Ernst A. Lersveen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Hæ?

Hva f … var det han sa?

Over halvminuttet bak Thomas? Junior’n.

Jeg hadde trådd til skikkelig og tenkte at nå må jeg vel ha tatt innpå. Men, nei! Jeg var enda lenger bak. Jeg ble helt forvirret. Jeg forsto ingenting.»

Bjørn Dæhlie mimrer og forklarer det korte glimtet vi så på TV-skjermen under 30 kilometer under OL på Lillehammer i 1994.

Det var underveis i løpet at vi så at Bjørn Dæhlie, som var Norges gullhåp, snudde seg etter å ha passert en norsk sekundant. Som skrek at Thomas Alsgaard hadde økt forspranget!

« I mitt hode den gang så følte jeg at jeg skulle slå Thomas – og det med god margin – på ei tøff tremil. Ikke rart jeg jeg ble litt febrilsk oppi topplokket»

Jeg satt i kommentatorbua til NRKs Radiosporten sammen med Torgeir Bjørn. Det er dette sekunderingsbildet jeg husker best fra det fantastiske gulløpet til Thomas Alsgaard. For jeg skjønte like lite som Bjørn Dæhlie hva som skjedde.

Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.

Heller ikke for hovedpersonen, Thomas Alsgaard, forsto underveis hva som foregikk. Sekunderingsmeldingene han fikk kunne umulig stemme, har han i ettertid forklart.

Og vi ble alle, tror jeg, Dæhlie og Alsgaard inkludert, paralysert over hvor fort unggutten Alsgaard gikk. Selv om det så ut som han gikk i sakte film!

«Det ser ut som han er på en søndagstur. Og det på en mandag», sa NRKs Jon Herwig Carlsen.

For dette løpet skulle jo handle om Bjørn Dæhlie mot den sterke bjørnen fra øst, Vladimir Smirnov. Han som hadde vunnet fem av seks verdenscuprenn i OL-sesongen.

Og 22 år gamle Alsgaard hadde ennå ikke vært på noen seierspall i verdenscupen. Hans beste plassering før OL var en 7. plass. Han var i OL litt som læregutt.

Men, etter OL på Lillehammer gikk Bjørn Dæhlie i lære hos Thomas Alsgaard!

«Jeg skjønte kjapt at jeg måtte legge om min teknikk i fristil. Derfor trente i ettertid mye med Thomas. Hans måte å gå på satte jo en ny standard. Lange kraftfulle skyv. Dette var et helt nytt nivå. Det var mye mer dynamisk og effektivt enn det jeg hadde holdt på med.

I ettertid ble det mye snakk om at Thomas Alsgaard vant OL-gullet mye takket være at sålen på Madshus-skiene, som Alsgaard gikk på, ga ekstremt mye bedre glid enn de andre skifabrikantene på det kalde føret som var på Lillehammer.

« Vi legger’n død, Thomas vant på grunn av teknikken sin», slår Bjørn Dæhlie fast.

30 km fristil OL 1994:

QOSHE - Dæhlie fikk sjokk: Hva f … var det han sa? - Ernst A. Lersveen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Dæhlie fikk sjokk: Hva f … var det han sa?

23 2
15.02.2024

Ernst A. Lersveen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Hæ?

Hva f … var det han sa?

Over halvminuttet bak Thomas? Junior’n.

Jeg hadde trådd til skikkelig og tenkte at nå må jeg vel ha tatt innpå. Men, nei! Jeg var enda lenger bak. Jeg ble helt forvirret. Jeg forsto ingenting.»

Bjørn Dæhlie mimrer og forklarer det korte glimtet vi så på TV-skjermen under 30 kilometer under OL på Lillehammer i 1994.

Det var underveis i løpet at vi så at Bjørn Dæhlie, som var Norges gullhåp, snudde seg etter å ha passert en norsk sekundant. Som skrek at Thomas Alsgaard hadde økt forspranget!

« I mitt hode........

© Nettavisen


Get it on Google Play