Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Mange vil huske striden rundt «Sitronlimonaden», barneboken som for vel fire år siden ble anklaget for å være rasistisk og meldt inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Drivkraft og sjefanklager var lege og samfunnsdebattant Mina Adampour, som fikk med seg flere «antirasistiske» aktivister i en oppsiktsvekkende kampanje mot barnebokforfatter Hilde Henriksen.
Som på sin side ble sykmeldt av hele saken.
Les min kommentar fra den gangen:
«Sitronlimonaden»: En tragisk historie om «antirasisme» på ville veier
Nå har de to skrevet en ny barnebok – sammen.
Den heter «Sana og øynene», og handler om Sana og mammaen hennes, som mange ser rart på når de går sammen hjem fra skolen, fordi mamma ser annerledes ut.
Ikke så ulikt «Sitronlimonaden» – som også handlet om en mamma som ikke var helt «norsk nok» ifølge forventningene til hovedpersonen og vennene hans.
Slik sett er dette en slags «Sitronlimonaden» – episode 2.
I seg selv er samarbeidet oppsiktsvekkende nok. Og for barnebokforfatter Hilde Henriksen er boken utvilsomt en særdeles velkommen oppreisning.
I offentligheten er hun nå ikke rasist likevel, og både Adampour og Henriksen er i dag full av lovord om hverandre.
Da boken ble presentert av Litteraturhus-leder Susanne Kaluza, som selv kastet seg inn i striden for fire år siden, fikk vi et ørlite lite innblikk i prosessen:
Det var Henriksen som hadde tatt kontakt ei stund etter den opprivende debatten, med spørsmål om de kunne ta en prat. Som igjen førte til en prat med Adampour – med Kaluza som «moderator».
Som til slutt, etter flere lange og vanskelige samtaler, førte til forsoning – og ny bok.
På mange måter er jo dette en solskinnskinnshistorie, om hvordan broer kan bygges, konflikter kan overvinnes, og stridsøkser graves ned.
Og om hvordan mye ser annerledes ut, bare vi blir kjent med hverandre.
Uten tvil er det stort av både Henriksen og Adampour å ville ta belastningen det må ha vært å møtes etter en så betent strid.
Så vil kanskje noen kritiske røster hevde at Mina Adampour hadde vært enda større om hun hadde beklaget ordentlig.
Om hun for eksempel hadde sagt i full offentlighet noe sånt som at «sorry, jeg tok feil. Hilde Henriksen er selvfølgelig ikke rasist, og «Sitronlimonaden» er ingen rasistisk barnebok».
Det har hun ikke villet gjøre.
Rett nok har hun sagt til Aftenposten at hun «kjente på en skamfølelse» da hun møtte Henriksen og familien, og innså at hun hadde «glemt å se personen bak debatten».
Men hun mener fortsatt at «Sitronlimonaden» inneholder fordommer. Og ønsker seg at majoriteten ikke er så redd for rasisme-ordet.
Les flere kommentarer av Erik Stephansen
Jeg for min del ønsker meg at enkelte ble mer presise i ordvalget sitt.
For kanskje kunne en debatt om mulige fordommer i en barnebok vært helt ok, og ikke minst blitt uendelig mye mer konstruktiv?
Her var det vel nettopp rasisme-ordet som var problemet?
Selv mener Henriksen fremdeles at rasismeanklagen den gangen var helt urimelig. Men sier at hvis man skal lykkes i et forsoningsarbeid, «må noe bare ligge».
Så kanskje skal heller ikke vi henge oss opp i det.
Når Hilde Henriksen er stor nok til å la temaet ligge, bør kanskje vi også gjøre det.
Og heller satse på at debatten tross alt beveger seg sakte framover.
«Sitronlimonaden» – episode 2
32
1
14.02.2024
Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Mange vil huske striden rundt «Sitronlimonaden», barneboken som for vel fire år siden ble anklaget for å være rasistisk og meldt inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Drivkraft og sjefanklager var lege og samfunnsdebattant Mina Adampour, som fikk med seg flere «antirasistiske» aktivister i en oppsiktsvekkende kampanje mot barnebokforfatter Hilde Henriksen.
Som på sin side ble sykmeldt av hele saken.
Les min kommentar fra den gangen:
«Sitronlimonaden»: En tragisk historie om «antirasisme» på ville veier
Nå har de to skrevet en ny barnebok – sammen.
Den heter «Sana og øynene», og handler om Sana og mammaen hennes, som mange ser rart på når de går sammen hjem fra skolen, fordi mamma ser........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
