Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
På tre år er bøtene økt med 50 prosent i trafikken. Nå skal staten ta inn enda 57 millioner kroner mer fra bilistene.
I høringsrunden kom det protester for døve ører: – Befolkningen har de siste to årene fått høyere renteutgifter, høye strømpriser og høyere matutgifter uten at dette har vært kompensert i deres lønnsinntekter. Konsumprisindekssen har gått opp, men befolkningens betalingsevne har gått kraftig ned. Derfor blir det også helt urimelig å sette opp bøtesatsene, skriver eksempelvis en privatperson som ber om at bøtesatsene ikke settes opp.
Når staten innfører nye avgifter, så «sukres» de ofte med en allmennyttig begrunnelse. Som kynisk skattyter kan det være lurt å tenke på at grønne avgifter egentlig bare er avgifter, og at sukkeravgift kanskje er bra for helsen, men enda bedre for statskassen.
Nå øker regjeringen satsene for forenklede forelegg i veitrafikken, og med dette siste skrittet har satsene økt med nær 50 prosent siden 1. januar 2021.
Norges Automobil-Forbund skriver at effektene av økte bøtesatser er «etter vårt syn ikke godt nok dokumentert».
– Det er uheldig for trafikksikkerhetsarbeidet når det innføres tiltak som ikke oppleves som rimelige, eller som ikke har god nok dokumentert effekt. Det er viktig at tiltaket har legitimitet, skriver kommunikasjonssjef Geir Arne Servan i NAF i sitt høringssvar.
Da bøtesatsene ble satt opp med 30 prosent for et drøyt år siden, protesterte også Riksadvokaten og reiste tvil om det virkelig hadde preventiv effekt.
– Slik høringen er opplyst nå, kan riksadvokaten ikke slutte seg til forslaget om å øke bøtesatsene for forenklede forelegg. Etter riksadvokatens syn er det grunn til å stille spørsmål ved den begrunnelsen som forslaget støtter seg på. En savner videre en nærmere vurdering av de prinsipielle og rettssikkerhetsmessige motforestillinger som kan rettes mot en slik markant økning av standardiserte bøtesatser, het det i høringssvaret fra assisterende riksadvokat Torunn Salomonsen Holmberg.
Dengang protesterte også Utrykningspolitiet mot å sette opp bøtene før effektene av forrige økning var klartlagt.
Hevingen fra i dag aksepterer Riksadvokaten fordi den er i tråd med prisøkningen ellers i samfunnet.
NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Det største forenklede forelegget får du ved å kjøre mer enn 36 km/t over fartsgrensen på motorvei. Da må du ut med 15.850 kroner.
Er du riktig ille ute, kan du få en pakke av ulike forenklede forelegg. Da får du riktignok en kvantumsrabatt på 50 prosent på de påfølgende foreleggene, mens det største blir stående. Maksimalt forenklet forelegg er 27.550 kroner.
Her er de nye bøtesatsene fra høringsbrevet:
Brudd på vikeplikt, kjøring for nær bilen foran, kjøring på rødt lys og bruk av mobiltelefon koster deg over 10.000 kroner (du kan se alle bøtene i faktarammen).
Ved første øyekast vil mange ansvarlige mennesker godta høyere bøter hvis det fører til at folk oppfører seg bedre i trafikken, og vi får ned antallet døde og skadde.
Problemet er at dette vet vi ikke.
Fra starten av 1990-tallet til 2005 ble ikke de forenklede foreleggene økt overhodet, men likevel falt antallet drepte i trafikken sterkt.
I 2021 ble det drept 80 mennesker i trafikken. Da startet økningene av de forenklede foreleggene. Året etter økte antallet dødsfall til 116, og i fjor var tallet 118 - altså to flere enn året før.
Samtidig har bøtesatsene økt slik:
(Merk at det blir en renters rente-effekt).
I den såkalte utredningsforskriften er det et krav at tiltak utredes ordentlig, og det er anbefalt å teste ut tiltak før de innføres bredt.
I denne saken blir bøtenivået økt uten at det er en sammenheng med færre dødsfall. Det betyr ikke nødvendigvis at tiltaket er nytteløst, men at man vet for lite av effekten.
Det vi derimot vet er at det årlig skrives ut rundt 200.000 forenklede forelegg her i året, og at årets økning på 4,9 prosent vil innbringe 57 nye millioner kroner i statskassen.
Personskadeforbundet vil heve bøtesatsene for å kjøre for fort i tettbebygd strøm kraftig av hensyn til syklistene.
De foreslår et alternativ til at bøtene går rett i sluket i statskassen: – Forbundet mener at statlig inntektsøkning som følge av oppjusterte satser skal reinvesteres i økt kontrollvirksomhet og andre effektive trafikksikkerhetstiltak, slik at både reell og subjektivt opplevd oppdagelsesrisikoen økes, mener forbundet.
Bilister blir flådd: Skrur opp bøtene
7
22
01.02.2024
Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
På tre år er bøtene økt med 50 prosent i trafikken. Nå skal staten ta inn enda 57 millioner kroner mer fra bilistene.
I høringsrunden kom det protester for døve ører: – Befolkningen har de siste to årene fått høyere renteutgifter, høye strømpriser og høyere matutgifter uten at dette har vært kompensert i deres lønnsinntekter. Konsumprisindekssen har gått opp, men befolkningens betalingsevne har gått kraftig ned. Derfor blir det også helt urimelig å sette opp bøtesatsene, skriver eksempelvis en privatperson som ber om at bøtesatsene ikke settes opp.
Når staten innfører nye avgifter, så «sukres» de ofte med en allmennyttig begrunnelse. Som kynisk skattyter kan det være lurt å tenke på at grønne avgifter egentlig bare er avgifter, og at sukkeravgift kanskje er bra for helsen, men enda bedre for statskassen.
Nå øker regjeringen satsene for forenklede forelegg i veitrafikken, og med dette siste skrittet har satsene økt med nær 50 prosent siden 1. januar 2021.
Norges Automobil-Forbund skriver at effektene av økte bøtesatser........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
