Jan Bøhler
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er skremmende å lese om de nådeløse gjengskytingene i Sverige. Særlig når vi vet at de samme kreftene finnes her i landet.
Bak drapene og volden, skjuler det seg alltid en kamp om penger og markeder.
Det som sier mest om hvor sterkt den organiserte kriminaliteten er i et land, er hvor stor den kriminelle økonomien er. Spørsmålet er om den kriminelle økonomien i Norge er like omfattende som hos Søta Bror.
Det er svært urovekkende at det fra 2018 til 2022 kom 36 milliarder kroner mer tilbake til Norge, i form av norske sedler, enn det som ble lovlig ført ut av landet, ifølge Skatteetaten.
Det er bare her i landet du kan bruke disse pengesedlene. Derfor skulle tallet for utførsel og innførsel være omtrent likt.
Så hvor kommer disse åtte milliardene i gjennomsnitt pr år fra?
Tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Han har sittet i sentralstyret til Ap og vært leder for Oslo Arbeiderparti i flere år. Bøhler er bosatt i Groruddalen, og spesialiserer seg i ungdomskriminalitet. Han har i elleve år vært aktiv styremedlem i Grorud IL. Sitter også i styret for LIM. Har skrevet bok sammen med Trygve Slagsvold Vedum.
I Oslo tingrett pågår det fram til 21. desember en interessant sak som viser hva som skjer.
Jeg følger med på innholdet i rettssaken. Der står to menn tiltalt for grov hvitvasking av 74,2 millioner kroner bare i løpet av de tre månedene som politiet har fulgt med på dem.
Det er naivt å tro at det kun er i disse månedene de har drevet denne virksomheten.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Slik har det forgått:
De har kjørt rundt til adresser i Oslo og samlet inn kontantbeløp fra straffbare handlinger. Det kan være narkotikasalg, arbeidslivskriminalitet, utpressing, svindel, og så videre.
Deretter har de dratt til Sverige og plassert pengene i vogntog og andre kjøretøyer som skal til Tyrkia, Syria, Irak og flere land i Midtøsten.
Der blir stabler av norske sedler levert til vekslingskontorer og vekslet til lokal valuta. Dermed er de hvitvasket og klare for bruk. De kan settes inn i en bank og tas ut med visakort i Norge og andre land.
De som fikk pengene hentet på sine adresser i Oslo får beskjed om at de nå kan tas ut. Eller de kan brukes i Midtøsten, hvor en rekke norske og svenske bakmenn og gjengledere oppholder seg.
Også den kurdiske reven, leder av det kriminelle Foxtrot-nettverket, Rawa Majid.
Senere blir de norske sedlene sendt videre fra vekslingskontorene og havner etter hvert i sentrale europeiske banker, som bringer dem tilbake til Norge.
Opptellingen viser at vi har fått 36 milliarder mer tilbake på fire år enn det som er ført lovlig ut. Men det fins ingen måte å spore pengene tilbake til vekslingen.
Hvitvaskerne slipper lett unna.
Politiet sier at det finnes et stort internasjonalt kriminelt nettverk som står bak disse operasjonene. De transporterer og hvitvasker store mengder kontanter mellom flere land.
Saken jeg følger i Oslo tingrett viser hvordan det foregår, og det skaper sikkert nervøsitet i miljøene. Men denne saken handler bare om en liten del av det ytterste leddet i nettverket. De som står bak har sikkert mange flere hester å spille på.
Det er en god start, men politiet har en veldig stor jobb å gjøre.
Trass i skarp kritikk i årevis inndrar politiet fortsatt bare mellom 100–300 millioner kroner i kriminelle verdier i året.
Når åtte milliarder knyttes til hvitvasking i Norge hvert år, skjønner vi hvor utrolig mye som ikke oppdages.
Vi blir rundlurt.
De kriminelle i Norge er like lure som den kurdiske reven.
Når jeg har spurt folk nært på kriminelle gjenger om hvordan de hvitvasker, har de trukket fram en lignende metode. De stapper biler fulle av sedler i alle slags hulrom og kjører inn i Sverige og videre gjennom Schengen-landene, der det ikke er grensekontroll.
