Jan Bøhler
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er hvitvasking som er livsnerven i de kriminelle nettverkene og gjengene i Norge og Sverige. Uten den blir ikke kriminaliteten deres noe verdt.
Hvis vi vil knuse dem er det avgjørende å stanse hvitvaskingen. Så hvorfor har den langt lavere strafferamme enn miljøkriminalitet, ran og narkotikaforbrytelser?
Tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Bøhler er bosatt i Groruddalen, og er aktiv styremedlem i Grorud IL. Bøhler spesialiserer seg i ungdomskriminalitet. Har skrevet bok sammen med Trygve Slagsvold Vedum.
La oss først se på en dom for storstilt hvitvasking som falt i Oslo tingrett før helgen. To voksne menn, en syrer og en rumener, ble dømt etter at politiet hadde spanet på dem i knappe tre måneder vinteren 2022 til 2023. De var rundt og samlet inn penger minst 123 ganger i perioden. Det skjedde på mange adresser i Stovner, Alna, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og flere bydeler i Oslo. Disse adressene forteller mye om hvor gjengene og nettverkene har sine tilholdssteder.
Når pengene var samlet inn ble de kjørt til syrerens bolig på Ammerud i Grorud bydel. Her ble de telt på en tellemaskin. Bare på disse tre månedene dreide det seg om 74 millioner.
Så ble de pakket, gjerne i grønne søppelposer, og gjort klar for overlevering til vogntog og lastebiler som skulle til Tyrkia. I samme tidsrom registrerte politiet at de to utførte 26 slike overleveringer. Det skjedde i Göteborg, Strømstad, Tanumshede i Sverige, men også i Fredrikstad, på Romsås, Jessheim og ved Alnabru.
I alt gjorde de altså 149 jobber med innsamling og overlevering av penger i spanings-perioden. Det blir rundt to oppdrag per dag hvis de jobbet sju dager i uka og på helligdager. Både syreren og rumeneren kom til Norge i 2015. Når de rakk å hvitvaske 74 millioner på snaue tre måneder, forblir det et åpent spørsmål hvor stort beløp de kan ha håndtert på åtte år. Det sier dessverre dommen ingenting om.
Men det ville være vanvittig å tro at de bare hvitvasket penger mens politiet spanet på dem.
Politiet har også funnet WhatsApp-samtaler i lukkede grupper, der syreren kommuniserer med de som styrer hvitvaskings-systemet. Men de har ikke kommet noen vei med å avdekke hvem disse bakmennene er. Dermed er det stor fare for at de to som nå er dømt, straks blir erstattet med nye folk.
Det har også pågått en stor hvitvaskingssak i tingretten på Lillestrøm nylig som viser hvor mye som foregår. Det er uendelig mye å ta tak i. Arbeidet med å rulle opp hele systemet er bare i startgropen, og er avhengig av samkjørt politiinnsats i mange land.
Den som ennå lurer på om norske og svenske gjenger og nettverk jobber tett sammen, kan bare se på hvordan hvitvaskingen organiseres.
Når svensk politi stoppet en sementbil som rumeneren hadde levert pengeposer til, fant de åtte millioner norske kroner og 16 millioner svenske. De var godt skjult i den tomme sementblanderen. I andre tilfeller er det funnet pengeposer i kjøleaggregater og bilpaneler. I tillegg til spaningen har politiet brukt DNA på sedler, strikker og poser som bevis.
Mye tyder på at hvitvaskingen er et felles system som brukes av kriminelle gjenger og nettverk på tvers av landegrenser og konflikter. De er avhengige av det, og de som driver systemet er hevet over gjengkriger og fiendskap. Her i Norge kan de være «finansvesen» både for Satudarah, Young Guns, Young Bloods, Mortensrud-fraksjonen, én prosent MC-gjenger, B-gjengen, med flere.
I Sverige kan nettverk som Foxtrot, Dalen, La Liga, Zero, Vårby, Dødspatruljen, May, Shottaz, og så videre bruke dem, selv om de ellers ligger i krig. Alle er redde for at deres «finansvesen» skal rammes, akkurat som legale investorer er redde for finanskrise.
