Fred Heggen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Ja, det er kanskje ingen dum idé å starte året med et selvpålagt alkoholforbud.

Men hva kan man i så fall forvente å oppnå med dette?

Førjulstiden, som begynner tidlig i november, og som varer til julaften, innebærer for mange en rekke sosiale treffpunkter, hvor alkohol serveres i rikelige mengder. Julehøytiden pleier heller ikke å være et egnet tidspunkt for innføring av alkoholfrie rutiner i heimen.

Nyttårsaften har til alle tider vært feil dag å slutte å drikke alkohol, hvilket viste seg å være tilfelle dette året også.

Når promillen omsider er nedadgående, og innslag av god, gammeldags bondeanger, eller plagsomme sorte hull i hukommelsen, melder seg, kan det absolutt være forståelig at man tenker det kan være hensiktsmessig med en aldri så liten alkopause.

Fred Heggen er spaltist i Nettavisen og spesialist og overlege i psykiatri. Han engasjerer seg for psykiatri i vid forstand, ytringsrommet og ytringskultur og observerer at rommet for ytringer føles utrygt for mange og er opptatt av nyansert meningsutveksling.)

Trettien dager uten børst kan være lenge nok det, dersom man på regelmessig basis er vant til å hygge seg med alkoholholdige drikkevarer, enten det er til hverdag eller på fest.

Selv om nok bare de færreste vil innrømme at så er tilfelle.

Oppsiktsvekkende mange som deltar i spørreundersøkelser om alkoholforbruk, oppgir nemlig at de kun drikker et glass vin av og til. I hyggelige anledninger, vel å merke.

Personlig mistenker jeg at en del av de spurte «glemmer» å oppgi at dette ene glasset med vin ikke sjelden etterfølges av opptil flere breddfulle vinglass, vel å merke hvis anledningen skulle vise seg å være hyggelig.

Det å være glad i alkohol er utvilsomt forbundet med skam, også i våre dager.

Av den grunn kan det være vanskelig å innrømme overfor andre at alkoholkonsumet faktisk er jevnt høyt. Og at dette er noe man selv er bekymret over. Man har kanskje også erfart at det ikke er så enkelt å gjøre noe med sine alkoholvaner.

Godt voksne nordmenn drikker mye alkohol, viser det seg. Mange føler nok derfor i perioder at det kunne gjort seg med noen sammenhengende, hvite uker.

Så hvorfor ikke da legge bort alkoholen i årets kaldeste og mørkeste måned?

Et nytt år byr på nye muligheter, og nyttårsforsetter er da til for å etterleves.

Nå er det vel ikke utenkelig at målsettingen mange setter seg er at den hvite måneden skal gjøre det enklere å redusere alkoholforbruket resten av året.

Fra null alkohol til et liv i måtehold høres jo unektelig ut som en god plan.

Og for noen er dette utvilsomt en plan som kan la seg gjennomføre. Men det vil i så fall kreve en god porsjon selvdisiplin, for alkoholen er til stede i svært mange av livets sammenhenger.

Som mange sikkert har erfart, kan det i praksis være vanskelig å takke nei til alkohol i ulike sosiale settinger. Og det som begynte med en intensjon om et glass vin fredag kveld, kan dessuten fort utarte seg dersom vinkartongen frister med sin tilstedeværelse på kjøkkenbenken.

Selv om jeg tenker at det å innføre en alkoholfri måned på begynnelsen av året i utgangspunktet kan være en smart helseinvestering, er det alltid en fare for at alkoholkonsumet etter 31. januar fort tar seg opp til gamle høyder.

Endelig er den plagsomme – og kjedelige – karantenen over, og innstillingen som råder i hodet, er at nå er det «back to normal».

I farten glemmer man da kanskje at den hvite måneden opprinnelig var tenkt å representere en ny start på forholdet til dette rusmiddelet.

Meningen med tiltaket skulle jo være innføringen av en permanent livsstilsendring, med nye alkoholvaner.

Men euforien som følger en vel gjennomført selvpining, kan fort føre til et ønske om å ta igjen de tapte gleder. Følelsen av å ha nådd et betydningsfullt mål, vil gjerne utløse et behov for belønning.

For viser ikke gjennomføringen av den alkoholfrie perioden at man så langt ikke har opparbeidet seg et alkoholproblem? Er ikke disse trettien dagene, uten en eneste sprekk, et ugjendrivelig bevis for at alkoholkonsumet er under full kontroll, og at man kan slutte å drikke på dagen, dersom dette skulle være ønskelig?

Det kan derfor skje at alkoholen flyter lettere etter en hvit måned, samtidig som den plagsomme, dårlige samvittigheten ikke lenger er så påtrengende.

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Skulle dette bli resultatet, underbygger det vel bare den erfaringen som ulike behandlingsinstitusjoner for alkoholavhengighet har gjort seg opp gjennom årene; at det å trappe ned fra et høyt til et lavt alkoholforbruk kan være vanskelig å gjennomføre over tid.

Det hevdes fra enkelte hold at ett hundre dagers totalavhold må til for at man skal bevisstgjøres sitt eget forhold til dette rusmiddelet.

De mest pessimistiske mener at et livslangt alkoholavhold er den eneste løsningen, hvis man ser på sitt drikkemønster som et problem.

Uansett hva slags motiver man måtte ha for sin hvite måned, kan det være greit at man gjør seg noen tanker om hvorfor man bør fortsette å drikke alkohol når måneden har passert.

QOSHE - Har en hvit måned noe for seg? - Fred Heggen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Har en hvit måned noe for seg?

7 0
06.01.2024

Fred Heggen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Ja, det er kanskje ingen dum idé å starte året med et selvpålagt alkoholforbud.

Men hva kan man i så fall forvente å oppnå med dette?

Førjulstiden, som begynner tidlig i november, og som varer til julaften, innebærer for mange en rekke sosiale treffpunkter, hvor alkohol serveres i rikelige mengder. Julehøytiden pleier heller ikke å være et egnet tidspunkt for innføring av alkoholfrie rutiner i heimen.

Nyttårsaften har til alle tider vært feil dag å slutte å drikke alkohol, hvilket viste seg å være tilfelle dette året også.

Når promillen omsider er nedadgående, og innslag av god, gammeldags bondeanger, eller plagsomme sorte hull i hukommelsen, melder seg, kan det absolutt være forståelig at man tenker det kan være hensiktsmessig med en aldri så liten alkopause.

Fred Heggen er spaltist i Nettavisen og spesialist og overlege i psykiatri. Han engasjerer seg for psykiatri i vid forstand, ytringsrommet og ytringskultur og observerer at rommet for ytringer føles utrygt for mange og er opptatt av nyansert meningsutveksling.)

Trettien dager uten børst kan være lenge nok det, dersom man på regelmessig basis er vant til å hygge seg med alkoholholdige drikkevarer, enten det er til hverdag eller på fest.........

© Nettavisen


Get it on Google Play