Gunnar Stavrum

Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.

Et kvarters kjøring fra Hamar sentrum eier Senterpartiets leder en praktgård som ifølge Finansavisen er verdt nær 18 millioner kroner.

Likevel betaler han ikke fem øre i formuesskatt, og årsaken er svært lukrative skatteregler i landbruket.

I en serie artikler har avisen påvist hvordan rike kjendiser som Bjørn Rune Gjelsten og Ola Mæle kan kjøpe praktgårder med skog og utmark og trylle bort den skattemessige formuen: – Rike kjendiser har bedt meg skaffe dem skog og utmark for ikke å bli drept av formuesskatten, sier landbruksmegler Ketil Koppang til Finansavisen.

Mens andre må velge mellom å betale skatt på papirformuer eller flytte til Sveits, er norske landbrukseiendommer et innenlands skatteparadis der du kan trylle bort formuen.

En gjennomgang av de mest verdifulle landbrukseiendommene på Finn.no gir oppskriften på hvordan formue kan trylles bort:

Da Finansavisen gjorde gjennomgåelsen fant avisen eksempler på at 99 prosent av den ligningsmessige formuen forsvant.

Inntektsutvalget for jordbruket har tall som viser at det er 135 milliarder kroner i bokførte verdier i jordbruket. Fratrukket gjeld er det en skattemessig egenkapital eller formue på 62 milliarder kroner, ifølge utvalget.

Dette er normalt hva bøndene i sin tid har betalt eller investert, fratrukket årlige avskrivninger. Hva de virkelige verdiene er, vet ingen.

NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Hvis vi antar at 62 milliarder er korrekt reell formue og den skattepliktige formuen bare ligger på rundt fem prosent av dette, så betyr det at verdier for 59 milliarder kroner ikke beskattes som formue. Med en skattesats på 1,0 – 1,1 prosent, betyr det en årlig skatterabatt på 600 millioner kroner for norske bønder.

Mens vanlige arbeidstakere mottar lønn, er bøndene selvstendige næringsdrivende som går med overskudd eller underskudd, eller mottar det man kaller vederlag til arbeid og egenkapital (VEAK).

En vanlig gård består av et bolighus og næringsbygg, og det er komplisert å dele gjeld og egenkapital mellom den private delen og næringsvirksomheten. De siste årene har Norges Bonde- og Småbrukarlag krevd at man trekker fra det som egentlig er avkastning på innskutt kapital før man beregner bøndenes lønnsinntekt. Poenget er at en slik øvelse vil vise at bøndenes bøndenes lønn er lavere enn antatt hvis man først trekker fra en anslått avkastning på 5-15 prosent på kapitalen.

Inntektsutvalget mener at det er for komplisert og råder til at man fortsatt ser på det bøndene sitter igjen med til arbeid og egenkapital som det reelle målet på inntekt. En av grunnen er at mange investeringer i jordbrukseiendommer ikke er for å tjene penger på næringen, men for å øke standarden og løfte verdien av gården.

I tillegg har landbruket et eget jordbruksfradrag som rundt regnet er verdt 27.000 kroner per årsverk.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har ikke betalt formuesskatt på ti år. Hvis vi legger til grunn Finansavisens verdianslag på gården hans, så sparer han 180.000 kroner i formuesskatt i året – eller flere millioner kroner over denne perioden.

Bøndene har en rekke lover som regulerer skatt og verdsettelse av eiendommene deres. De viktigste er odelsloven, konsesjonsloven og skatteloven, og reglene er skreddersydd for at bøndene kan bygge opp formuer som går videre skattefritt til arvinger.

Nå er det ikke arveskatt i resten av samfunnet heller, men det spesielle med jordbruket er at man kan overta gården gratis, og deretter skrive opp kostprisen til 75 prosent av takst. I praksis blir det da skattefritt å selge den videre til neste generasjon uten å få gevinstskatt.

De fleste økonomer er enige i at formue bør skattes likt og at utgangspunktet bør være virkelige verdier. Dette er bakteppet for at skattemyndighetene har oppjustert takstene på hus og leiligheter de siste årene.

I jordbruket er det normalt opprinnelig kostpris som gjelder, fratrukket årlige avskrivninger.

Utvalget som så på inntektsmåling i jordbruket (NOU 2022/14) skriver at det normalt koster 10–20 millioner kroner å reise en ny driftsbygning. Det betyr at mens den virkelige markedsverdien kanskje øker, så fører avskrivninger til at driftsbygningene normalt står oppført til 50–75 prosent av teknisk verdi i næringsregnskapene.

Les mer: Slik beregnes formuesverdien av gårdsbruk/jordbrukseiendom

Gjeld trekkes derimot fra krone for krone, og prinsippet med å ikke se på markedsverdier, men historisk kost gjør at det som regel bare står symbolske formuesverdier i ligningen. Og da blir det heller ikke noe formuesskatt.

For finansminister Trygve Slagsvold Vedum er gården et skatteparadis. Ved valget neste år har han sittet 20 år på Stortinget, avbrutt av tre-fire år som statsråd – hele tiden med en solid attåtnæring til gården.

Kortversjonen er at Senterpartiets finansminister ikke plages veldig personlig av formuesskatten han kjemper for å bevare.

QOSHE - Skuffer unna gigantisk skatteregning - Gunnar Stavrum
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Skuffer unna gigantisk skatteregning

8 42
20.02.2024

Gunnar Stavrum

Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.

Et kvarters kjøring fra Hamar sentrum eier Senterpartiets leder en praktgård som ifølge Finansavisen er verdt nær 18 millioner kroner.

Likevel betaler han ikke fem øre i formuesskatt, og årsaken er svært lukrative skatteregler i landbruket.

I en serie artikler har avisen påvist hvordan rike kjendiser som Bjørn Rune Gjelsten og Ola Mæle kan kjøpe praktgårder med skog og utmark og trylle bort den skattemessige formuen: – Rike kjendiser har bedt meg skaffe dem skog og utmark for ikke å bli drept av formuesskatten, sier landbruksmegler Ketil Koppang til Finansavisen.

Mens andre må velge mellom å betale skatt på papirformuer eller flytte til Sveits, er norske landbrukseiendommer et innenlands skatteparadis der du kan trylle bort formuen.

En gjennomgang av de mest verdifulle landbrukseiendommene på Finn.no gir oppskriften på hvordan formue kan trylles bort:

Da Finansavisen gjorde gjennomgåelsen fant avisen eksempler på at 99 prosent av den ligningsmessige formuen forsvant.

Inntektsutvalget for jordbruket har tall som viser at det er 135 milliarder kroner i bokførte verdier i jordbruket. Fratrukket gjeld er det en skattemessig egenkapital........

© Nettavisen


Get it on Google Play