Hans Geelmuyden
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvor uavhengige er sjeføkonomene?
Norges Bank har vedtatt å heve styringsrenten til fra 4,25 til 4,5 prosent. Sjeføkonomene er i vantro og sjokk. Bare to av dem hadde forutsett renteøkningen. Konsensus var at styringsrenten ble holdt i ro.
Hvordan er det mulig å ta så feil?
Jeg er av natur skeptisk til «konsensus». Der mange tenker likt, tenker ingen meget! Derfor er jeg mer opptatt av uavhengighet.
I sentralbankloven står det at Norges Bank ikke kan instrueres i sin virksomhet. Likevel koker mye ned til politikk og politicking i Norge der alle kjenner alle. Derfor har jeg vært spent på om sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Banks rentekomité ville klare å stå imot presset fra blant annet LO-sjef Hessen Følsvik og hennes sjeføkonom Roger Bjørnstad.
Den prøven har Wolden Bache & Co bestått med glans.
Jeg har også vært spent på hvor uavhengig Norges Bank ville være i forhold til Nicolai Tangen og Oljefondet, eller Norges Bank Investment Management. Oljefondet er som kjent en avdeling i Norges Bank. Svak krone øker oljefondets avkastning når fondet rapporterer til det norske folk.
Også her har Wolden Bache gjort mine konspirasjonsteorier til skamme.
Hva så med alle landets «sjeføkonomer»? Hvor uavhengige er egentlig de? Er de godt utdannede informasjonssjefer, eller har de ryggrad?
Dette er jeg ikke like sikker på, rett og slett fordi sjeføkonomenes arbeidsgiver bankene er opptatt av stabilitet.
Stabilitet betyr i denne sammenheng lave tap på utlån. Jo høyere rentene blir, jo vanskeligere får en del lånekunder med å gjøre opp for seg. Altså øker faren for tap.
I denne sammenheng er det spesielt interessant å følge signaleringen fra DNB som er 34 prosent eid av den norske Staten. I konspirasjonenes verden er det mulig å forestille seg at DNB kunne bli presset av myndighetene til å holde rentene lave, eller til å argumentere for status quo.
Det er lettere å presse DNB enn Norges Bank.
Derfor var jeg ikke overrasket da DNBs valutastrateger og sjeføkonomer ved siste månedsskifte argumenterte for at en styringsrente på 4,25 prosent «var riktig for norsk økonomi». Hva var dette for slags nytale?
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Jeg er verken i vantro eller sjokk i dag.
I en kommentar i Nettavisen 12. november skrev jeg at med det vi visste på det tidspunktet ville Norges Bank sette opp styringsrenten med en kvarting til nettopp 4,5 prosent i dagens rentemøte. I oktober var kjerneinflasjonen 6 prosent.
I november falt den til 5,8 prosent. Det er fortsatt altfor høyt. Målet er som kjent 2 prosent.
Før rentehevingen i dag var rentedifferansen til FED fortsatt negativ med cirka 1,25 prosent. Spørsmålet internasjonale finansmarkeder stiller seg er hvorfor de skulle sjanse på en bitte liten, marginal valuta som den norske når de får dårligere betalt enn om de satser på hele verdens reservevaluta som er amerikanske dollar?
Det siste året har svaret vært gitt. De har valgt dollar. Fra 2014 har kronen svekket seg med hele 40 prosent mot dollar.
Denne sammenhengen er banal. Likevel har det vært et slags konsensus blant norske akademikere og sjeføkonomer at rentehevinger har nær neglisjerbar effekt på å styrke kronen. Hvor tar de det fra? Mener de at markedet ikke tenker, og ikke kan vurdere risiko?
I januar i år var snittkursen kroner mot dollar kroner 10,71. I november var bytteforholdet noen dager over 11,20. Etter rentehevingen i dag falt dollar til i skrivende stund kroner 10,56. Det er klart prisen på penger, altså renten, betyr noe for kronens verdi!
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.
Med lav kronekurs importerer vi inflasjon fra utlandet. I Norge har lønnsmottakerne fått godt kompensert for inflasjonen i 2023, så godt at vi står i fare for å havne i en lønns og prisspiral med stagflasjon som resultat.
Det må vi unngå.
Derfor var det nødvendig å øke styringsrenten på nytt i dag.
Dette forsto Norges Bank.
Og hvis en hobbyøkonom utdannet fra Norges Handelshøyskole i Bergen i 1979 forsto, burde landets sjeføkonomer også kunne fatte sammenhengene.
Men det ville kreve integritet.
Det var nødvendig å øke styringsrenten
41
0
14.12.2023
Hans Geelmuyden
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvor uavhengige er sjeføkonomene?
Norges Bank har vedtatt å heve styringsrenten til fra 4,25 til 4,5 prosent. Sjeføkonomene er i vantro og sjokk. Bare to av dem hadde forutsett renteøkningen. Konsensus var at styringsrenten ble holdt i ro.
Hvordan er det mulig å ta så feil?
Jeg er av natur skeptisk til «konsensus». Der mange tenker likt, tenker ingen meget! Derfor er jeg mer opptatt av uavhengighet.
I sentralbankloven står det at Norges Bank ikke kan instrueres i sin virksomhet. Likevel koker mye ned til politikk og politicking i Norge der alle kjenner alle. Derfor har jeg vært spent på om sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Banks rentekomité ville klare å stå imot presset fra blant annet LO-sjef Hessen Følsvik og hennes sjeføkonom Roger Bjørnstad.
Den prøven har Wolden Bache & Co bestått med glans.
Jeg har også vært spent på hvor uavhengig Norges Bank ville være i forhold til Nicolai Tangen og Oljefondet, eller Norges Bank Investment Management. Oljefondet er som kjent en avdeling i Norges........
© Nettavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
