Gunnar Stavrum

Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

De siste ukene har jeg vært til stede på to årsmøter i norsk fotball der et stort flertall av medlemmene er imot VAR, og krever at klubben skal ta et klart standpunkt mot videoassistert dømming. Både i Vålerenga og IK Start er supporterne bortimot enstemmige i sin motstand.

Senere har andre klubber kommet til.

Ifølge Norsk Supporterallianse sier følgende klubber nei til VAR, mens flere andre sitter på gjerdet -som Sarpsborg, Haugesund og Sandnes Ulf:

Det dårligste argumentet mot videoassistert dømming er at dommerfeil er underholdende og at det kan skape engasjement å diskutere en offside i årevis. Målet må være at dommerne gjør så få feil som mulig, men ikke til enhver pris. Forrige sesongs skrekkeksempel var da det gikk over syv minutter for å «fastslå« en offside med noen få millimeters margin.

Et system som ikke kan avsløre en klar og tydelig feil på noen få sekunder, har ikke livets rett sett fra tribunen. Nøkkelordene er klar og tydelig, ikke avgjørelser som kan være hårfint riktige eller feil.

Mållinjeteknologi kan også ha noe for seg, siden det er tilnærmet umulig å fastslå om ballen er helt inne eller ei, og ganske enkelt å fastslå med kamera.

Erfaringene er at publikum er forsøkskaniner mens systemene utvikles, og det er en mangel på respekt for tilskuerne som er fotballens viktigste kunder.

Illusjonen er at videoassistanse sikrer feilfri dømming, en forestilling som stadig får nye skudd for baugen. En annen illusjon er at skjønnsmessige vurderinger blir faktabaserte av å se dem i opptak.

Min påstand er at konteksten rundt en hands eller takling forstås bedre av dommeren der og da, enn av fire fjernt sittende dommer som studerer videoen uten å kjenne stemningen fra banen på pulsen, eller være i stand til å tolke reaksjoner og kroppsspråk hos spillerne.

I norske domstoler er forsett noe av det vanskeligste å avgjøre. Gjorde han det med vilje? Var det en bevisst og planlagt svindel? Eller traff ballen hånden ved utilsiktet uflaks?

Alle som er glade i å se fotball fra tribunen kan huske enkeltepisoder for resten av livet.

De av oss som var så heldige å være til stede da Kjetil Rekdal scoret mot Brasil i VM i 1998 vil aldri glemme straffeavgjørelsen og utfallet.

De av oss som var så uheldige å oppleve at Christian Borchgrevink misset den avgjørende straffen i eliteseriekvalifiseringen i 2023 vil huske skuffelsen (VIF-fans) eller gleden (KBK-supportere) resten av livet.

Den spontane jubelen er fotballens sjel.

I fotballsjargongen snakkes det ofte om trenere som har mistet garderoben, i betydning at spillerne ikke lenger hører på han, eller gjør alt for å lykkes. I spørsmålet om videoassistert dømming har fotballederne mistet tribunen.

Uansett hvilken arena du er på - og uansett om VAR kan gi laget ditt medgang eller motgang - så opplever vi at supporterne fra begge lag piper og roper «hater, hater, hater NFF».

VAR er et felt hvor Norge kan la andre land gå i bresjen og teste ut. Før eller siden er systemene gode og raske nok til at dommerne får spontan hjelp til å avgjøre om ballen var ute eller i mål, og om det var offside eller ikke. Inntil systemet er godt nok bør det ikke være noe hastverk.

Når det gjelder skjønnsmessige avgjørelser, så har erfaringen vist at det fortsatt gjøres feil - men nå gjøres feilene med videoassistanse.

Oppfordringen er enkel: Lytt til tribunen!