Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
NRK har midlertidig tatt ned reportasjeserien om Jan-Egil «Bamsegutt» Granfoss, mens de redigerer inn de manglende opplysningene om overgrepsdommen fra 1991.
Det bør de la være.
Serien bør legges vekk permanent, i respekt for de seks barna mellom sju og ti år som ble utsatt for Granfoss' overgrep for over 30 år siden.
Mer om dem senere. Først til Tore Strømøys forsøk på å forsvare seg selv i Aftenposten søndag.
Vi vet alle at Strømøy er en slags norgesmester i følelses-TV. Og bakgrunnen til mannen bak «Tore på sporet» er til dels rørende. Han ble journalist for å ta de svakes parti, sier han, og vil også i dag tale de svakes sak, de nederst ved bordet, de som kanskje ikke skjønner så mye.
Det er mange journalister som vil det, og det er et godt utgangspunkt for yrket.
Men denne gangen blir Strømøy til Tore på jordet. For han glemmer de aller svakeste i denne saken:
Det er nemlig ikke Jan-Egil Granfoss.
Det er de før nevnte barna, som nå er blitt voksne. Kanskje også Granfoss' kone – og hans 14 år gamle sønn.
Her kan du lese mer av Erik Stephansen
Også distriktsdirektør Marius Lillelien gjør et merkelig tankesprang når han i sin første begrunnelse for ikke å ta med den «foreldede» overgrepsdommen sa at de gjorde det «av hensyn til barna».
Snakk om å skyve ofrene foran seg.
NRK valgte altså å ta med de 50 år gamle overgrepene som Granfoss' ble utsatt for, men utelot overgrepene som Granfoss selv utførte for 30 år siden.
Det må vi kunne kalle en etisk kortslutning.
Å bli utsatt for seksuelle overgrep er noe de aller færreste klarer å komme helt over. Et overgrep blir ikke «foreldet».
Kanskje har NRK tenkt at 32 år er lang tid, og at Granfoss må få slippe å stå til ansvar for tidligere synder til evig tid. Han må få gå videre i livet.
Kanskje har de også tenkt at å nevne den gamle overgrepsdommen ville «rippe opp» i sakene til de nå voksne ofrene.
Men NRK tenkte altså ikke på det som ville være mye, mye verrefor de samme ofrene:
Å oppleve at hele Norge satt og syntes synd på den stakkars eiegode og uskyldige «bamsegutten» der nede på Filippinene, han som var sviktet av alle de hjerteløse der hjemme i Norge.
Mannen som samtidig var – og kanskje er – deres verste mareritt og overgriper, han som har ødelagt livene deres.
Var ikke NRK inndom den tanken i det hele tatt?
Kanskje var de de ikke det. Eller vi kan være mer mistroiske, og tenke som jeg ser mange nå gjør – at NRK tenkte tanken, men lot den fare for ikke å ødelegge en god historie.
Eller fordi sannheten «ville komplisere saken», som det het etter den skandaløse «Romkvinne-saken» i Dagsrevyen i 2013.
Noen vil huske at ifølge NRK dreide saken seg om en «kulturkollisjon», der en romkvinne angivelig ble urettferdig dømt bare fordi barna hennes måtte arbeide. NRK «glemte» å fortelle at hun også hadde bidratt til flere voldtekter av sin egen datter.
Jeg skal likevel ta Tore Strømøy på ordet.
I sitt forsvarsskriv i Aftenposten søndag skriver han at han er vant til at journalistkolleger skyter på ham. Denne gangen håper han at de/vi blir fort ferdig med det, slik at vi også kan skrive om den egentlige saken han tar opp:
Det egentlige budskapet er nemlig hvordan velferdsstaten behandler dem som trenger hjelp, skriver han.
Det er prisverdig. Problemet er bare det at Tore Strømøy selv har ødelagt det mulige, viktige budskapet sitt.
