Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Nettavisen har i en serie artikler påvist hvordan over 20 millioner kroner i offentlig støtte fra stat og kommune, er sauset inn i en gavestrøm fra strengt muslimske land som Qatar og Kuwait, og bidratt til å bygge opp store eiendomsverdier i den muslimske moskéen Rabita.
Særlig to forhold er problematiske:
Nettavisen har søkt innsyn i Valutaregisgeret og Kartverket for å kartlegge pengestrømmene inn til Rabita, og hvor millionene har tatt veien. Innsynet viser millionstrømmer inn og ut av Norge, men også en betydelig eiendomsmasse i Horten, Oslo og på Kongsvinger.
Totalt dreier det seg om eiendommer innkjøpt for over 64 millioner kroner over en tyveårs-periode. Med normal verdistigning er det etter alt å dømme verdier for godt over 100 millioner kroner eid av ulike selskaper og stiftelser tilknyttet Rabita.
Mens mange politikere - blant dem statsminister Jonas Gahr Støre - har samhandlet med representanter fra Rabita, har offentlige kontrollmyndigheter vært helt fraværende. Da Nettavisen begynte å undersøke saken, hadde ikke Rabita levert inn regnskap (slik de har plikt til) på flere år.
Skattebetalernes penger går inn i et spleiselag fra innenlandske og utenlandske pengekilder, med formål å spre islam i Norge.
Samfunnskommentatoren Lily Bandehy viser til hvor utstrakt kommersiell virksomhet moskéene har, og hevder i et innlegg at «moskéen ikke er et sted for å be, men et skattekammer».
Norge er forpliktet av internasjonale avtaler til ikke å særbehandle noen religioner fremfor andre, men vi har ingen plikt til å gi millionstøtte til noen menigheter, heller ikke Den norske Kirke.
Avsløringer av virksomheten til Jehovas Vitner og Samfunnet i Kristiansand viser at menighetene står for en praksis som står stikk i strid med verdiene i vårt samfunn. Derfor truer Statsforvalteren med å kutte støtte til menigheter som tyr til utfrysing av frafalne.
Hvordan det harmonerer med offentlig støtte til islamske menigheter som mener at det bør være dødsstraff for homofili, er vanskelig å forstå. Konsekvens bør være at vi kutter millionstøtten til religiøse menigheter.
Vel å merke kan staten gjerne gi pengestøtte for å holde i hevd kirkebygd, eller støtte aktiviteter som er positive for nærmiljøet, for eksempel.
I 2021 fikk nær 700 tros- og livssynssamfunn 5,5 milliarder kroner i støtte fra den norske staten og kommunene - altså en tusenlapp fra hver og en av oss. Rundt 85 prosent gikk til Den norske kirke, ifølge Human-Etisk Forbund.
Fordelingsnøkkelen er slik at det stat og kommuner gir til Den norske kirke, blir delt på antall medlemmer i kirken. Deretter får muslimske, katolske og lutheranske menigheter samme sum per medlem.
Systemet har flere åpenbare svakheter:
Rundt regnet går altså omlag 700 millioner kroner til trossamfunn uten Den norske kirke, og rundt 140 millioner kroner av dette går til muslimske menigheter. Den andre store gruppen er katolikker, som i denne grafikken går under rubrikken kristne menigheter.
Ved sitt forslag til årets statbudsjett foreslo Høyre kutt i støtten til Den norske kirke, noe som også ville gitt kutt i støtten til andre trossamfunn. Også Venstre og Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne offentlige utgiften,
– Den støtteordningen vi har i dag er ikke bærekraftig. Derfor er det riktig å redusere den, sa Venstre-leder Guri Melby til Vårt Land.
Regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre foreslo 2,6 milliarder kroner fra staten til Den norske kirke. Siden kommunene betaler en tilsvarende sum, ville Den norske kirken fått 5,2 milliarder kroner fra skattebetalerne.
Da saken kom opp i Stortinget, støttet flertallet fra de tre rødgrønne partiene regjeringen.
Flertallet bevilget 2,6 milliarder kroner til Den norske kirke, og 1,1 milliarder kroner til andre tros- og livssynssamfunn. Pengene fra kommunene kommer i tillegg.
Følgende står i referatet: «Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at medlemstallet i Den norske kirke er nedadgående. Samtidig er overføringene via statsbudsjettet økt betydelig over år. Dermed øker støtten per medlem hvert eneste år. Andre tros- og livssynssamfunn, som er i vekst, «har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem». Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter. Dette er ikke bærekraftig på sikt».
Dette er en presis beskrivelse, og den blir ekstra eksplosiv når vi ser hvor dårlig den offentlige kontrollen er med milliardene som bevilges.
Moské får offentlig millionstøtte, men skjuler private donorer
6
34
08.01.2024
Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Nettavisen har i en serie artikler påvist hvordan over 20 millioner kroner i offentlig støtte fra stat og kommune, er sauset inn i en gavestrøm fra strengt muslimske land som Qatar og Kuwait, og bidratt til å bygge opp store eiendomsverdier i den muslimske moskéen Rabita.
Særlig to forhold er problematiske:
Nettavisen har søkt innsyn i Valutaregisgeret og Kartverket for å kartlegge pengestrømmene inn til Rabita, og hvor millionene har tatt veien. Innsynet viser millionstrømmer inn og ut av Norge, men også en betydelig eiendomsmasse i Horten, Oslo og på Kongsvinger.
Totalt dreier det seg om eiendommer innkjøpt for over 64 millioner kroner over en tyveårs-periode. Med normal verdistigning er det etter alt å dømme verdier for godt over 100 millioner kroner eid av ulike selskaper og stiftelser tilknyttet Rabita.
Mens mange politikere - blant dem statsminister Jonas Gahr Støre - har samhandlet med representanter fra Rabita, har offentlige kontrollmyndigheter vært helt fraværende. Da Nettavisen begynte å undersøke saken, hadde ikke Rabita levert........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
