Gunnar Stavrum

Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.

– Etter ni kvartaler med størst vekst i privat sektor, har det nå snudd, sier Kari Olrud Moen, som er administrerende direktør i Finans Norge.

Antallet nye jobber har vært et glansnummer for næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Men nå har vinden snudd. Siste kvartal i fjor ble det skapt 19.400 nye jobber, og et er det laveste tallet siden sommeren 2021, ifølge jobbskapertallene til Finans Norge.

– Etter en lang rekke med rentehevinger fra Norges Bank er det ikke overraskende at dette gir utslag i økonomien med lavere jobbvekst. Kredittveksten er lav og bankene merker også dette i form av lavere etterspørsel etter boliglån, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Jobbskapertallene viser at det gikk fint fram til sommeren 2022, da vi hadde en takt på nesten 150.000 nye stillinger i løpet av et år. Siden har jobbskapingen falt og for første gang er den nå under målet på 25.000 nye stillinger hvert år fram mot 2050.

Siden tallene er sesongjusterte og hele tiden gjelder de 12 foregående månedene, så flyter man en periode på tidligere gode tall. De siste halvannet årene har jobbskapingen gått vesentlig senere, og det er bare i privat sektor at det har stoppet helt opp.

Alle fylkene har fall i jobbskapingen i løpet av 2023, viser SSB-tallene som Finans Norge har sammenstilt.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Det er særlig bygg og anlegg og tjenesteyting som har lavere jobbskaping enn før.

Konsekvensen er også at andelen i arbeidsfør alder som er i jobb nå er under 70 prosent, noe som er det svakeste nivået siden regjeringen Jonas Gahr Støre overtok høsten 2021.

Du kan se alle tallene her: Jobbskapertallet

Hovedinntrykket er at det er store forskjeller i norsk økonomi. Den ene dagen hører vi om rekordstore investeringer i olje- og gassindustrien, den neste handler nyhetsbildet om konkurser. De siste NAV-tallene viser at vi har 62.900 helt arbeidsledige. Tilsvarende tall for januar 2023 var 55.400.

Nesten halvparten av de arbeidsledige har innvandrerbakgrunn.

Mens det er 5,3 prosent arbeidsledighet blant folk med innvandrerbakgrunn, er tallet for folk med norsk bakgrunn bare 1,3 prosent. Sannsynligheten for å være arbeidsledig er altså fire ganger høyere for denne gruppen.

Mens Nav måler personer som har meldt seg arbeidsledige, teller Statistisk sentralbyrå også de som er ledige uten å ha registrert seg som arbeidsledig. SSBs tall viser at 3,9 prosent er arbeidsledige og det er den høyeste andelen siden pandemien.

Selv om det er små endringer fra kvartal til kvartal, så er det flere urovekkende tendenser – spesielt for mennesker som jobber i varehandel, bygg og anlegg og servicenæringer. Det nye forbudet mot innleie gjør ikke lysten til å ansette flere i faste stillinger større.

Den oljefyrte offentlige økonomien går for fullt, mens private bedrifter straffes med ekstraordinær arbeidsgiveravgift, høyere renter, dyre strømutgifter og økte priser på råvarer og andre innsatsfaktorer. Det er verst i bransjene som ikke kan legge på prisen på grunn av markedet.

Bak den oljefyrte offentlige økonomien er det altså mange som sliter, og det kan lese ut av konkursstatikken. I fjor var det over 4.500 konkurser her i landet, noe som var 22 prosent flere enn året før.

Det butter altså imot, men ikke nok til at sentralbanksjef Ida Wolden Bache har tenkt å sette ned rentene med det aller første. En av årsakene er at den oljefyrte offentlige økonomien skaper et press i økonomien som stagges med høye renter, og så helles barnet (les de private bedriftene) ut med badevannet.

Ikke så rart at få av den våger å ansette flere akkurat nål.

QOSHE - Skremmende få nye jobber - Gunnar Stavrum
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Skremmende få nye jobber

9 29
27.02.2024

Gunnar Stavrum

Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.

– Etter ni kvartaler med størst vekst i privat sektor, har det nå snudd, sier Kari Olrud Moen, som er administrerende direktør i Finans Norge.

Antallet nye jobber har vært et glansnummer for næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Men nå har vinden snudd. Siste kvartal i fjor ble det skapt 19.400 nye jobber, og et er det laveste tallet siden sommeren 2021, ifølge jobbskapertallene til Finans Norge.

– Etter en lang rekke med rentehevinger fra Norges Bank er det ikke overraskende at dette gir utslag i økonomien med lavere jobbvekst. Kredittveksten er lav og bankene merker også dette i form av lavere etterspørsel etter boliglån, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Jobbskapertallene viser at det gikk fint fram til sommeren 2022, da vi hadde en takt på nesten 150.000 nye stillinger i løpet av et år. Siden har........

© Nettavisen


Get it on Google Play