Gunnar Stavrum
Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Det er noe arrogant og lite empatisk over justisminister Emilie Enger Mehls beslutning om å avvikle au pair-ordningen øyeblikkelig fra 15. mars i år. Ordningen har vart i over 50 år, og har vært til glede både for norske jenter som har hatt opphold i utlandet, og for norske vertsfamilier som har hatt au pair her i landet.
Taperne blir de rundt tusen fattige kvinnene som hvert år kommer til Norge som ledd i en ordning der de mottar ytelser for rundt 200.000 kroner i året, mot å arbeide med barnepass og lettere husarbeid 30 timer i uken.
Tidligere statsråd Kristin Clemet kaller det for «en form for moralsk posering», og hun har helt rett.
Helt fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik kalte au pair-ordningen for «vestkant-slaveri» har debatten fullstendig mistet fokus på kvinnene som nå nektes innreise til Norge. Det har vært to argumenter for å fjerne ordningen, og de er like dårlige:
Argumentet om kulturutveksling er åpenbart feil. Når filippinske kvinner kommer til Norge og bor hos norske familier i ett år, så erfarer de viktige kulturforskjeller med hjemlandet: Norge er et demokrati med ytringsfrihet, vi har en velferdsstat med et sosialt sikkerhetsnett og økonomisk utjevning, og vi har kommet langt i likestilling mellom kjønnene.
Det siste poenget forsterkes av at familiene au pairene bor hos ofte har yrkesaktive foreldre av begge kjønn. Å påstå at et slikt opphold ikke gir kulturelle impulser er bare dumt.
Slaveriargumentet holder heller ikke. En au pair har krav på 7.000 kroner i lommepenger i måneden, i tillegg til gratis kost og losji (som må beskattes av vertsfamilie). Et realistisk estimat er at en au pair mottar ytelser for rundt 250.000 kroner netto i året for maksimalt 30 timers lettere husarbeid.
Omregnet til full stilling er det slett ikke noe slaveri i Norge, og det er en fyrstelig lønn på Filippinene.
Et paradoks er å se avviklingen av au pair-ordningen opp mot Drammens ferske vedtak om at de kun vil ha ukrainske flyktninger. Virkningen av de to vedtakene er nemlig ganske like, selv om det kalles rasisme i Drammen:
Avviklingen av au pair-ordningen rammer nesten bare filippinske kvinner. Det skal fortsatt være mulig å hente au pairer fra EØS-området. Altså ja til hvite au pairer og flyktninger, nei til au pairer og flyktninger utenfra Europa.
NB! Hold deg oppdatert: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Jeg tror at justisminister Emilie Enger Mehl oppriktig tror at hun gjør det rette ved å fjerne ordningen, men argumentasjonen i vedtaket går ikke på at au pairene behandles dårlig, men at avviklingen «er i tråd med prinsippet om at behovet for ufaglært arbeidskraft som hovedregel bare skal dekkes fra EØS-området, heter det, før det legges til: – Det vil imidlertid fortsatt være mulig å hente au pairer eller praktikanter fra EØS-området, i henhold til det vanlige EØS-reglementet om fri bevegelighet.
Les mer: Au pair-ordningen avvikles
Det er altså ikke au pair-ordningen som avvikles, men døren som stenges for au pairer fra Filippinene.
– Skinnhellig, skriver Kristin Clemet i hennes blogg, og det er helt rett. Hun har også rett i at det riktige å gjøre er å tette hull i ordningen og sørge for at filippinske kvinner som utnyttes til å arbeide mer enn lovlig, får en trygg oppfølging i Norge.
Les mer på Kristin Clemets blogg: Hvor er neste stopp for de filippinske kvinnene?
I den offentlige debatten kvier mange kvinner seg for å forsvare den åpenbare retten til å betale for tjenester i hjemmet, som om det skulle være skambelagt å slite med tidsklemmen – noe ikke minst mange av justisminister Emilie Enger Mehls studievenninner fra jusstudiet kan fortelle om.
For min egen del er det vel ti år siden vi hadde au pair hjemme hos oss. Hun var fra Filippinene og kom til Norge med en slags hjelpepleierutdannelse fra hjemlandet. I klassisk stil var det umulig å få praksis i det norske helsevesenet, og da ble au pair-ordningen alternativet.
Med lavt forbruk utenfor huset la hun seg opp penger under oppholdet i Norge, og reiste etter hvert videre til New Zealand der hun fikk opphold og fullførte utdannelsen – først til hjelpepleier, og så til sykepleier. I dag bor hun med barn i Chicago i USA og jobber som sykepleier.
Min erfaring er at dette er en ganske typisk historie, og det er verdt å merke seg at de filippinske kvinnene slett ikke har ønsket noe forbud mot å komme hit som au pair. Blant annet skrev 462 au pairer et opprop der de ba om at ordningen ble beholdt og forbedret.
Da avvikling av au pair-ordningen nylig var på høring, kom det inn 62 høringssvar. Caritas Norge foreslår flere forbedringer i ordningen, og ikke minst at man utreder en avvikling ordentlig før man tar en avgjørelse.
– Caritas er ærlige og klar over at det finnes svakheter i ordningen, og at saker der ordningen misbrukes må tas på største alvor. Men vi er også ærlige på at ordningen stort sett fungerer godt. Basert på vår statistikk, ser vi at siden 2017 så har henvendelser vedrørende mistrivsel ligget på 3-4%. Vi mottar mellom 1700–2000 henvendelser årlig. Denne prosentandelen er lav i forhold til hvordan saken fremstilles i media, heter det i høringsuttalelsen.
Den internasjonale au pair-organisasjonen (IAPA), som representerer rundt 160 organisasjoner i 60 land, skriver rett ut at de er dypt bekymret over regjeringens holdning.
– Vi er veldig skuffet og alarmert over å høre at den norske regjeringen planlegger å stenge au pair-ordningen. Dette vil bety at unge mennesker fra hele verden ikke lenger har lov til å reise til Norge for å dra nytte av denne rike kulturutvekslingen, heter det i uttalelsen.
En rekke privatpersoner skrev også høringssvar, og her er ett som er ganske representativt:
«Jeg er alenemor og har god nytte av en ekstra voksen i hjemmet. Barna elsker å leke med henne, og hun sier det er gjensidig. Vi lærer masse om hennes hjemland, og det er en fryd å se hvordan hun bygger seg nettverk, tilpasser seg, lærer, og deltar i ulike aktiviteter ute i samfunnet.
Det bildet som er skapt i media om rådrift på au pairer, er ikke noe jeg kjenner meg igjen i. Jeg kjenner derimot flere nordmenn, som også har vært ute i verden som au pair.
Å avvikle denne ordningen virker mer som en rask populistisk gevinst, enn å være så veldig gjennomtenkt. Endre heller på reglene, stram heller inn, og luk vekk utnytterne.
Denne ordningen har stor gevinst for alle parter. Ikke glem; det er ikke alltid kjemien eller forventningen stemmer, og da bytter au pairen vertsfamilie. Dette er en frivillig ordning, men også uvurderlig nyttig og lærerik for oss som tar del i den».
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
Ali Fathollah-Nejad
visit website
