Jan Bøhler
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
«Er det noen som er flinke til å blåse i trompeten, så er det dem,» sa en leder i Skien Fengsel da han tok opp at advokater hadde med seg skjulte telefoner og beskjeder til innsatte. Uttalelsen ble publisert i Advokatbladet i august 2010.
Selv fikk jeg oppleve at trompeten ble brukt av Merete Smith fra Advokatforeningen i et innlegg publisert i Nettavisen 21. mars. Hennes fanfare var å stemple meg som populist. Det er en utslitt debatt-teknikk.
Jeg blir ikke så bekymret over å skulle være en som vil lytte til og appellere til folket, heller enn eliten.
Dette er debatten:
Men la oss komme til saken. Mitt hovedpoeng, som framkom tydelig flere steder i kommentaren min i Nettavisen 17. mars, var at vi må «passe på at våre mange lovlydige advokater ikke blir utkonkurrert av noen som tøyer og bryter regler for å verve klienter i kriminelle miljøer».
Jeg tenkte at dette ville være å støtte opp om det store flertallet av ryddige advokater. Men Smith mener at å vise til dokumenterte eksempler på at ukultur forekommer, er å rakke ned på hele advokatstanden.
Ja, hun sier at jeg «hamrer løs på demokratiets og rettsstatens profesjoner og institusjoner». Eine grausame Salbe, spør du meg.
En sterk søknad i konkurransen om å oppfatte alt i verste mening.
Jan Bøhler er spaltist i Nettavisen, forfatter av to bøker, «Østkantfolk» og «Nær folk», vokalist og tekstforfatter i bandet Enkle Typer, styremedlem i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), i Tigerstadsteatret, nestleder i Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus og medlem av Kringkastingsrådet.
Bøhler har tidligere vært stortingsrepresentant i 16 år. Han var nestleder i Stortingets justiskomité hvor han satt i to stortingsperioder inntil 2021. Der arbeidet Bøhler mye med kriminelle gjenger og barne- og ungdomskriminalitet, som han har fortsatt med siden.
Jeg skriver ofte kritiske kommentarer om hva som skjer i politiet og domstolene, uten at det blir oppfattet som angrep på dem alle og på institusjonene. Ofte er konkrete eksempler utgangspunktet. Det er faktisk slik vi utvikler samfunnet vårt med kritikk og diskusjon.
Schmidt vil at vi skal bygge opp tilliten til advokatene og rettsapparatet. Ja, men tillit vinner man ved å være lydhør og ydmyk for kritikk. Ved å vise vilje til å ta tak i problemene. Ikke ved å stemple det som «farlig populisme». Ingen kan kreve å være urørlige.
Den som først gjorde meg oppmerksom på problemet med at advokater kan presses til regelbrudd var advokat Vahid Ala’i, som i 2010 uttalte til Advokatbladet at: «Jeg studerer da ikke for å bli smugler».
Han fortalte om klienter som forventet at han skulle ha med ting inn i fengselet, som ba om å få låne telefonen hans i arresten, og som krevde at han skulle smugle ut brev. Han sa at: «Her i Oslo er det mer regelen enn unntaket».
Ala’i ville at det skulle gjennomføres kroppsvisitasjon av innsatte etter besøk, slik at det ble mindre press på advokatene om å ta med seg noe ulovlig inn. Svaret han fikk fra Advokatforeningen ved Forsvarergruppa var at advokatenes klientmøter må være basert på tillit, og de gikk imot kroppsvisitasjon av innsatte etter møtene.
Det er Økokrim som bredest og tydeligst har tatt opp faren for lovbrudd blant advokater: «Enkelte advokater kan knyttes til blant annet lekkasje av klausulerte dokumenter og taushetsbelagt informasjon, smugling av varer til innsatte i fengsel og tilrettelegging for misbruk av klientkontoer, for eksempel til å unndra kreditorgjeld eller hvitvaske utbytte fra kriminalitet.»
Det er også advokatforetak som trolig eies av stråpersoner på vegne av personer som er straffedømt for alvorlig kriminalitet, og som er en del av det organiserte kriminelle miljøet. Det kom fram i Økokrims trusselvurdering i 2022.
Jeg mener det er gjort for lite for å følge opp slike advarsler og eksempler på at noen advokater tøyer og bryter regelverket og spiller på lag med gjengkriminelle. Det er dette som på sikt kan utgjøre en trussel mot rettsstaten og institusjonene, ikke at jeg tar det opp.
I Sverige har utviklingen kommet mye lenger enn hos oss, som jeg skrev i min forrige kommentar, og vi må sette inn tiltak for ikke å komme dit.
Her har Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Disiplinærnemnda og politiet mye å gjøre på hver sine områder.
Det ville vært tillitvekkende om også Advokatforeningen hadde fortalt om hva de gjør og vil gjøre for å forebygge at noen går over streken, istedenfor å gå i sin sedvanlige forsvarsposisjon.
Jeg er sikker på at de har viktige og interessante ting å bringe til torgs. Vi har en stor jobb å gjøre sammen.
Trass i at hun bruker mesteparten av innlegget på å beskrive meg som populist, sier Smith faktisk at hun er enig med meg i det viktigste. Nemlig de fem tiltakene jeg går inn for i kommentaren.
Hun trekker særlig fram at vi må innføre lyd- og bildeopptak i alle rettssaler, og ber meg sørge for at Senterpartiet finner penger til dette i revidert budsjett i mai.
Jeg kan opplyse om at det sto i statsbudsjettet for 2024 at regjeringen vil bruke 15 millioner kroner på å innføre lyd- og bildeopptak i domstoler over hele landet. Planen er å komme i mål med tingrettene i løpet av 2025.
Som det framgår av mine kommentarer i Nettavisen er jeg heller ikke fremmed for å være kritisk mot regjeringen og SP. Men på dette punktet har de faktisk tatt tak i noe vi har ventet på så lenge.
PS! Når det gjelder introduksjonen til kommentaren min i Nettavisen 17. mars om at advokatenes rolle i gjengkriminalitet trolig er større enn man tror, som Schmidt har hengt seg opp i, var den skrevet av redaksjonen, ikke meg. Det er ikke uvanlig når det gjelder overskrifter og korte introer til saker.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
