganisert lek utendørs, er blant de tenåringene som er mest sårbare for å bli lokket inn i organisert kriminalitet på et tidlig tidspunkt.
Men står vi med åpne armer og ønsker dem velkommen inn i våre nabolag for å drive med sunn aktivitet? Ikke der jeg bor, i alle fall.
For hvem vil egentlig ha støyende ungdommer som spiller basketball i bakgården sin? Eller ungdomsgjenger som spiller fotball på nabolagets kunstgressbane til sen kveld?
Konfliktlinjene åpnet seg igjen da det ble etablert nye kunstgressbaner i de to nærmeste skolegårdene. Først måtte høyden og styrken på belysningen på banen på Hasle skole reduseres av hensyn til naboene. Så ble det en diskusjon om hvor lenge det reduserte lyset kunne få være på.
Resultatet er at banen ikke brukes etter de minste barnas leggetid, og at skolegården på kveldstid ligger mørkere og mer attraktiv for usunne aktiviteter enn den ville gjort om den badet i flomlys og ble brukt til fotballsparking.
For øvrig er det nå oftere enn jeg skulle ønske at jeg ser politibiler i nærheten av den mørklagte fotballbanen på Hasle og området rundt Teglverket skole og Teglverksdammen noen få hundre meter unna. Som fotballtrener har jeg opplevd at jeg måtte roe ned spillerne mens politiet løp etter det vi må anta er unge narkoselgere rundt banen.
Ingen av oss ønsker å ha gjenger og gjengkriminalitet i nærmiljøet vårt, og aller minst ønsker vi at nabolaget skal bli et farligere sted.
At politiet og det offentlige vil ta tak i den negative utviklingen, snakke åpent om det de ser og sette inn ekstra ressurser og tiltak, er åpenbart det viktigste grepet. Men i bytte mot en litt tryggere by, tror jeg også at vi som bor i den, kan bli bedre til å tåle lyden av barn og ungdom. Og at vi kan bli litt rausere med tenåringene som forsøker å drive med sunne aktiviteter.
For hva skal disse ungdommene ellers ta seg til? Og hvem er det egentlig som tar imot dem med åpne armer hvis vi støter dem vekk?
En ting er i alle fall sikkert: I de bydelene i Stockholm som har opplevd tenåringer som skyter vilt for å drepe andre tenåringer, tror jeg de drømmer seg tilbake til den gang de ikke fryktet verre smell enn dem fra en tenåring som dunker en basketball.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
visit website
