Hans Geelmuyden

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Natt til fredag ble stortingsflertallet enige om prinsippene for hvordan bøndenes inntekt skal beregnes i fremtiden. Hva planen vil koste er det foreløpig ingen som vet.

Det vi vet er at pengene regner over landbruket. Ingen annen yrkesgruppe i Norge kan drømme om tilsvarende reallønnsvekst.

Med Vedum som finansminister har ikke bøndene bare et sugerør i statskassen, de har en hydraulisk pumpe.

Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.

I gamle dager pleide vi å si at det bare var departementsråd Per Harald Grue og Vår Herre som forsto norsk landbrukspolitikk. Nå er Grue pensjonert, og jeg er redd Vår Herre har mistet interessen.

Dermed er det fritt fram for Senterpartiet og finansministeren.

Vedum er som en italiensk lommetyv. Han er mester på avledende manøvrer, og vipps er lommeboken din borte og pengene overført landbruket.

Tidligere skulle bøndene tjene like mye som industriarbeidere. I opplæringsplanen som skal diskuteres i Stortinget 18. april skal de tjene like mye som lærere og sykepleiere.

Hvorfor det?

Det er nærliggende å spørre om det er nødvendig med en opptrappingsplan?

I 2022 leverte Inntektsberegningsutvalget under ledelse av professor Ola Grytten på NHH sin utredning. Utvalgets mandat var å «vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for andre arbeidstakere.»

Utvalget ble nedsatt av Solberg regjeringen den 13. august 2021, rett før stortingsvalget det året. Landbruksminister Sandra Borch fra Senterpartiet ble nok ikke særlig glad da Grytten overleverte konklusjonene den 3. oktober 2022.

Utvalget slår fast at «Jordbrukshusholdningene og bøndene har samlede inntekter minst på høyde med befolkningen ellers.»

På godt norsk betyr dette at norske bønder jobber deltid som bonde, og at ektefeller i landbruket henter det meste av inntektene sine gjennom annet arbeid. Noen er lærere, andre sykepleiere.

De såkalte «jordbrukshusholdningene» lider heldigvis ingen nød.

Men utvalgets mandat var å sammenligne næringsinntekten, altså inntekten fra jordbruk isolert med annen type arbeidsinntekt.

Utvalget skriver: «Inntekten fra jordbruksdrift er resultat av de inntektsmulighetene jordbrukspolitikken gir, sammen med andre forhold som ressurstilgang, markedsutvikling, makroøkonomiske forhold, konkurransekraft mot import og valgene som gjøres i hver enkelt jordbruksbedrift. Inntekten på bunnlinjen i regnskapet til 38 000 jordbruksforetak kan ikke avtales eller vedtas.»

Jeg gjentar: Bunnlinjen i regnskapet til 38.000 jordbruksforetak kan ikke avtales eller vedtas! Likevel er det nettopp det regjeringen legger opp til i opptrappingsplanen.

Les også: Norske bønder er livredde for priser

Grytten utvalget konstaterer i utredningen sin at «hvis det tas hensyn til medgått arbeidstid og gjennomsnittlig lav avkastning per timeverk i jordbruket, er sannsynligvis de samlede inntektene per time lavere i jordbruksbefolkningen enn hos gjennomsnittet av befolkningen ellers.»

Sannsynligvis, altså, men ikke sikkert!

Utvalget skriver videre at «om lag 95 prosent av jordbruksforetakene er personlig drevet og jordbruksdriften er en integrert del av husholdningsøkonomien. SSB har på oppdrag fra utvalget utarbeidet en rapport om utviklingen i bøndenes inntekter fra 2004 til 2020. Mange bønder har lite driftsomfang og jordbruksinntekten utgjør en liten del av totalinntekten. Rapporten viser at vedvarende lav jordbruksinntekt er nært knyttet til lite driftsomfang.»

På norsk betyr dette at små bruk gir liten inntekt. Det er jo ganske logisk. Basert på Grytten-utvalgets arbeid tillater jeg meg å konkludere at det ikke er behov for opptrappingsplanen Stortinget skal diskutere neste uke.

