Ernst A. Lersveen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Han var sykelig opptatt av alt som kunne gjøre han til en bedre utøver. Så betatt av det at han gladelig gikk på akkord med seg selv.
Som da han for en god del år siden fikk nyss via en lege om at et glass rødvin kunne være sunt for å restituere seg. Da spilte det plutselig ingen rolle at han var avholdsmann!
Han fortalte meg om den testen: «Jeg var på høydesamling i Anterselva og kom inn etter en lang treningsøkt og det var god tid til middag. Det var tid for rødvinstesten! Jeg bestilte en halvflaske på rommet og satte meg i badekaret og drakk et par glass. Ble beruset, sov dårlig og spurte meg selv dagen etterpå om hvor dum går det an å bli?»
Et annet eksempel på hans nysgjerrighet er at en eller annen klarte å overbevise han om at potetgull kan gi utslag på andre ting en vekta. Det skulle virke positivt. Han dyttet i seg en hel pose til frokost før en lengre løpetur. Det fungerte dårlig. Selvsagt.
Eller da han trodde at han ble bedre av løpe barbeint på glødende kull.
Tja?
Men, men heller ikke dette måtte være uprøvd.
Det er denne drivkraften til hele tiden å bli bedre og hans perfeksjonisme som har gjort Ole Einar Bjørndalen til en legende.
Selv i storhetsårene hvor han vant det meste han stilte opp i så klarte han å bevare sulten. Han levde etter mottoet «det jeg presterte i dag er ikke godt nok i morgen».
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Jeg er usikker på om han selv mener høydepunktet i karrieren var da han vant alle fire skiskytterøvelsene under OL i Salt Lake i 2002, sitt første OL-gull i 1998, eller da han vant OL-gull som 40-åring i Sotsji.
Eller var det da han vant et verdenscuprenn i langrenn i 2006? Da var han iallfall veldig stolt.
For meg var Sotsji størst.
Jeg har stor respekt for Ole Einar Bjørndalen, men jeg skal villig innrømme at jeg ristet på hodet etter at jeg besøkte han og broren kort tid før OL i 2014.
Han sa i fullt alvor at han trodde på OL-gull. Er det mulig, tenkte jeg. I mitt hode var han avskiltet i kampen om medaljer. Derfor, med dette som utgangspunkt, ble dette gullet det som overgår alt annet han har vunnet – for meg.
Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.
Men, jeg vet hva som er hans største nedtur. Ikke den taktiske bommen under OL i 2006. Med et håpløst utgangspunkt tok han igjen franskmannen, Vincent Defrasne, på sisterunden på jaktstarten, men i stedet for å hvile litt bak franskmannen så prøvde Ole Einar å gå rett fra franskmannen, for å unngå spurtduell med Defrasne. Det var ikke smart, Bjørndalen selv var stiv på oppløpet og tapte OL-gullet.
Nei, nedturen – og det som irriterer legenden fortsatt i dag, over 20 år etter – er at han ikke fikk gå på Norges stafettlag, i langrenn i OL I 2006. Den dag i dag er han urokkelig på at han var kvalifisert og skulle vært en av de fire. Han nekter å gi seg i den saken.
Hele tiden i Bjørndalens karriere har det vært et jag for å bli bedre. En periode handlet mye om å få ned skytetiden på standplass. Alle rekorder var til for å slås. Hele tiden snakk om være tideler raskere.
Jeg spurte da på fleip om han trodde det var mulig å skyte på null?
«Ja!» var svaret. Og jeg tror jaggu han mente det i fullt alvor.
Det var i mange år kun det å prestere som «sto i hodet hans». Jeg husker, det må ha vært etter OL i 2006, at jeg tillot meg bare å antyde at kanskje det var tid for å bli pappa. Jeg fikk altså en overhaling som umulig kan bli glemt:
«Hvor dum går det an å bli, Ernst? Faen, du forstår jo ingenting. Jeg er skiskytter. Jeg kan ikke ha unger rundt meg, skjønner du?»
Jeg holdt klokelig kjeft.
Hele hans karriere har det gått i hundre, når er han utrolig nok selv blitt 50!
Jeg husker godt da han tok sin 50. verdenscupseier i Anterselva.
Da var jeg skråsikker på at han kom til å nå 100, men han stoppet på imponerende 95 verdenscupseire. Og han har så mange OL- og VM-medaljer at jeg er usikker på om han helt har oversikten selv.
En grei beskrivelse av hans storhet er at han tok sitt første OL-gull i 1998, det siste 16 år senere.
Ole Einar Bjørndalen har bodd halvparten av sine 50 år i utlandet. Fordi han tidlig fikk troen på trening i høyde og at han traff sin første kone Nathalie fra Toblach i Italia.
I den bygda gjorde de skikkelig stas på den store idrettsutøveren og var veldig stolt av innflytteren.
Skiskyting står sterkt i land som Russland og andre østeuropeiske land – og Tyskland. Og Bjørndalen var en populær utøver i disse landene.
Jeg overvar et møte mellom Bjørndalen og den nettopp avdøde tyske fotballegenden Franz Beckenbauer. Tyskeren var oppriktig glad over å få hilse på nordmannen! Det sier sitt!
I dag holder jubilanten til i Minsk i Belarus. Det tok tid før det ble «midt i» og Bjørndalen ble småbarnspappa, men nå har tre jenter i huset. Kona Darja Domratsjeva har selv OL-gull i skiskyting, sammen har de to døtre.
Les flere kommentarer fra Ernst A. Lersveen
Her hjemme er Bjørndalen en høyt respektert utøver. Ole Einar har hele tiden vært opptatt av å bli sett på som ordentlig. Det har vært lite støy omkring personen Ole Einar Bjørndalen.
Kun en gang har han utfordret den posisjonen han har skapt seg hos det norske folk.
Det var før OL i 2018. Han ble vraket til den norske troppen. Det var vanskelig å ta innover seg for en som debuterte i OL på Lillehammer i 1994. Så bittert var det for Ole Einar at han helt seriøst vurderte å gå i OL for Belarus. Heldigvis fikk han skjelven på «standpunkt-plass» og slo fra seg den tanken etter en alvorsprat med Kjell Inge Røkke.
Å gå OL for Belarus kunne blitt en strafferunde som ettermælet til Bjørndalen ikke hadde tålt.
Bjørndalen har hatt og har fortsatt et riktig kontaktnett som han lytter til i håp om å bli klokere og bedre på ulike områder i livet.
Men, skiskytterlegenden er også blitt avlyttet. Det liker han fryktelig dårlig. Det fikk vi vite under rettssaken mot tidligere president i det internasjonale skiskytterforbundet, Anders Besseberg.
Der ble det spilt av en opptak fra en samtale de to har hatt. Bjørndalen var løper under det meste av tiden til Besseberg som president, men har avstått fra å kommentere saken. «Jeg overlater til retten å felle dom», sier han.
Det Bjørndalen sier sin klare mening om den aktive idretten. Han er en meget god ekspert på TV 2 sine sendinger. Her øser han av sin kunnskap på en pedagogisk god måte.
Det er mange idrettsutøvere som har hatt et større talent, enn Bjørndalen. Men, han er beviset på at med viljestyrke og disiplin så kommer du langt.
Gratulerer med dagen.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Mort Laitner
Bradley Blankenship
visit website
