Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Når kulturpolitikere får los, gjelder det å holde på lommeboken.
I Bergen har et enstemmig bystyre allerede vedtatt å søke om statusen for 2036, og i Tromsø har man blod på tann etter å ha blitt Europeisk ungdomshovedstad. I Kristiansand er også idéen lansert.
Bodø har allerede avslørt at byen vil bruke 300 millioner kroner på å være europeisk kulturhovedstad.
Så hva er det å nøle etter?
Hva har byer som Patras, Sibiu, Pécs, Matera og Plovdiv felles?
Sannsynligvis at du neppe har hørt om alle, og at det er enda mindre sannsynlig at du har blinket dem ut som feriemål.
Men de har også det til felles at de har vært europiske kulturhovedstader uten at de fleste av oss har fått det med oss.
Les mer på Wikipedia: Europeisk kulturhovedstad
Hver gang entusiaster kommer med slike forslag, blir gjerne hovedargumentet at statusen vil sette byen på kartet og trekke til seg turister i hopetall. Skeptikerne blir møtt med at de er visjonsløse, og arrangørene lover å holde seg innenfor budsjettrammene.
Hva har historien lært oss?
Det er umulig å regne hjem slike arrangementer. Prosjektene blir større og dyrere enn antatt fra start, og målestokken for om prosjektene var lønnsomme eller ei er så utydelige at kultursjefen i Stavanger ble sitert på følgende da Bodø «vant»: – Det har sine kostnader, men gevinsten er betydelig større – og det er det full enighet om blant europeiske kulturhovedsteder og i Stavanger.
Tidligere har Stavanger (2008) og Bergen (2000) vært europiske kulturhovedstader, mens altså Bodø er det i år.
Normalen er at slike idéer baller på seg når de først blir vedtatt.
Det skal utformes en søknad og en kulturplan og etableres en organisasjon for å markedsføre byen i søknadsprosessen. Allerede her ruller millionene ut av bykassen. Og skulle man være så «heldig» å vinne, så følger det som regel krav om infrastrukturbevilgninger til nye kulturbygg og diverse annet.
I Bodø er arbeidet lagt til det interkommunale selskapet Bodø2024 IKS, som består av representanter fra byen og Nordland fylkeskommune. Nå er det 15 dager igjen før det brøker løs med over 1.000 kulturarrangementer i løpet av året.
Budsjettet for Bodø2024 er på 310 millioner kroner:
Om det er verdt pengene eller ei, er et politisk spørsmål. I økonomiplanen for Bodø i 2024 er eksempelvis store krav til besparelser i oppvekst og kulturavdelingen. Der er det særlig tre hovedutfordringer: Stor behov for foreldrestøttet arbeid, ufrivillig skolefravær, rus, vold og kriminalitetsforebygging blant ungdom - for ikke å snakke om bosetting av flyktninger fra Ukraina.
Poenget er at penger til Bodø2024 betyr færre millioner kroner til andre formål.
Eller for å sitere kommunedirektøren, når han peker på «store utfordringer knyttet til demografiske endringer, betydelig etterslep på vedlikehold og store behov for klimatilpasninger». I den forrige planen skrev han at Bodø ikke lenger kan håndtere problemene med justeringer, men at man må være villig til å skru på noen store brytere. – Dessverre må dette sitatet gjentas med enda større tyngde i denne økonomiplanen, skriver kommunedirektøren i første avsnitt.
NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Det som er helt sikkert, er at kulturminister Lubna Jaffery (Arbeiderpartiet) vil få en stor del av regningen på sitt bord.
Bodø fikk de statlige pengene gjennom statsbudsjettet for 2021, der rammen var at Kulturdepartementet skal bidra med en tredjedel av de samlede utgiftene til å planlegge og gjennomføre prosjektet, og at Staten ikke skal betale mer enn 100 millioner kroner.
Riktignok har staten dype lommer, men 100 millioner her og 100 millioner der, det blir fort penger av slikt.
Når politikerne gjør slike prioriteringer, så må de tåle å stå i stormen etterpå og kunne forklare hvorfor det er viktigere å bli europeisk kulturhovedstad enn å øke støtten til fattige barnefamilier eller bedre nivået på eldreomsorgen. Det gjelder spesielt i kommuner som klager på stram kommuneøkonomi.
Økonomien ødelegges. Politikerne vil ha kultur
7
0
19.01.2024
Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Når kulturpolitikere får los, gjelder det å holde på lommeboken.
I Bergen har et enstemmig bystyre allerede vedtatt å søke om statusen for 2036, og i Tromsø har man blod på tann etter å ha blitt Europeisk ungdomshovedstad. I Kristiansand er også idéen lansert.
Bodø har allerede avslørt at byen vil bruke 300 millioner kroner på å være europeisk kulturhovedstad.
Så hva er det å nøle etter?
Hva har byer som Patras, Sibiu, Pécs, Matera og Plovdiv felles?
Sannsynligvis at du neppe har hørt om alle, og at det er enda mindre sannsynlig at du har blinket dem ut som feriemål.
Men de har også det til felles at de har vært europiske kulturhovedstader uten at de fleste av oss har fått det med oss.
Les mer på Wikipedia: Europeisk kulturhovedstad
Hver gang entusiaster kommer med slike forslag, blir gjerne hovedargumentet at statusen vil sette byen på kartet og........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