Alt tyder på at utredningen fra Grytten utvalget raskt ble lagt i skuffen til landbruksministeren. Konklusjonene falt ikke i god jord.

I stedet fortsatte Senterpartiet sitt utrettelige arbeid med ubemerket å suge ut mer penger av statskassen.

Jordbruksoppgjøret er en årlig forhandling mellom Staten og jordbruket, representert ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dette korporativt fastsetter priser for jordbruksvarer og andre inntektsrammer for næringen.

I jordbruksoppgjøret i 2022, fikk bøndene 10,9 milliarder kroner ekstra. Det blir i snitt nesten 290.000 kroner mer til hver bonde.

I 2023 ble partene enige om å øke inntektsmulighetene for landbruket med 23 prosent, tilsvarende ytterligere 110.000 kroner per årsverk fra 2023 før oppgjør til 2024. I tillegg kommer økt potettoll og Gud vet hva.

Les også: Urimelig med lavt lønnsoppgjør når staten pøser ut milliarder

Med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i koalisjon og med Vedum som finansminister, er alle sluser åpnet. Bøndene er sannsynligvis den eneste yrkesgruppen som har fått betydelig tykkere lommebok i dyrtiden.

Frontfagsmodellen gjelder åpenbart ikke for landbruket. Min dype medfølelse går til Fellesforbundet og Jørn Eggum som sutter på labben med skarve 5,2 prosent lønnsvekst i årets oppgjør. Stakkars mann! Stakkars Fellesforbundet!

Les også: Slik stopper vi Vedum, Trump og Orbán

Men mye vil ha mer. Med denne regjeringen er det ikke vanlige folks tur. Det er bøndenes tur.

Foreløpig er det ingen som vet hva opptrappingsplanen vil bety i kroner og øre i årene som kommer. Det eneste som er sikkert er at den blir dyr.

Ikke rart Vedum er i godt humør! Han kan le hele veien hjem til gården på Stange.

Men i september 2025 tyder alt på at festen er over. Det ligger også implisitt i nattens forlik med høyresiden på Stortinget. I mellomtiden må vi finne oss i å høre snikksnakk fra Senterpartiet om matsikkerhet og selvberging og den norske modellen og om lave fergepriser og gratis SFO i distriktene og om det landet vi er så glade i. Hi, hi, hi, ho, ho, ho!

Og det virker. Folk har grunn til å være moralsk indignert, men er det ikke. Leve Toten, skit i Norge! Hold på lommeboken, og se om du finner egg i butikken denne helgen.

QOSHE - Vedum kan le hele veien hjem til gården på Stange - Hans Geelmuyden
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Vedum kan le hele veien hjem til gården på Stange

21 31
13.04.2024

Hans Geelmuyden

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Natt til fredag ble stortingsflertallet enige om prinsippene for hvordan bøndenes inntekt skal beregnes i fremtiden. Hva planen vil koste er det foreløpig ingen som vet.

Det vi vet er at pengene regner over landbruket. Ingen annen yrkesgruppe i Norge kan drømme om tilsvarende reallønnsvekst.

Med Vedum som finansminister har ikke bøndene bare et sugerør i statskassen, de har en hydraulisk pumpe.

Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.

I gamle dager pleide vi å si at det bare var departementsråd Per Harald Grue og Vår Herre som forsto norsk landbrukspolitikk. Nå er Grue pensjonert, og jeg er redd Vår Herre har mistet interessen.

Dermed er det fritt fram for Senterpartiet og finansministeren.

Vedum er som en italiensk lommetyv. Han er mester på avledende manøvrer, og vipps er lommeboken din borte og pengene overført landbruket.

Tidligere skulle bøndene tjene like mye som industriarbeidere. I opplæringsplanen som skal diskuteres i Stortinget 18. april skal de tjene like mye som lærere og sykepleiere.

Hvorfor det?

Det er nærliggende å spørre om det er nødvendig med en opptrappingsplan?

I 2022 leverte Inntektsberegningsutvalget under ledelse av professor Ola Grytten på NHH sin utredning. Utvalgets mandat var å «vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av........

© Nettavisen


Get it on Google Play