Espen Goffeng
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Alexandria i Egypt. Herat i Iran. Sankere i Mali. Nalanda i India. Lyceum i Hellas. Det drypper læring, kunnskap og respekt av disse navnene. De signaliserer sivilisasjoner med vekt, varighet og seriøsitet.
Det samme kan sies om yngre institusjoner de fleste av oss har hørt om litt oftere. Sorbonne i Frankrike. Oxford og Cambridge i England. Yale, Harvard og Berkeley i USA.
De som er nevnt i første avsnitt her er enten borte eller redusert til skygger av det de engang var. Sammen med betydelsen til sivilisasjonene de representerte.
Når slike institusjoner halter eller forsvinner, bør det være alvorlig nok til å vekke bekymring hos alle.
Nå ser det ut til at det samme skjer med flere av institusjonene i andre avsnitt, men foreløpig i mildere former. I hvert fall ifølge den amerikanske befolkningen.
Samfunnsdebattant, forfatter, podkaster og utdannet lektor. I podkasten «Goffeng på leting», som han lager sammen med Tankesmien Agenda, diskuterer han alt mellom himmel og jord som beveger seg i samfunnet.
CNNs Fareed Zakaria flyttet fra Mumbai til USA mye på grunn av universitetene. Han ledet Yale Political Union, studerte under noen av våre største på teori innen internasjonale relasjoner, har skrevet flere bøker med stor påvirkningskraft internasjonalt, og jobbet selv som adjunkt professor ved Columbia.
Mannen vet hva han snakker om.
Så når han oppsummerer hvordan den amerikanske befolkningen ser på sine egne universiteter, så er det lurt å lytte. I sitt eget program for CNN gir han oss noen tall verdt å gruble over:
I 2013 mente 74 prosent unge amerikanere at det var viktig å få seg en universitetsutdannelse. Innen 2019 hadde dette falt til 41 prosent. Et fall på 33 prosent i løpet av seks år. Det er Gallup som kommer med disse smått sjokkerende tallene.
I 2018 mente 68 prosent av befolkningen at amerikanske universiteter gikk i feil retning. Kun 38 prosent mente det motsatte. Dette ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.
I 2016 gikk 70 prosent av USAs unge videre fra high school til universitet. I 2023 hadde dette falt til 62 prosent. Dette ifølge New York Times.
Tar den amerikanske befolkningen feil?
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Ikke ifølge Zakaria.
Et eksempel på hvorfor, er utvanning av karakterer. På hans gamle alma mater Yale er nå snittkarakteren en ren A. Hva i all verden betyr en A når den er helt gjennomsnittlig?
Men at «alle» får A er helt på linje med et av de målene som står bak dette fallet i anseelse: «Equity». Altså likhet i resultat. Hvor mye likere kan det egentlig bli enn å gjøre A til en snittkarakter?
For det er her Zakaria og mange av resten av oss legger skylden:
Universitetene er ikke lenger institusjoner som streber etter de akademiske høyder og kunnskapsspredning. De har blitt institusjoner som først og fremst sprer det han kaller dogmatiske politiske ideologier.
De jobber nå mer med såkalt DEI enn undervisning, mener Zakaria.
DEI står for Diversity, Equity and Inclusion. Altså mangfold, likhet og inkludering. Inntak handler nå først og fremst om kandidatenes identitetsblanding. Dette går ifølge Zakaria først og fremst utover smarte studenter fra dårlige oppvekstkår, som tradisjonelt har brukt nettopp sitt intellekt og hardt arbeid til å komme seg fram i verden.
En ting han ikke nevner er hva folk som søker seg til fakulteter nå må gjøre.
I sine søknadspapirer må de inkludere en tekst om hvordan deres undervisning og forskning vil bidra til DEI. I søknaden må det altså innlemmes et spesifikt politisk manifest man sier seg enig i.
Dette gjelder på nesten alle eliteuniversiteter nå, og andelen fremtidige fakultetsansatte som siles ut via denne teksten er i noen tilfeller opp i 70 prosent.
Det eneste mangfoldet som ikke ser ut til å bety noe, er meningsmangfold. Og dette er døden for et universitet, som først og fremst skal diskutere seg fram til de beste ideene.
Skal man få gjennomført det, så må alle ideer få plass på scenen. Med politisk ensretting forsvinner denne muligheten.
Det er nettopp et slikt tilfelle som gjorde at han tok opp disse spørsmålene nå.
Mens krigen mellom Israel og Hamas holder på har det nemlig kommet meget harde uttalelser om Israel og jøder på mange universiteter. Men der andre grupper blir behandlet med retoriske silkehansker og får beskyttelser i mange retninger, føler amerikanske jøder at de ikke for den samme behandlingen.
Nettopp denne selektive gruppebehandlingen viser den konforme politiske ensrettingen, sies det nå. Og det er vanskelig å protestere på det.
Mange av oss har lenge påpekt at vi arver amerikanske kulturelle og sosiale strømninger. I dette tilfellet har det slått til så klart og tydelig at påstanden knapt trenger et forsvar.
De aktivistiske delene av amerikanske campuser har manifestert seg her for lenge siden, om enn i mildere former. Mildere, med mindre vi ikke inkluderer Kunsthøyskolen, Teaterhøgskolen og det som nå foregår på NTNU.
Enhver som har vært innom Blindern over tid har merket endringene. Selv underviste jeg der over en periode på åtte år. Og det var helt tydelig at det var vanskeligere for studentene å diskutere ømfintlige temaer det siste året enn det første.
Disiplinene her også kommet. Første gang jeg delte en nyhet om en konferanse om Kritiske Hvithetsstudier ble jeg ledd ut på sosiale medier.
Hvem bryr seg om slikt marginalt tullball bortsett krefter på ytre høyre fløy?
Dette ville vi jo aldri få se i Norge. Men nå er det her.
Både på Blindern og på Universitetet i Sør-Øst kan man å få kurs i autoetnografi. Der lærer man seg at det selvopplevde og følte bør stilles på lik linje med annen empiri i forskningen. Også dette er en overlevering av det samme politiske tenkesettet.
Det er helt i ånd med postmodernismens påstander om at sannhet utgår helt og holdent fra maktstrukturer og perspektiv.
Vi skal være veldig forsiktige med å arve alt dette. Som Zakaria minner oss på, så har USAs universitetssystem lenge vært en av landets stoltheter, og noe man i resten av verden så på med respekt.
Dette er nå i ferd med å forsvinne. Og det er ikke en sak man skal se lett på.
Dette er ikke bensinstasjoner. Det er institusjonene som former morgendagens ledere, morgendagens ideer, morgendagens inspirasjon.
Om disse skal senkes ned til middelmådighet for å oppnå ideologiske mål, så er det grav alvorlig.
Det kan også legges til at de mange som lettvint og i mange år har valgt å fornekte disse problemene her i Norge, er nødt til å gå i tenkeboksen.
Vi ligger nedstrøms av de skolene Zakaria snakker om med alvorlig mine. Å avfeie dette fordi det er behagelig, det er ikke å ta sitt ansvar på alvor.
Det er ingen grunn til å ha tillit til folk som enda ikke forstår hvorfor amerikanske universiteter mister tillit.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
visit website
