Henrik Heldahl
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Onsdag kveld slapp Høyesterett i USA en bombe som vil ha stor innvirkning på årets presidentvalgkamp.
Rettssaken der Trump er tiltalt for forsøket på å omgjøre resultatet av forrige presidentvalg blir utsatt i mange måneder til. Saken skulle opprinnelig starte i mars, men nå blir den kanskje ikke gjennomført før valget i november.
Det er fordi landets øverste domstol velger å ta saken om hvorvidt Trump er juridisk immun for alt han har gjort som president eller ikke.
Trump hevder at en tidligere president er juridisk immun for alt han eller hun gjorde som president. Argumentet ble i desember avvist av en føderal dommer. En føderal ankedomstol kom til samme konklusjon i februar.
Trumps argument er nytt og baserer seg ikke på noen rettspraksis eller etablert tolkning av grunnloven.
Han mener at presidentens offisielle handlinger må ha full juridisk immunitet for å sikre maktfordeling og presidentens evne til å handle uten frykt for å bli etterforsket av sin etterfølger.
Det er ironisk all den tid han har sagt at Barack Obama bør etterforskes for å ha spionert på Trump-valgkampen i 2016 – da Obama var president, og immun ifølge Trump nye logikk.
Prosedyrene i Høyesterett starter 22. april. Trolig vil de komme med en avgjørelse i Trump-saken i juni, før de tar en lang sommerferie fra månedsskiftet juni/juli.
Dersom Trump taper der så vil rettssaken i DC tidligst starte tidlig høst. Om den i det hele tatt kan fullføres før valgdagen 5. november er nå høyst usikkert.
Det kan komme flere hinder, basert på hva enn Høyesterett bestemmer. Juskommentator Harry Litman i LA Times utelukker ikke en juridisk språkdisputt om hvorvidt Trumps handlinger etter valget i 2020 er offisielle handlinger (official acts) eller ikke. Å avklare dette kan utsette rettssaken enda mer.
Et av hovedargumentene mot Trumps sjanser til å vinne gjenvalg var lenge at han ville bruke store deler av 2024 foran en jury.
To saker om 2020-valget er særlig skadelige for Trump: Den føderale saken om 2020-valget og saken om forsøket på å omgjøre valgresultatet i Georgia, som skulle starte i delstaten i august.
Saken i Georgia skal gå etter den føderale saken, så denne blir det neppe tid til før valget.
Ja, Trump har allerede vært gjennom to rettssaker i år. Selskapet hans må betale en bot på flere milliarder kroner og etter et sivilt søksmål må han ut med flere hundre millioner kroner i erstatning for ærekrenkelser.
Men disse sakene har liten politisk effekt. I den første var tiltalen tatt ut av en justispolitiker som gikk til valg på å gå etter Trumps selskap og den andre saken er lite politisk skadelig gitt det velgerne allerede vet og har akseptert om personen Trump.
De er «peanuts» sammenlignet med 6. januar-saken og Georgia-saken.
Den føderale saken skulle en gang for alle vise hele verden at Trump faktisk forsøkte å kuppe den formelle godkjenningen av valget i 2020, blant annet ved å lage lister over falske valgmenn i flere delstater og presse visepresident Mike Pence til å forkaste reelle valgmenn til fordel for disse Trump-stemmene.
Georgia-saken skulle i detalj vise forsøket på å gjøre om valgresultatet i delstaten med ulovlige midler ved hjelp av en rekke rådgivere og advokater. Trump ville hevdet at han ikke visste hva hans rådgivere drev med i kulissene, men det er lite sannsynlig i en så omfattende operasjon.
Trump leder over Biden i vippestatene, men demokrater og kommentatorer i både USA og Norge har klamret seg fast til målinger som viser at Trumps støtte faller hvis han blir straffedømt.
Det har vært kronargumentet.
Nå kan det hende velgerne ikke får se omfanget og konsekvensene av Trumps handlinger, presentert i en rettssak, før valgdagen 5. november.
Skulle Trump bli dømt før valgdagen vil han trolig anke. Men som straffedømt vil han like fullt miste stemmeretten midlertidig i sin nye hjemstat Florida.
At Trump som straffedømt ikke engang kan stemme på seg selv ville vært det ultimate symbolet på hans handlinger etter sist presidentvalg, og et ess i ermet i demokratenes valgkamp. Nå kan han slippe den ydmykelsen.
Trumps juridiske og politiske strategi har vært å bruke alle mulige virkemidler for å hale ut tid og få utsatt så mange rettssaker som mulig. Nå har han fått en hjelpende hånd og kan puste lettet ut.
Rosinen i pølsa for Trump er at om han vinner valget i høst, er det bare å legge alle tiltaler på is. En sittende president er i stor grad sett på som juridisk immun.
Det vil være den ultimate seieren, og har trolig vært Trumps hovedmotivasjon for å stille som president igjen.
Høyesterett består av fem konservative dommere, én moderat konservativ dommer og tre dommere på venstresiden. Tyngden hviler tydelig på høyresiden.
Helt siden Donald Trump fikk inn tre høyesterettsdommere på sine fire år som president, har mange spekulert i om «Trumps dommere» vil gjøre ham personlige tjenester.
Det er i hovedsak lite bevis for at de har gitt Trump særbehandling. Og selv om avgjørelsen om å høre denne saken er overraskende og en stor seier for Trump, er det ikke grunnlag for å påstå at «Trump-dommerne» føler at de står i gjeld til Trump.
I 2023 avviste for eksempel Høyesterett den sentrale juridiske teorien Trumps rådgivere ønsket å bruke til å omgjøre valgresultatet i 2020. To av dommerne Trump oppnevnte gikk mot Trumps side i saken.
Trumps dommere har også stemt mot ham i andre saker. Dermed er det langt fra sikkert at et flertall av de ni dommerne vil støtte Trumps immunitetsteori.
Det kan i seg selv være nyttig å få en avklaring i spørsmålet om immunitet. Dersom de sier at Trump ikke har immunitet, kan ingen bruke samme argument i fremtiden.
Men de politiske følgene av å bruke tid på dette nå, kan bli store.
Det er nå svært knapt med tid for å gjennomføre den største rettssaken mot Trump før valget. Gjennomføres den ikke, øker sjansen for at Trump vinner valget betydelig.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
