Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Reaksjonene har vært mange og sterke etter en kronikk av sosiologen Christopher R. Fardan i Aftenposten denne uka. Her hevdet han at «Æresvold» skyldes verken islam eller muslimer».
Fardan er forsker ved C-Rex, Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. Særlig ville han avlive mytene om den såkalte berøringsangsten mange har skrevet om i det siste.
Men dette var bare begynnelsen.
Jeg siterer:
«Videre trekkes det fram at «æreskriminalitet» begås av mennesker med bakgrunn fra muslimske majoritetsland som Syria, Somalia, Irak, Pakistan og Afghanistan. Dette er imidlertid stater som skårer dårlig på islamske verdier, som velfungerende institusjoner, økonomisk frihet, menneskerettigheter og gode internasjonale relasjoner».
Frihet og menneskerettigheter er altså fremtredende islamske verdier, ifølge Fardan.
Heldigvis er også forskeren selv åpen og tolerant. Og som et ørlite retorisk mestergrep presiserer han at han ikke vil snakke stygt om alle de som har misforstått:
«Jeg vil ikke så tvil om andres gode intensjoner, men retorikken om «æreskriminalitet» vitner om moralsk panikk og en snever forståelse av islam», skriver han.
I tillegg til at det selvsagt også er rasisme, føyer han til litt senere.
Og vår mann på Senter for ekstremismeforskning har mer på lager:
«Faktisk mener forskere at land som Norge best reflekterer læren i Koranen og hadithene.»
Ja, tenkte vi det ikke.
De islamske statene er egentlig u-islamske. Det er vi i de vestlige, liberale demokratiene som får fram de ekte verdiene i islam. Faktisk er det vi som er de ekte islamistene.
I forlengelsen hadde det selvsagt vært fristende å få høre enda mer fra forskeren.
Om islams velkjente toleranse overfor homofile, for eksempel.
Eller om de ekte islamske lærdes heltemodige kamp mot steining og slenging fra tak og andre umenneskelige former for dødsstraff, som enkelte u-islamske imamer og tilhengere driver med i de før nevnte u-islamske landene.
På den andre siden kunne det vært like fristende å hoppe til den konklusjonen at Erasmus Montanus-logikken fremdeles lever i norsk akademia. Og at deler av norsk forskning ikke har beveget seg særlig mye på 300 år:
Det skal nemlig ha vært i 1722–23 at Ludvig Holberg skrev det satiriske stykket om bondestudenten Rasmus Berg, som var hans egentlige navn, og hans uforlignelige logikk da han kom hjem og skulle briljere overfor sin mor Nille:
Montanus: Nå skal du få høre: En sten kan ikke fly.
Nille: Nei, det er sikkert nok, unntatt når man kaster den.
Montanus: Du kan ikke fly.
Nille: Det er også sant.
Montanus: Ergo er morlille en sten!
Dermed begynte som noen vil huske en overrasket og forferdet mor Nille å gråte.
Også deler av den norske allmennheten ble overrasket og forferdet da de oppdaget den høyst særegne logikken hos ekstremismeforskeren i Oslo.
Den største underdrivelsen kom nok fra anerkjente Sylo Taraku. Han var selv med i ekstremisme-kommisjonen som fredag overleverte sin rapport til regjeringen, og skrev først i en replikk på Facebook:
«Dette var skuffende svakt fra C-Rex».
Før han satte seg ned og dissekerte hele argumentasjonen i artikkelen «Bomskudd om ære og islam» i Minerva. Anbefales.
Mens Dana Manouchehri uttalte at «Dette tar jeg rett og slett ikke seriøst» i Subjekt. Og Ola Svenneby mente at det var en «Sjokkernede svak analyse om æreskultur og islam» i Aftenposten.
Andre tok atskillig hardere i. På sosiale medier ble det etterlyst reaksjoner fra kollegene ved C-Rex. Enkelte ville til og med legge ned hele senteret.
Det er forståelig. Men det er da vi må huske på tidligere stortingspresident C.J. Hambros ord om at det må «være tillatt for alle til enhver tid å gi uttrykk for den forvirring som hersker i ens hode.»
Rett nok handlet det om stortingsrepresentantene.
Men også forskere har ytringsfrihet. Og forskningen må være fri.
Noe ikke minst universitetsrektor Anne Borg ved NTNU fikk erfare da hun for bare noen måneder gikk ut og kritiserte to av sine egne forskere for å ha blandet seg inn i debatten om kjernekraft i Norge.
Den kritikken medførte rett og slett at hun måtte trekke seg som rektor.
Og slik må det være.
Rett nok har det faglige omdømmet til C-Rex fått seg en aldri så liten knekk. Men å angripe forskerens rett til å mene det han mener, eller stille andre forskere der til ansvar for hans meninger, blir tøvete.
Derfor vil vi forhåpentligvis ikke høre noe fra verken senterleder Tore Bjørgo eller andre som vil forsøke å tvinge den noe uortodokse kollegaen inn i folden.
Hvilke faglige diskusjoner som pågår bak lukkede dører er en annen sak.
Og kanskje kan vi trøste oss med at forskerens uvanlige tolkning er en god anskueliggjøring av den berøringsangsten han selv ønsket å avlive mytene om. Nå vet vi at det finnes ekstremismeforskere som faktisk går rundt og leter etter ting som kan frikjenne religion som faktor.
Men viktig er det også å få med seg at han faktisk har ett poeng:
I Aftenposten-kronikken peker Christopher R. Fardan på at også storsamfunnet har et ansvar når minoriteter som opplever vold i nære relasjoner, ikke søker hjelp.
Dette blir nemlig ofte «begrunnet med at ofrene frykter at åpenhet vil slå tilbake på hele gruppen», skriver han.
Det er antakelig riktig. Det må vi gjøre noe med.
Og derfor skal vi, som alltid, være forsiktig med å bli enøyde.. På samme måte som det er feil å fraskrive religionen all skyld, blir det like galt å bare peke på den. Vi kan også bli flinkere å se om det er noe i vår kultur - når etnisk norske menn går løs på egen familie.
Som også Abid Raja var inne på i NRK Debatten om æresvold tidligere i vinter:
Antakelig er det i samspillet mellom religion og kultur vi må lete etter svarene. Det vil kanskje forvirrede forskere også komme fram til etter hvert.
Eller kanskje ikke.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
