Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er dårlig nytt for Birgitte Tengs' foreldre, som hadde håpet på at det endelig skulle komme en avklaring på den 28 år gamle drapssaken.
Og det er dårlig nytt for Sør-Vest politidistrikt, men også for norsk politi- og påtalemyndighet i sin helhet.
For bare sjelden har jeg hørt grundigere avkledning av elendig politiarbeid enn under opplesningen av lagmannsrettens dom i Birgitte Tengs-saken tirsdag formiddag.
Lagdommer Jarle Golten Smørdal ledet an i den over to timer lange opplesingen av dommen.
Han gjorde det tidlig klart at de mye omtalte DNA-sporene på strømpebuksen ble ansett som et sentralt punkt i saken.
Deretter gikk han detaljert gjennom hva Birgitte hadde gjort tidligere den skjebnesvangre kvelden 5. mai 1995, hvordan hun kom seg hjemover mot Kopervik, hvem som fant henne, og hvilke funn politiet gjorde da de kom til åstedet.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Retten hadde ingen kritiske merknader til hvordan DNA-funnet ble behandlet ut fra datidens teknologi, heller ikke hvordan det ble frosset ned og lagret for om mulig å bli tatt fram igjen når ny og bedre teknologi var på plass en gang i fremtiden.
Denne fremtiden er altså nå, og i Stavanger i dag fant lagmannsretten det bevist at det virkelig var Johny Vassbakks DNA som ble funnet på buksen nå så lang tid etter.
Men deretter var opplesningen av dommen en eneste, lang, sammenhengende kritikk av politiet:
Rettens flertall var enig i at det var «urealistisk» å tenke seg at Vassbakk kunne ha satt DNA-spor etter at Birgitte Tengs ble funnet drept.
Men flertallet, som besto av de to fagdommerne pluss tre lekfolk, var ikke enig i at det kunne utelukkes at sporene var satt der i forkant av ugjerningen. Selv om Vassbakk hadde benektet det, kunne det ikke ses bort fra at hun kan ha haiket med ham tidligere – og at han kan ha lagt hånden på låret hennes.
Politiet hadde heller ikke lagt fram noe seriøst forsøk på å vise hvorfor det også fantes spor etter andre, ukjente personer på buksen.
Viktigere var det likevel av det i tillegg var funnet hår og DNA-spor fra tre andre, uidentifiserte personer i hendene på offeret – men ikke fra Vassbakk. Ifølge retten var dette usannsynlig, og derfor et punkt som klart talte til den tiltaltes fordel – uten at politiet på noen måte hadde lagt vekt på det.
Her fant lagdommer Smørdal det nødvendig å minne politiet om at det ikke er tiltalte som skal sannsynliggjøre eller bevise sin uskyld.
Det er derimot politiet som må bevise skyld.
Smørdal påpekte at det tvert om virket som om politi og påtalemyndighet ikke ønsket å finne punkt som kunne peke mot tiltaltes uskyld. I stedet har de vært mest opptatt av å bortforklare at dette kan være en mulig konklusjon, heter det i dommen.
Politiet og påtalemyndigheten har altså igjen gått i den klassiske bekreftelsesfellen, sies det. Antakelig fordi den tiltalte Johny Vassbakk har en historie med dommer for seksualisert vold.
Men at noe er sannsynlig, betyr ikke at det er bevist, sa dommeren.
I stedet for å etterforske saken med et åpent sinn, har etterforskerne altså igjen «bestemt» seg for en gjerningsmann, og dermed skjøvet vekk andre muligheter, ifølge lagmannsretten
Som kjent gjorde politi og påtalemyndighet akkurat samme feilen da fetteren til Birgitte Tengs ble dømt for drapet allerede i 1997. Han ble fullstendig frikjent i februar i år.
Da ble den feilaktige dommen fra 1997 omtalt som en av de største skandalene i moderne norsk rettshistorie. Kanskje er den bare overgått av den feilaktige dommen mot Viggo Kristiansen – endelig opphevet i desember i fjor.
Etter min mening er det oppsiktsvekkende at politiet enda en gang får sviende kritikk for dårlig etterforskningsarbeid, i en periode der skandalene nærmest har kommet på løpende bånd.
At politiet også denne gangen har drevet etterforskning med skylapper på, er selvsagt medvirkende årsak til at Birgitte Tengs' foreldre og andre pårørende antakelig aldri får noe svar på hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre kvelden 5. mai 1995.
Hva som bør skje videre nå?
Tja. Kanskje vil påtalemyndighetene lete med lys og lykte for om mulig å finne saksbehandlingsfeil i dommen, slik at den kan tas opp igjen.
Etter filleristingen i dag tror jeg det er mer fruktbart om de heller retter fokuset innover og finner ut det egentlige problemet.
At politiet tilsynelatende aldri lærer av sine feil er en skam som snart bør få konsekvenser.
Tengs-saken: Knusende dom over politiet
16
0
05.12.2023
Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er dårlig nytt for Birgitte Tengs' foreldre, som hadde håpet på at det endelig skulle komme en avklaring på den 28 år gamle drapssaken.
Og det er dårlig nytt for Sør-Vest politidistrikt, men også for norsk politi- og påtalemyndighet i sin helhet.
For bare sjelden har jeg hørt grundigere avkledning av elendig politiarbeid enn under opplesningen av lagmannsrettens dom i Birgitte Tengs-saken tirsdag formiddag.
Lagdommer Jarle Golten Smørdal ledet an i den over to timer lange opplesingen av dommen.
Han gjorde det tidlig klart at de mye omtalte DNA-sporene på strømpebuksen ble ansett som et sentralt punkt i saken.
Deretter gikk han detaljert gjennom hva Birgitte hadde gjort tidligere den skjebnesvangre kvelden 5. mai 1995, hvordan hun kom seg hjemover mot Kopervik, hvem som fant henne, og hvilke funn politiet gjorde da de kom til åstedet.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Retten hadde ingen kritiske merknader til hvordan DNA-funnet ble behandlet ut........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
