Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Etter brysk avvisning har Sjømat Norge funnet ut at de bør være mer ydmyk til Forbrukerrådets merking av syk fisk.

Det er klokt – for bransjeorganisasjonens argumentasjon i forrige uke var oppsiktsvekkende:

Men så skjedde det noe:

Over helgen kom innlegget Sjømat Norge innrømmer: Vi burde vært mer ydmyke, hvor samme Ystmark forsikrer at de ønsker å bidra konstruktivt til alle forslag som kan øke tilliten til norsk sjømat.

Det er som sagt positivt, og også direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet er forsiktig optimist.

Så gjenstår det selvsagt å se hva som kommer, og om bransjeorganisasjonen virkelig klarer å stagge verstingene i bransjen. For her er det en del å rydde opp i:

Omtrent samtidig med avsløringene av at syk laks slaktes og sendes umerket ut til forbrukerne, kunne NRK fortelle om de reneste avskymeldinger fra Island.

I sentrum for oppmerksomheten står giganten Mowi (største eier John Fredriksen), sammen med Salmar (største eier Gustav Witzøe).

Konkret dreier det seg om lakselus, i slike mengder at det i noen oppdrettsanlegg er funnet 96 lakselus på hver laks i gjennomsnitt. Og der kajakkpadlere har fotografert laks i merdene som virker nærmest oppspist av lus.

Og selvsagt er det ikke veldig god reklame, verken for Norge eller laksenæringen, når det arrangeres demonstrasjoner i Reykjavik der folk lemper død laks foran parlamentet og krever de «Helvitis fokking huskatter nordmanna» forvist fra øya.

Jeg trodde faktisk at lakselus etter hvert var blitt et noenlunde håndterbart problem.

Men det er det tydeligvis ikke, selv etter den nokså avslørende boken «Den nye fisken» av journalistene Simen Sætre og Kjetil Østli som kom for et par år siden.

Kajakkpadler Veiga Gretarsdottir filmet laks delvis oppspist av lus hos Arctic Fish (Salmar).

Men også her hjemme er det tydelig at problemene tårner seg opp:

I går la Lerøy Seafood (største eier familien Møgster i Austevoll) fram et elendig kvartalsresultat, og Dagsrevyen kunne fortelle at 20 prosent av aksjeverdien i selskapet er forduftet i løpet av året på grunn av «biologiske utfordringer» – det vil si sykdommer og død fisk som må destrueres.

I tillegg kommer altså skandalen med syk laks som er sendt ut markedet som «prima vare».

Jeg har inntrykk av at de aller fleste oppdrettere langs kysten er seriøse, hardt arbeidende folk.

Hvorfor deler av næringen ikke tar problemene og omdømmetapet mer alvorlig enn de tilsynelatende gjør, er derfor en gåte.

Men tydeligvis pågår dragkamper mellom «verstingene» og «bestingene» i bransjen, der kortsiktig fortjeneste står mot mer langsiktige satsinger på bærekraftig dyrehelse og åpenhet mot kresne forbrukere.

Kanskje er snuoperasjonen i helgen et tegn på at de seriøse kreftene har vunnet fram innad i NHO-organisasjonen Norsk Sjømat, der gigantene i bransjen selvsagt er de som har mest makt.

I så fall kan vi håpe at forsikringene om ydmykhet er alvorlig ment.

Jeg velger å tolke det slik. Men det er all grunn til å følge nøye med videre.