Det er ingen tilfeldighet at trailerne og lastebilene med seddelbunker går til Tyrkia og nabolandene. Der har de hvitvaskings-amnesti og frihavner.
Norske og svenske kroner kan leveres på vekslingskontorer, og derfra settes inn i det legale banksystemet. I neste omgang bringer bankene dem legalt tilbake til Norge, eller de kan tas de ut med visakort hvor som helst i verden. Her ligger en del av forklaringen på hvorfor det årlig føres inn cirka åtte milliarder kroner mer til Norge, enn det som deklareres som lovlig pengeutførsel.
Dessuten er Tyrkia og nabolandene tilholdssted for lederne i de største svenske nettverkene. De kan på nært hold følge med på endestasjonene for hvitvaskingen. Her har den kurdiske reven, eller Foxtrot-lederen Rawa Majid, vært i tre-fire år. Herfra har også hans sterkeste fiender operert: Grekeren eller Michael Tenezos i Dalen-nettverket, og Jordgubben eller Ismail Abdo med sin fraksjon av Foxtrot.
Også lederen for La Liga, Benzema, har holdt seg her. Men han ble nylig skutt og drept i Bagdad i Irak. Gjengkrigen kjenner ingen grenser, og i Sverige spekuleres det om at Jordgubbens fraksjon sto bak.
Veldig mye av kriminaliteten foregår ennå i kontanter, fordi pengene da ikke lar seg spore. Derfor er og blir hvitvasking nøkkelen og motoren i den organiserte kriminaliteten. Men når det er avgjørende å stoppe den, må dette avspeiles i strafferammen.
I dag er den på maks seks år i fengsel for grov hvitvasking, jf. Straffelovens paragraf 338. Til sammenligning er den på 15 år for alvorlig miljøkriminalitet, paragraf 240. For grovt ran er den også på 15 år. Det samme for grov narkotikaforbrytelse med meget betydelig mengde, paragraf 232.
Er det noen grunn til at strafferammen for hvitvasking skal ligge under halvparten av det vi har for ran, miljøkriminalitet og narkotikaforbrytelser?
Jeg mener absolutt nei. Hvitvasking er alfa og omega for alle kriminelle gjenger og nettverk. Hvis vi greier å stoppe den, fjerner vi livsnerven i virksomheten deres. Da er avskrekkende straffer et viktig redskap.
Her er det snakk om profesjonelle voksne kriminelle hvor hensyn til ung alder og slike ting, ikke gjelder. Det bør være en strafferamme på minst 15 år for grov hvitvasking.
I vår sak la retten til grunn at straffen for syreren skulle ligge på fem år, som er høyt i forhold til dagens straffelov. Han ble samtidig dømt for organisert kriminalitet etter paragraf 79c. Da kan straffen økes inntil en fordobling. Han kunne altså blitt dømt til ti år. Men tillegget ble bare på tre måneder!
Det vil si 1,8 prosent, istedenfor 100 prosent. Noe lignende gjaldt rumeneren. Rettens utgangspunkt før påplussing for organisert kriminalitet var fire år og to måneder. Men tillegget ble bare på to måneder!
Vi opplever gang på gang at retten, og også statsadvokaten med lave straffepåstander, er i ferd med å undergrave lovgivers intensjon med paragraf 79c.
Jeg var saksordfører da vi vedtok den i Stortinget i juni 2013. Vi ville gi politi og rettsapparat et effektivt våpen for å bekjempe organisert kriminalitet. Alle som tenkte på å gå inn i kriminelle gjenger og nettverk, skulle vite at de kunne få doble straffer. Men situasjonen nå er at tilleggene blir bagatellmessige. Selv lederen for Young Bloods fikk kun seks måneder i tillegg da han ble dømt etter 79c i desember.
Jeg vil sterkt oppfordre justispolitikere på Stortinget og i Regjeringen til å ta tak i to ting:
1. Den lave strafferammen for hvitvasking.
2. Rettspraksisen med minimale tillegg for organisert kriminalitet. Dersom de fortsetter å overse dette, sover de i timen når det gjelder hva som skal til for å stoppe kriminelle gjenger og nettverk.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