Når de skal videre utenfor Europa har de kontakter som vet hvordan de kommer trygt fram med bestikkelser.
Den kurdiske reven har imidlertid flere andre måter å hvitvaske på. Det har kommet fram i den svenske domstolen.
Majid sørger for at store kontantbeløp blir spredd rundt til venner og familiemedlemmer. De gjemmer pengene rundt i leilighetene sine til de får beskjed om hva som skal gjøres med dem. Det kan være å sende pengene til familie i Nord-Irak eller andre steder hvor reven selv har oppholdt seg, og kan få tak i dem.
Selv hans mor og far har blitt dømt for hvitvasking, mens han selv har vært i utlandet og gått fri.
Samtidig spiller den kurdiske reven også på flere hester. Kjøp og salg av eksklusive klokker til hundretusener eller millioner er en kjent metode, som er avdekket i rettssakene. Handel med klokker var for øvrig også bakgrunn for IKEA-skytingen på Furuset her hjemme.
Andre metoder er handel med gull eller dyre, brukte biler.
Det meste kan brukes til hvitvasking så lenge det kan kjøpes for kontanter, og pengene går utenom det lovlige, sporbare bank- og finansvesenet.
Mange lurer nok på om denne typen hvitvasking vil være et stort problem framover, med tanke på at vi stadig bruker mindre kontanter og går over til digitale betalingsmåter.
Men når Foxtrot-tiltalte forklarer seg for domstolene, sier de at de ikke stoler på bankene. Derfor har de mye kontanter hjemme.
De sier at kontanter er en del av kulturen de har med seg fra Midtøsten, og at de vil fortsette med det.
Som de gjentar i retten: «det er ikke forbudt å ha kontante penger».
Men kriminelle evner også å omstille seg i en verden med mindre fysiske penger. De finner nye utveier.
Noen kryptovalutaer som ikke følger regler om åpenhet og sporbarhet kan brukes. Her i Norge har kriminelle gjenger allerede folk som hjelper dem med dette. Det har de sikkert i Sverige også.
Men i dårlig integrerte storfamilier vil det fortsatt være fysiske penger de kan gjemme i sofaen som teller.
Det betyr også at de blir mål i gjengkrigen, slik vi har sett i Sverige.
1. Hvitvaskerne må få straffereaksjoner som svir.
Derfor er det veldig bra at de som står for retten i Oslo er tiltalt etter organisert kriminalitet-paragrafen, straffelovens 79c. Det vil si at de kan få inntil det dobbelte av strafferammene i paragrafene de er siktet etter. Grov hvitvasking alene kan gi inntil seks år.
Så hvis de blir dømt for organisert kriminalitet, vil straffelengden gi et viktig og klart signal til miljøene.
2. Kontrollen med ulovlig utførsel av kontanter må skjerpes kraftig.
Ressursene som settes inn på dette ved grenseovergangene må økes. Både politi og tollvesen må rustes opp og samkjøres bedre.
Men også forskjellige virksomheter som sender penger til familiers hjemland, må kontrolleres grundigere. Særlig gjelder dette såkalte som drives uten konsesjon.
3. Inndragning må være et hovedmål i etterforskning av alle saker der det bakenforliggende motivet kan være penger.
Det handler om å prioritere dette. Altfor ofte oppklarer politiet bare den konkrete voldshandlingen. Men det er ikke like avskrekkende å bli dømt til en fengselsstraff for vold, hvis man vet at store pengesummer venter der ute.
Norsk politi må komme opp på et helt annet nivå når det gjelder inndragning. Da vil det også bli mye mindre penger igjen å hvitvaske.
Enn så lenge har vi ingen grunn til å være fornøyde med Norges innsats mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking.
Det er her vi er mest på hæla.
Vi står overfor proffe bakmenn og nettverk som er vel så drevne som Foxtrot–og som ikke tiltrekker seg politiets oppmerksomhet med like mange voldshandlinger.
Det er ikke uten grunn at vi i Norge kalles en rik honningkrukke og et naivt paradis for gangsterne.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
