Ernst A. Lersveen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg er oppriktig glad for at kongen får operert inn pacemaker, for jeg er overbevist om at vår svært idrettsinteresserte monark er irritert over at uenigheten mellom Braathen og Norges Skiforbund endte på denne måten.

Men, kong Harald, så raus som han er, gleder seg, som de fleste av oss, over det som er viktigst:

Lucas Braathen skal stå på ski igjen.

Den sure delen først:

Lucas Pinheiro Braathen er fra Hokksund.

Han har brasiliansk mor.

Og en smågal norsk pappa, Bjørn Braathen. Han la sammen med sønnen, Lucas, en tiårsplan for å nå verdenstoppen i alpint. Da var Lucas 10 år.

For fem år siden fikk de bekreftelsen på at de hadde lykkes:

Lucas ble nummer seks i sesongåpningen i Sölden.

Og fremgangen fortsatte.

Lucas Braathen ble raskt en av verdens beste alpinister.

Så skar det seg med Norges Skiforbund.

Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.

Lucas og pappa orket ikke krangle mer om innholdet i utøveravtalen.

Etter at Skiforbundets eget Lov- og påtaleutvalg godkjente avtaleutkastet, men ikke Skistyret, da var det slutt.

27. oktober i fjor kom beskjeden:

«Jeg er ferdig. Jeg legger opp.»

Lucas Braathen forklarte at gleden var borte etter det han beskrev som «ekstremt respektløs behandling fra Norges Skiforbund».

Skipresidenten syntes det var beklagelig og den nyansatte generalsekretæren, Arne Baumann, ønsket å ta en prat med Braathen over en kopp kaffe.

Generalsekretær Baumann burde fått kaffen i vrangstrupen over nyheten om at Braathen gjør «comeback» − for Brasil.

I en kronikk i VG skrev samme Baumann:

«La det ikke være noen tvil: Det skal være plass for at enere, individualister og fargerike profiler skal blomstre og trives i norsk skiidrett».

Kjære, Baumann, Lucas Braathen er jo alt det du beskriver. Han er den beste gaven norsk skisport har fått siden Petter Northug. Jeg må kunne slå fast at gaven ikke falt i smak.

Det er jo bekreftelsen på å ha mislykkes.

Jeg tror Skiforbundet hadde vært tjent med å få inn et slags moralsk kompass, hvor kursen må være i retning av at Norges Skiforbund er til for utøverne.

Hva har forresten skjedd etter at den trist nyheten kom om at Braathen la opp?

Jeg vet ikke om det har vært noen form for selvransakelse.

Det var riktignok fagre ord fra generalsekretæren i hans kronikk:

«Vi skal skape begeistring og engasjement, ikke krangling og konflikter».

Så hvordan går vi videre herfra? Hvordan gjør vi denne vinteren til et vendepunkt?»

Dette må vel være endepunkt, Baumann?

Lucas Pinheiro Braathen skal kjøre for Brasil og Red Bull.

Hva har du gjort, Baumann, etter at du skrev kronikken rett etter at Braathen la opp?

Det jeg vet er at du satte ned et utvalg, med deg selv som leder, selvsagt. Utvalget skulle se på innholdet i landslagsavtalen.

Og det arbeidet startet med «hekt i første port»:

Lucas Braathens alpinkollega, Aleksander Aamodt Kilde, ville ikke være med i utvalget.

Kilde kom med sviende kritikk av Norges Skiforbund:

«Det er en ovenfra- og nedholdning hvor de tenker at utøvere kommer og går. Til slutt, så er det kanskje ingen som kommer fordi det er en såpass stor arroganse at folk ikke gidder å ha noe med dem å gjøre», sa Kilde til NRK.

Og noe av det Kilde siktet til var at det foreslått utvalget var satt sammen av personer som har behandlet denne saken tidligere og er forutinntatte.

Det førte til at Skistyremedlem, Erik Brun, som var foreslått å være med i utvalget, trakk seg.

Han ledet et tilsvarende utvalg som i 2022 konkluderte med at det ikke var behov for vesentlige endringer i landslagsavtalen.

Er det å nedsette utvalg på utvalg bare en måte å vise at Norges Skiforbund egentlig ønsker at alt skal være som før?

Jeg savner nytenkning og handlekraft. Det må være mulig selv i Skiforbundet å se hvordan andre nasjoner løser slike utfordringer.

Jeg har i en tidligere kommentar foreslått at Skiforbundet bør så hvordan det sveitsiske skiforbundet gjør det.

Er selvgodheten sterkere enn viljen til å finne løsninger?

Så vidt jeg vet foreligger det ingen ny, revidert landslagsavtale.

Her kan du lese mer av Ernst A. Lersveen

Norges Skiforbund har en jobb å gjøre for å beholde tilliten hos utøvere, frivillige, sponsorer og publikum.

Jeg innledet med at Lucas Braathens «comeback» er en sursøt historie.

Den søte delen:

Lidenskapen til idretten vant.

Pinheiro Braathen, Brasil, er tilbake.

QOSHE - Frihet, samba og Red Bull - Ernst A. Lersveen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Frihet, samba og Red Bull

18 21
07.03.2024

Ernst A. Lersveen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg er oppriktig glad for at kongen får operert inn pacemaker, for jeg er overbevist om at vår svært idrettsinteresserte monark er irritert over at uenigheten mellom Braathen og Norges Skiforbund endte på denne måten.

Men, kong Harald, så raus som han er, gleder seg, som de fleste av oss, over det som er viktigst:

Lucas Braathen skal stå på ski igjen.

Den sure delen først:

Lucas Pinheiro Braathen er fra Hokksund.

Han har brasiliansk mor.

Og en smågal norsk pappa, Bjørn Braathen. Han la sammen med sønnen, Lucas, en tiårsplan for å nå verdenstoppen i alpint. Da var Lucas 10 år.

For fem år siden fikk de bekreftelsen på at de hadde lykkes:

Lucas ble nummer seks i sesongåpningen i Sölden.

Og fremgangen fortsatte.

Lucas Braathen ble raskt en av verdens beste alpinister.

Så skar det seg med Norges Skiforbund.

Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.

Lucas og pappa orket ikke krangle mer om innholdet i........

© Nettavisen


Get it on Google Play