George Gooding
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Den gode nyheten for Joe Biden og Demokratene er at presidenten ga en energisk tale om rikets tilstand.
Den dårlige nyheten er at dette formatet ga Biden sin beste sjanse til å selge inn en ny presidentperiode.
I forkant av Bidens potensielt siste tale for Kongressen om rikets tilstand var det engstelse blant partifeller og deres støttespillere overalt i pressen.
Ville den stadig mer åpenlyst «senile» presidenten klare å holde fatningen og tråden i sin monolog til folket? Eller ville han forsterke oppfatningen blant et overveldende flertall av amerikanere om at han er for gammel til å fortsette i vervet?
Dette formatet – den nøysomt planlagte og uimotsagte monologen – spiller til Bidens styrker som politiker.
De siste årene har Biden havnet i trøbbel når han har kommet med spontane kommentarer, eller når han blitt utfordret direkte.
Etter spesialetterforskeren som gransket Bidens ulovlige håndtering av hemmelige dokumenter konkluderte med at presidenten var for surrete til at man ville lykkes med å få ham dømt i retten, ga Biden en impromptu forsvarstale som bare understreket at han ikke henger helt med lenger.
Natt til fredag kunne derimot Biden lese opp fra et velregissert manus på teleprompter – og Biden leverte kanskje en av sine beste taler noensinne.
Biden var folkelig, engasjert, full av futt, bestemt og alle de beste sider en kan få av en mann over 80 år.
Ikke minst kom den gamle kjernen av en venstrepopulist frem igjen for fullt, til glede for venstresiden av partiet, som kan blåse litt liv i presidentens valgkampanje.
Det er lenge siden en toneangivende demokrat har opponert så kraftfullt mot «Big Pharma» som Biden gjorde i denne talen – etter flere år som ukritiske og nærmest fanatiske salgsfolk for produsentene av COVID-vaksinene.
Alt som skulle til var behovet for å trygge amerikanske velgere på at de skulle få billigere medisiner dersom Biden og Demokratene får det som de vil.
Ironien i dette er at Trump forsøkte å gjøre akkurat det samme, og hadde tenkt å samarbeide med Demokratene om å få det til, men Demokratene så sitt snitt til å sabotere det hele for å heller ta hele æren for det selv hvis de fikk fjernet Trump.
Etter fire år har de ennå ikke kommet noen vei, men det passer fint å bruke det som valgløfte på nytt.
Billigere medisin var langt fra det eneste Biden lovet å gi amerikanerne dersom han får fornyet tillit.
I klassisk venstrepopulistisk stil lovet Biden gull og grønne skoger om det aller meste, og som alltid er det «de rike» som skal betale for alt sammen.
At dette regnestykket faktisk ikke går opp, er ikke så nøye.
George K. Gooding er en norsk-amerikansk samfunnsdebattant, mediekritiker og dataingeniør. Utdannet ved Høgskulen på Vestlandet.
I motsetning til det fremtidsrettede pensjonsforliket som det nylig ble enighet om i Norge, lovet Biden å stanse ethvert forsøk på å øke pensjonsalderen i USA.
Selv om USA er strengt nødt til å stramme inn og justere pensjonspolitikken i tråd med økende levealder og en økende andel eldre i samfunnet, dersom hele systemet skal bestå i fremtiden, er ikke dette så nøye for en venstrepopulist.
For å vinne valget til høsten må Biden fortelle folk det de har lyst til å høre, ikke det som er sant – i en tale der Biden insisterte på at man måtte fortelle sannheten til folk.
Amerikanske velgere skal få flere og bedre betalte lærere, støtte til å betale ned boliglånet, sletting av studiegjeld, mindre i skatter og gebyr, sterkere forbrukerrettigheter og vern mot urimelige prisendringer – til og med dekket infertilitetsbehandling, noe den lille oljesmurte velferdsstaten i Norge tillot seg å finansiere bare for noen år siden.
Har du noe som koster penger, så skal Biden løse det for deg, tordnet det fra talerstolen i natt. Wall Street, bankene, de rike, skulle alle få kjenne på vreden til denne venstrepopulisten.
