Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Etter at statsråd Sandra Borch (Sp) måtte gå av etter å ha blitt avslørt for plagiat, har problemene tårnet seg opp for helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i «klipp og lim»-opprullingen. VG har avslørt flere tilfeller av tekstlikhet mellom masteroppgaven Ingvild Kjerkol leverte sammen med en medstudent, og en oppgave som tre andre studenter leverte ved samme universitet to år tidligere.
Jeg har gått igjennom de tre masteroppgavene, og min vurdering er at Ingvild Kjerkol er tatt for to bagateller og ett alvorlig tyveri.
Begge de to masteroppgavene er levert inn på emnet MKL 310, eller Master i kunnskapsledelse ved Midt Universitet i Levanger.
Oppgaven Ingvild Kjerkol skrev sammen med en annen student heter «Ledelse i en digitalisert hjemmetjeneste - hvordan påvirker helse- og velferdsteknologi lederfunksjonen i hjemmebaserte tjenester?» Oppgaven ble levert 30. august 2021.
Problemstillingen ligner på en oppgave fra samme fag, men ved Handehøiskolen i København (CBS) i 2015, med tittelen «Velferdsteknologi; nytt og nyttig eller bare til heft? Hva er leders rolle og utfordringer ved implementering av velferdsteknologi i kommunehelsetjenesten?»
Temaet er et godt stykke unna kjernen i den tredje oppgaven, som het «Kommunepolitikeres lederskap i den samskapende kommunen 3.0 - hvilken forståelse har politikere i formannskapet i Trondheim av sin ledelsesrolle i en samskapingsprosess?», og ble levert i september 2019.
Metodene er ganske like, og baserer seg på såkalte semistrukturerte dybdeintervjuer med informanter og en kvalitativ analyse. Den ene oppgaven intervjuet fire heltidspolitikere i formannskapet i Trondheim, den andre intervjuet ni virksomhetsledere i åtte kommuner på Østlandet og i Møre og Romsdal, mens Ingvild Kjerkols oppgave bygger på intervjuer med fire avdelingsledere i Stjørdal kommune med ansvar for hjemmeboende og beboere på bosenter.
Ikke overraskende lener de tre oppgavene seg på samme lærebok i metode og den såkalte stegvise induktive-deduktive metoden (SDI-metoden) til NTNU-professor Aksel Tjora. Begge de to siste oppgavene bruker også bidrag fra organisasjonsforskeren, professor Kjell Arne Røvik ved Universitetet i Tromsø.
Så langt, helt normalt og som forventet. Tjoras SDI-metode er etterhvert en standard innen denne metodegrenen, og det er heller ikke påfallende at studenter ved samme masterstudium bruker den samme metoden (som de etter alt å dømme har lært på kurset).
To av tektstlikhetene fra Ingvild Kjerkols masteroppgave er bagatellmessige og skyldes mest sannsynlig latskap. Det er brukt klipp og lim på en kortfattet gjengivelse av hva som står i lærebøkene til Tjora og Røvik - enten ved at man har klippet fra den tidligere masteroppgaven, eller at begge oppgavene har brukt et kortfattet resymé som eksempelvis har vært brukt i undervisningen.
Dette er bagateller. En slik teorigjennomgåelse er et pliktløp som uansett ikke tilfører noen ny kunnskap.
NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Det virkelig alvorlige punktet fremstår som datatyveri, eller å fremstille andres forskningsfunn som sitt eget.
Som nevnt intervjuet de første studentene fire representanter i formannskapet i Trondheim, mens Kjerkol og medstudenten intervjuet fire avdelingsledere i helsetjenesten i Stjørdal. Også en tredje masteroppgave fra 2015 er dratt inn, og den oppgaven har intervjuer med sykepleiere fra Østlandsområdet.
Her skjer det alvorlige:
Med andre ord: Dette er oppsummeringen masterstudentene gjør av hva intervjuobjektene deres har sagt.
Dette er åpenbart klipp og lim fordi det er statistisk helt usannsynlig at man har funnet nøyaktig samme formulering seks år senere.
Det er spesielt alvorlig fordi Kjerkhol og medstudenten låner data fra en annen forskning og presenterer den som sin egen.
Når det er sagt, så er ikke innsikten banebrytende. Det er vel nokså selvsagt at teknologi utvikler seg fort?
Dataprogrammet CopyLeaks sier at det er 579 identiske ord mellom Kjerkhols masteroppgave fra 2021 og oppgaven fra samme emne to år tidligere, pluss 240 ord som er satt sammen med minimale endringer - altså klipp og lim.
Men når man går litt dypere i oppgavene, så er de vidt forskjellige i tema og konklusjoner.
Det er to ting som gjør saken til Ingvild Kjerkol mindre alvorlig enn saken til Sandra Borch:
Det sentrale spørsmålet er om de fire informantene fra Stjørdal faktisk sa at den teknologiske utviklingen går så fort at de knapt rekker å snu seg før det kommer noe nytt. Det vil trolig fremgå av lydbåndopptak og transkriberingen (utskriften).
Hvis Kjerkol og medstudentene bare har «lånt» noen fine oppsummerende formuleringer de har dekning for i egne data, så er det latskap og mindre alvorlig enn om de har lagt inn data de ikke hadde, og rappet dem fra en annen oppgave som ikke er i litteraturlisten.
Det første er slendrian, det andre er juks.
Ingvild Kjerkol: To bagateller og ett alvorlig tyveri
12
0
21.01.2024
Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Etter at statsråd Sandra Borch (Sp) måtte gå av etter å ha blitt avslørt for plagiat, har problemene tårnet seg opp for helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i «klipp og lim»-opprullingen. VG har avslørt flere tilfeller av tekstlikhet mellom masteroppgaven Ingvild Kjerkol leverte sammen med en medstudent, og en oppgave som tre andre studenter leverte ved samme universitet to år tidligere.
Jeg har gått igjennom de tre masteroppgavene, og min vurdering er at Ingvild Kjerkol er tatt for to bagateller og ett alvorlig tyveri.
Begge de to masteroppgavene er levert inn på emnet MKL 310, eller Master i kunnskapsledelse ved Midt Universitet i Levanger.
Oppgaven Ingvild Kjerkol skrev sammen med en annen student heter «Ledelse i en digitalisert hjemmetjeneste - hvordan påvirker helse- og velferdsteknologi lederfunksjonen i hjemmebaserte tjenester?» Oppgaven ble levert 30. august 2021.
Problemstillingen ligner på en oppgave fra samme fag, men ved Handehøiskolen i København (CBS) i 2015, med tittelen «Velferdsteknologi; nytt og nyttig eller bare til heft? Hva er leders rolle og utfordringer ved implementering av........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
