Espen Goffeng

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I diskusjonen om hva slags behandling som er hensiktsmessig for den voksende gruppen av unge med kjønnsinkongruens, har medisin ofte stått mot politikk. Nå er medisinen i ferd med å vinne tilbake tapt terreng.

VG kunne i forrige uke melde at alle fagdirektører for våre regionale helseforetak er enige: hormonell behandling av unge bør klassifiseres som eksperimentell. Mye fordi den har etter hvert vel etablerte negative konsekvenser for de som behandles. Samt et skrantende grunnlag for påstander om positive effekter.

Konklusjonen deres er mye basert på en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjeneste (Ukom).

I noen år nå har såkalt kjønnsbekreftende behandling vært det gjeldende. Det vil si at når en ung person mener at hens opplevde kjønn ikke stemmer overens med det biologiske, så skal den påstanden bekreftes. Og behandling bør settes i gang så fort som mulig.

Den første medisinske behandlingen er ofte hormoner som skal stanse pubertetsutvikling. Fra aktivisthold har det blitt påstått at denne behandlingen er både ufarlig og reversibel.

Den påstanden ser ikke ut til å stemme.

I Sverige har boken «Ånger» nettopp blitt utgitt. En av tingene som blir belyst der, er hva slags farer som er forbundet med slik hormonbehandling. Blant annet følges en person som heter Leo, som i en alder av 15 får alvorlig nedsatt beintetthet.

Dette høres kanskje ikke så ille ut. Men det er ille når en person på 15 knapt klarer å gå korte turer før vedkommende må kapitulere for smerten, og får deformerte skiver i ryggen. Dette er problemer som bør høre geriatrien til.

Boken gir også en pekepinn på hvorfor denne behandlingen har blitt gitt, tross i de etter hvert så åpenbare skadevirkningene. Ved et tidspunkt blir det avslørt at legen som har gjennomført behandlingen – og som kjenner dens virkning på pasientene – lyver til sine kollegaer om disse virkningene.

Han benekter en alvorlig skade som han vet at er påført pasienten.

Reaksjonene på helsetoppenes konklusjon her i Norge gir oss flere hint om hvordan denne behandlingen kan ha blitt gitt såpass hyppig i det siste.

Samfunnsdebattant, forfatter, podkaster og utdannet lektor. I podkasten «Goffeng på leting», som han lager sammen med Tankesmien Agenda, diskuterer han alt mellom himmel og jord som beveger seg i samfunnet. I boka «Dødelig farvann: øyevitne til Israels angre på fredsflåten» skriver han om sine opplevelser i Gaza fra 2010.

Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) er en politisk aktivistorganisasjon som representerer nettopp denne gruppen. Når den forsøker å få stanset alle helsetoppenes forslag fra å få gjennomslag, så henvises det til brudd på menneskerettigheter.

Det er en alvorlig anklage mot offentlige instanser. Menneskerettsbrudd er ikke noe man bare kaster omkring seg som en anklage. Men det er ikke overraskende at denne organisasjonen bruker den slags retorikk. På deres webside er hard retorikk ikke uvanlig.

Andre nestleder i organisasjonen mente i 2022 at staten driver «nekropolitikk» overfor transpersoner. «Dere må slutte å drepe oss», var meldingen.

Organisasjonen FRI har vært den viktigste gruppen som har jobbet politisk med å fremme kjønnsbekreftende medisin. Når de reagerer på VG`s sak er også tilslaget kraftig. Ukoms rapport er «svært kritisert». Ja, man kan kritisere en rapport, og så henvise til at noen har vært «svært kritisk».

Konklusjonen til helsetoppene er ifølge FRI trukket «bak ryggen» til brukerrepresentanter på «manglende faglig grunnlag». FRI vil jobbe sammen med PKI for å stanse dette «angrepet på unge transpersoner», og mener at helseministeren nå må rydde opp i helsetoppenes «lyssky virksomhet» og «uryddige prosesser».

Om alle våre regionale fagdirektører kan omtales som å arbeide på «manglende faglig grunnlag», så har vi et problem. For å si det mildt. Og jeg vet ikke da hvor et godt faglig grunnlag kan komme fra.

Bekymrede foreldre blir møtt på samme måte.

Da VG skrev en annen sak om dette teamet for to uker siden, inkluderte de en bekymret mor som ikke godtok sin datters følelse av faktisk å være en gutt.

Det var en nyansert sak, og flere sider ble presentert. Ingen ble malt som verken good guy eller bad guy.

Men ifølge rådgiver i FRI Christine Marie Jentoft var ikke dette en bekymret mor. Med et langt og intimt forhold til sin egen datter som har medført den vanlige beskyttelsestrangen og ansvarsfølelsen som følger med den rollen. Ved å i det hele tatt gi denne mammaen en stemme, er VG nå blitt stemmen til en «undertrykker» som «snakker nedsettende om barnets situasjon».

Les flere kommentarer fra Espen Goffeng

Når helsedirektoratet blir spurt om de vil etterkommer de regionale toppenes ønske, og klassifisere behandlingen som eksperimentell, så kommer en type svar som de av oss som har fulgt dette temaet har blitt vant til: ansvaret for avgjørelsen blir skjøvet nedover.

Norge er nå et av mange land som går i samme retning. Etter å ha etterkommet politiske aktivisters ønske om rask og relativt ukritisk behandling, har de statlige institusjonene og ekspertene satt på bremsen.

Etter å ha fulgt denne debatten i noen år, så virker det nå som om medisin igjen overgår politikk i påvirkningskraft.

Det er vanskelig å ikke se på dette som noe positivt. Det er medisinske hensyn som skal styre hvordan medisin blir brukt.

Og det er grunn til å tro at de faglige hensyn er bedre ivaretatt i hendene til alle våre regionale fagdirektører, enn i retorikken til politiske interesseorganisasjoner.

QOSHE - Medisin vinner terreng mot ideologi i transdebatten - Espen Goffeng
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Medisin vinner terreng mot ideologi i transdebatten

7 7
06.03.2024

Espen Goffeng

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I diskusjonen om hva slags behandling som er hensiktsmessig for den voksende gruppen av unge med kjønnsinkongruens, har medisin ofte stått mot politikk. Nå er medisinen i ferd med å vinne tilbake tapt terreng.

VG kunne i forrige uke melde at alle fagdirektører for våre regionale helseforetak er enige: hormonell behandling av unge bør klassifiseres som eksperimentell. Mye fordi den har etter hvert vel etablerte negative konsekvenser for de som behandles. Samt et skrantende grunnlag for påstander om positive effekter.

Konklusjonen deres er mye basert på en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjeneste (Ukom).

I noen år nå har såkalt kjønnsbekreftende behandling vært det gjeldende. Det vil si at når en ung person mener at hens opplevde kjønn ikke stemmer overens med det biologiske, så skal den påstanden bekreftes. Og behandling bør settes i gang så fort som mulig.

Den første medisinske behandlingen er ofte hormoner som skal stanse pubertetsutvikling. Fra aktivisthold har det blitt påstått at denne behandlingen er både ufarlig og reversibel.

Den påstanden ser ikke ut til å stemme.

I Sverige har boken «Ånger» nettopp blitt utgitt. En av tingene som blir belyst der, er hva slags farer som er forbundet med slik hormonbehandling. Blant annet følges en person som heter........

© Nettavisen


Get it on Google Play