Han ødela det nesten da han ganske langt ute i serien fortalte at den eiegode Granfoss har kommet med alvorlige trusler, også det som er oppfattet som drapstrusler, mot flere ansatte i hjelpeapparatet.
Like etterpå blir disse truslene avfeid av tidligere bekjente, som blir intervjuet og mener at Granfoss er «heeelt ufarlig» – og ikke noe man trenger å ta alvorlig.
Men det kan jo ikke de som mottar truslene vite.
Men med truslene i bakhodet skjønner jo vi seere litt mer om hvorfor så mange ikke vil la seg intervjue av Strømøy i serien. Eller hvorfor mange av de som stiller opp virker så ubekvemme, og så kalde og usympatiske.
Jeg har selv arbeidet i TV, og kan legge til at Strømøy også bruker alle triksene i boka for å få dem til å se kalde og usympatiske ut.
Men det verste er selvsagt at overgrepsdommen er forsøkt holdt skjult. Det kaster et nytt lys over hele oppsettet for serien.
Jeg vet ikke, men det kan jo godt tenkes at flere av de som ikke ville stille opp, visste om den tidligere overgrepsdommen.
Dommen kan også være med og forklare bekymringsmeldingen til barnevernet like etter fødselen av Granfoss' sønn, den som angivelig var årsaken til at familien flyttet og bosatte seg på Filippinene.
Men det kunne jo ingen ha sagt hvis de lot seg intervjue av Strømøy. Det ville være å kaste alvorlige beskyldninger og mistanker mot Granfoss inn i offentligheten.
Problemet til Tore Strømøy nå er at han ikke ser ut til å skjønne at hans forsøk på å skjule viktig informasjon har endret historien hans fullstendig:
Løgnaktigheten gjør at han ikke har fått avslørt noe som helst viktig om «hvordan velferdsstaten behandler de som trenger hjelp».
Det eneste han har fått avslørt, er sin egen og NRKs dårlige dømmekraft.
I tillegg driver han ytterligere selvskading når han unnskylder seg med at «de etiske vurderingene ble tatt på et nivå over ham.»
Selvsagt har sjefene til Strømøy et overordnet ansvar. Men det fritar sannelig ikke Strømøy fra hans eget, selvstendige ansvar som journalist. Var han kanskje uenig med sjefene sine? I så må han si det tydelig, og forklare hvorfor.
Og jo – til dere som fremdeles mener at «Ingen elsker Bamsegutt» var viktig og godt TV:
Jeg er enig i at Granfoss må få lov til å anse dommen som foreldet og «ferdig sonet», siden den er over 30 år gammel.
Jeg er også enig i at det er formildende omstendigheter i dommen, at Granfoss selv kanskje oppfattet overgrepene som en «lek», og at han ikke visste hvor grensene gikk.
Men det hjelper ikke de seks barrna mellom sju og ti år som ble utsatt for ham.
Vi vet at mange overgripere selv har vært utsatt for overgrep. Men vi vet også at ikke alle som har vært utsatt for overgrep, blir overgripere.
Jan-Egil Granfoss ble overgriper.
Og hensynet til ofrene må alltid overtrumfe hensynet til overgriperen – uansett hvor lang tid det har gått, og uansett hva overgriperen selv har vært utsatt for.
Det betyr ikke at historien om Granfoss ikke kunne blitt fortalt.
Men da måtte premisset vært et helt annet, kanskje hvordan tidligere overgripere har det i dag, hva de får av hjelp/ikke hjelp fra hjelpeapparatet nå 30 år etterpå.
Det hadde vært en åpen og ærlig, og kanskje viktig historie.
Men det grunnleggende premisset i Tore Strømøys fortelling er feil og løgnaktig. Da hjelper det ikke å pynte på historien ved å redigere inn manglende informasjon som endrer hele fortellingen.
Derfor bør NRK legge historien om «Bamsegutt» i skuffen på permanent basis.
Serien burde ikke vært sendt, og bør heller ikke publiseres på nytt.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