Men til forskjell fra tidligere propaganda fra Demokratene, var Biden mer nyansert angående forholdet til næringslivet.
Han uttrykket forståelse for, og sympati med, de som gjør økonomisk suksess og erklærte seg som kapitalist – men de må betale sin «rettferdige andel» av skattene, sa han.
Akkurat det med «rettferdig andel» er derimot klassisk propaganda fra den kanten, en frase Obama nesten brukte opp i sin tid som president.
At grunnen til at Norge og andre land kan ta seg råd til en større velferdsstat enn USA er jo nettopp fordi «vanlige folk» betaler en langt større andel av regningen enn de gjør i USA, vil ikke amerikanske venstrepopulister erkjenne, mens de sikler etter alt europeiske borgere får dekket av staten.
Dette har blitt Demokratenes modell for å vinne valg: Love amerikanerne europeisk velferd – uten å måtte betale for det.
Biden fyrte opp med dette på alle plugger i nattens tale, som kan være en av de beste strategiene han har for å møte høyrepopulisten Trump.
Talen var ikke uten problemer, ei heller uten skrøner og historieomskriving, men det er man vant til med slike taler – og spesielt fra Demokratene, siden pressen lar dem slippe unna med det.
Biden forsøkte blant annet å late som budsjettunderskuddet som Trump etterlot seg handlet om skattekutt, selv om det jo var kostnader forbundet med pandemien som drev underskuddet langt ned på tampen av Trumps periode – midler som Demokratene stemte for og støttet helhjertet.
I det hele tatt forsøkte Biden å late som alle de negative konsekvensene ved de strenge smitteverntiltakene som ble innført overalt i USA, aller mest på delstatsnivå eller mer lokalt – og oftest av Bidens partifeller – var Trumps skyld.
Det var Demokratene som brukte munnbind som politisk symbol under hele valgkampen mot Trump i 2020, som insisterte på stadig flere smitteverntiltak, som angrep Trump stadig vekk for å gjøre for lite for å motvirke COVID, og som bisto deres støttespillere i fagbevegelser innen utdanning til å holde barn hjemme fra skolen i over et år.
Her kan du lese mer av George Gooding
Biden mener nå at de psykiske plagene og utfordringene for barns utdanning som var konsekvensen av dette er Trumps skyld, selv om han og hans partifeller sto fjellstøtt for politikken som førte til det.
Det spørs om amerikanske velgere kjøper denne historieforfalskningen, men det var i alle fall en strategisk finte i løpet av denne talen.
Høyesteretts avgjørelse om abort, der en tidligere høyesterettskjennelse ble underkjent, og myndigheten for å bestemme abortlov ble tilbakeført til lovforsamlinger overalt i landet, ble også et tema.
Biden ga høyesterettsdommerne i salen nærmest en reprimande fra talerstolen for denne kjennelsen – og påpekte at demokratiet ville seire over dem ved å innføre nye abortlover som sikret retten til abort.
Men det er jo nettopp dette Høyesterett mente var det som er i tråd med grunnloven, at det er USAs lovgivende makt som har ansvaret og myndigheten til å bestemme spørsmålet om abort, ikke en domstol.
Slik er det jo også i Norge og samtlige andre vestlige demokratier; det er ikke domstolene i Norge som har bestemt våre abortlover, men Stortinget.
Biden vet nok dette, men det passer fint inn i Demokratenes propaganda – at USAs nåværende Høyesterett er en slags fiende av folket som de skal beseire ved å vinne valg.
At dette utgjør en korttenkt, udemokratisk undergraving av maktfordelingsprinsippet, og av dømmende makt sitt ansvar og rolle, er ikke så nøye – her skal det vinnes stemmer på lettvinte slagord og fiendebilder.
Der Demokratene sliter med å vinne stemmer er spørsmålet om innvandring, og dette ga Biden den største utfordringen i nattens tale.
En kunne merke på den ukomfortable grimasen til visepresident Kamala Harris at Biden begynte å vandre fra manus når han begynte å forklare hvorfor de hadde lettet på reglene for ulovlige innvandrere – for å motvirke de økonomiske insentivene bak menneskesmugling.
