Espen Goffeng
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Når man jobber nattvakt får man en uvanlig innsikt i hvem som får vår verden til å fungere. Sånn rent praktisk.
Jeg vil gjerne skrive en slutten-på-året-hilsen til dem. Og bare så det er klart: Jeg ekskluderer meg selv fra de folka jeg skriver om. Min funksjon er ikke av den arten som jeg takker for her.
Så her kommer en hilsen til nattarbeidere.
Samfunnsdebattant, forfatter, podkaster og utdannet lektor. I podkasten «Goffeng på leting», som han lager sammen med Tankesmien Agenda, diskuterer han alt mellom himmel og jord som beveger seg i samfunnet.
I kontorbygget hvor jeg tilbringer netter jobber det mange mennesker. Noen av dem er helt vilt godt betalt. Andre er det ikke. Noen gjør tvingende nødvendige jobber. Andre er på sitt beste når de kan fylle hele vegger med post-it-lapper med buzzwords på.
De som er best betalt merker lite til de som får deres verden til å faktisk fungere. Men jeg ser mange av dem om natta.
Av og til tømmer de fettutskillerne i kjelleren. Det stinker to high heaven. Hele garasjeanlegget og undergrunnsetasjene som kjøkkenet ligger i fylles av en tung, kvalmende eim. Det hender at det fremdeles er rester igjen av den i heisene når dagarbeiderne kommer for å løftes oppover i bygget. Når de menneskeløftende heisene skal vedlikeholdes gjøres det også ofte om natta.
Denne uka har det vært andre på jobb. Noen av dem har drevet med kjerneboring oppover i etasjene, sånn at nettverkene skal fungere. Det skjedde en liten lekkasje. Noe av vannet som blir brukt for å holde temperaturen på boret under kontroll, lurte seg inn i veggen og rant ned i forrommet til toalettene i etasjen under.
Men det var borte når dagen begynte, og ingen spor etter det arbeidet som kreves for at bygget i det hele tatt skal stå der lå igjen når skjermene ble slått på.
Fra de mange jernbanesporene ved siden av bygningen kommer det ofte bråk. Går man ut for å se, så finner man oftest arbeidsvogner, glimtende sveiselys i mørket og den markante lukten av brent metall. Bråket og blinkingen er borte når togene med dagens ladning (forhåpentligvis) kommer (i rute).
Hele natta hører vi biler utenfor. Feie- og spylebilene er en konstant.
Matleveransene går når det så vidt begynner å lysne, sammen med servicebilene til veivesenet som er på vei i seng. Uniformerte mennesker som kjører tog og busser kommer gående omtrent samtidig. Alt skal være klart. De fleste andre står snart opp.
Noen av de der nede i kjelleren kommer før alle andre. Like før vi som har vært der om natta skal hjem, og resepsjonen fremdeles er stille. Det er de som sørger for at alle har mat når de blir sultne. Det er de innleide kokkene som skal fylle ut behovet når det skjer noe spesielt for dem som jobber der det er vinduer.
De har stort sett alltid en aksent når de kommer for å bli skrevet inn av en av dem som jobber fast.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Grunnen til at jeg fikk et behov for å skrive denne teksten kom da jeg var på butikken i formiddag. Dette skrives på torsdag 21. desember og snøkaoset herjer.
På parkeringsplassen kom det en dame ut av butikken. Hun måtte stoppe opp et øyeblikk for å gi plass til en liten brøyter som la igjen en ganske tynn stripe med snø foran bilen hennes.
Det falt ikke i god jord. Hun så surt etter brøytebilen og mumlet noe som sikkert ville passet best på et geriljabroderi.
At hun som kjørte brøytebilen var nettopp den som hadde sørget for at den handlende kom seg i butikken i det hele tatt, det så ikke ut til å falle henne inn. At hun bak rattet egentlig fortjente en takk, sto ikke på planen.
Hun i brøytebilen har nok en annen jobb også. Men hun står på lista over folk som kan ringes til og vekkes midt på natta når «himmelen faller ned».
Dette fremstår kanskje som en klisjéfylt situasjon hvor det eneste som mangler er pelskåpa til Cruella de Ville. Men jeg har opplevd den selv diverse ganger i forskjellige yrker. Handlekunden har slik jeg ser det to valg i en slik situasjon: Hun kan holde truten sin trygt lukket og vente, eller hun kan si «takk for at du sørger for at jeg kom meg i butikken i dag».
De aller fleste funksjoner i samfunnet vårt har nytteverdi. En intrikat motor krever tannhjul av diverse slag. Til og med den lettvinte tastaturknatringen jeg holder på med nå har en viss verdi. Så selv om det finnes en økende grad av det som på engelsk kalles «bullshit jobs», så trengs de fleste av oss.
Men det er en merkbar divergens i både anerkjennelse, belønning og status mellom de som får fundamentet til å fungere rent praktisk, og de som lever trygt og komfortabelt oppå det. Og de ser man klarest om natta.
Så når du i snøkaoset møter en brøytebilsjåfør på bensinstasjonen, gi ham (eller kanskje henne) en klem, og spander en kaffe.
Så God Jul og Godt Nytt År til alle uglene, ravnene og rattsvingerne.
De vi trenger mest – ser man klarest om natta
6
36
25.12.2023
Espen Goffeng
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Når man jobber nattvakt får man en uvanlig innsikt i hvem som får vår verden til å fungere. Sånn rent praktisk.
Jeg vil gjerne skrive en slutten-på-året-hilsen til dem. Og bare så det er klart: Jeg ekskluderer meg selv fra de folka jeg skriver om. Min funksjon er ikke av den arten som jeg takker for her.
Så her kommer en hilsen til nattarbeidere.
Samfunnsdebattant, forfatter, podkaster og utdannet lektor. I podkasten «Goffeng på leting», som han lager sammen med Tankesmien Agenda, diskuterer han alt mellom himmel og jord som beveger seg i samfunnet.
I kontorbygget hvor jeg tilbringer netter jobber det mange mennesker. Noen av dem er helt vilt godt betalt. Andre er det ikke. Noen gjør tvingende nødvendige jobber. Andre er på sitt beste når de kan fylle hele vegger med post-it-lapper med buzzwords på.
De som er best betalt merker lite til de som får deres verden til å faktisk fungere. Men jeg ser mange av dem om natta.
Av og til tømmer de fettutskillerne i kjelleren. Det stinker to high heaven. Hele garasjeanlegget og undergrunnsetasjene som kjøkkenet ligger i fylles av en tung, kvalmende eim. Det hender at det fremdeles er rester........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