Flere millioner ulovlige innvandrere har strømmet inn i USA under Bidens oppsyn, antakelig et resultat av en kombinasjon av at Demokratene er ettergivende for dette, men også en konsekvens av smitteverntiltakenes effekt på økonomien i landene sør for USA.
Fra salen lød det rop med krav om å si navnet – Laken Riley – til en kvinnelig sykepleierstudent som nylig ble drept av en ulovlig innvandrer; Biden innfridde noe overraskende dette kravet.
Her merket man at Biden var på defensiven, for han lot seg ellers ikke herse med under resten av talen.
I tråd med propagandaen til Demokratene forsøkte Biden nok en gang å gi ansvaret for situasjonen på USAs sørlige grense til Trump og hans tilhengere i Kongressen, men det er så godt som ingen som kjøper denne ansvarsfraskrivelsen.
I samme moment hentet Biden igjen frem Demokratenes ønske om å skape en mulighet for alle ulovlige innvandrere i USA til å få oppholdstillatelse, og på sikt statsborgerskap.
Elon Musk og andre har påpekt at Demokratene, ved å se gjennom fingrene for millioner av ulovlige innvandrere, egentlig bare forsøker å forsyne seg selv med flere stemmer på denne måten.
Vanligvis har et overveldende flertall av latinamerikanske velgere stemt for Demokratene – men de siste meningsmålingene tyder på at Trump nå har overtaket blant disse velgerne.
Det vil nok ikke snu strategien til Demokratene, som har lenge ventet på at den voksende latinamerikanske befolkningen i USA skal nærmest garantere dem valgpolitisk herredømme i fremtiden.
Akkurat nå i 2024, mens de fleste amerikanere fortsatt mener at de strever økonomisk og at økonomien ikke går i riktig retning, passer ikke budskapet til Demokratene om (ulovlig) innvandring.
Her kunne nok Biden i større grad valgt å unnlate å snakke om temaet fremfor å gi motstanderne mer bensin på bålet.
Mot slutten av talen lånte Biden fra en av de eldste presidentene USA har hatt, Ronald Reagan, ved å eie alderen sin og spøke litt om det.
Med de åpenbare problemene Biden har med alderen har han ingen annen god utvei enn nettopp dette.
Pressen har gitt opp å beskytte Biden ved å late som ikke alle ser at han begynner å dra på årene, etter flere år med tvils-terror overfor en stadig mer skeptisk befolkning. Angsten blant mange demokrater de siste månedene har tiltatt i styrke, og mange har turt å si det offentlig.
De frykter at det vil være en historisk bommert å stille med skrøpelige Biden og tape mot den bombastiske Trump til høsten.
Å holde en opplest monolog får Biden tilsynelatende fortsatt til ganske fint når han får forberede seg i flere måneder.
Men hvordan skal det gå heretter for Biden, resten av valgkampen? Pressekonferanser, folkemøter, spørsmål fra pressen, ukontrollerte konfrontasjoner med velgere – og TV-debatter mot Trump?
I 2020 kunne Bidens stab bruke COVID som unnskyldning til å holde ham bortgjemt store deler av valgkampen; det fungerer ikke nå etter at Biden har «beseiret» COVID.
Anne (72) får nå stor oppmerksomhet etter hendelsen: – Aldri igjen.
Nattens tale kan nok dermed være klimakset for Bidens valgkamp – og det bør gjøre partifellene hans svært nervøse dersom ikke opinionen markant endrer seg i hans favør i løpet av kort tid.
Flere og flere i partiet til Biden har anmodet ham å trekke til side og mener det vil være en fordel for Demokratene å utnevne en ny kandidat direkte på landsmøtet i august.
En skal ikke kimse av denne ideen, for det kan nettopp bli det som skjer, med California-guvernør Gavin Newsom som en reddende ridder for partiet.
Den største utfordringen for denne planen er mannen som sitter (eller ligger?) i Det hvite hus.
I natt ga Biden alt for å få lov til å ta en siste runde som president, og for å berolige partifellene sine om at de bør stille seg bak ham ved partiets landsmøte i august.
Men med så mye annet Demokratene driver med om dagen, spørs det om ikke dette blir for symbolsk og overfladisk til å tåle virkelighetens nådeløse motgang.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
