Jan Bøhler
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
I de siste årene har «Marokkanerne» stadig vært nevnt blant de innvidde som et voksende gjengmiljø i Oslo. Men de har sjelden nådd overskriftene fordi de opererer som proffe bakmenn, og har vært lite involvert i voldelige gjeng-konflikter.
For dem handler det om å bygge nettverk i det skjulte for å drive profittmotivert narkotikakriminalitet. Derfor er denne ukas omfattende dom i Oslo tingrett mot det som kalles Rahali-nettverket et stort gjennombrudd.
Det er oppkalt etter Zakariya Rahali som anses som en leder og hovedperson. Han har ikke stått tiltalt, fordi han opererer fra Marokko som ikke har utleveringsavtale med Norge.
Likheten med svenske gjengledere som «den kurdiske reven» og Jordgubben er slående. De instruerer også sine nettverk detaljert fra Tyrkia og andre land som de vet at ikke utleverer til Sverige.
I den grundige dommen på hele 209 sider, går retten detaljert igjennom 54 hendelser med innførsel, mottak, oppbevaring, salg og overlevering av cannabis, amfetamin, kokain, heroin og metaamfetamin. Det tok hele tre måneder å behandle saken i Tingretten.
Den er kalt Norges største narkotikasak. Nettverket opererer lokalt og internasjonalt. Blant de tiltalte har tre både marokkansk og norsk statsborgerskap, en er fra Eritrea, og en opererer fra Sverige.
Volumet er mye større enn i de vanlige sakene. En av de tiltalte dømmes for eksempel for mottak og oppbevaring av hele 3,4 tonn cannabis.
Jan Bøhler er spaltist i Nettavisen, forfatter av to bøker, «Østkantfolk» og «Nær folk», vokalist og tekstforfatter i bandet Enkle Typer, styremedlem i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), i Tigerstadsteatret, nestleder i Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus og medlem av Kringkastingsrådet.
Bøhler har tidligere vært stortingsrepresentant i 16 år. Han var nestleder i Stortingets justiskomité hvor han satt i to stortingsperioder inntil 2021. Der arbeidet Bøhler mye med kriminelle gjenger og barne- og ungdomskriminalitet, som han har fortsatt med siden.
Likevel strekker de dekrypterte meldingene og notatene fra meldingstjenesten Sky ECC og beslaglagte telefoner som saken bygger på, seg bare fra april 2020 til mars 2022. Det er ingen som tror at de sju dømte bare har holdt på i denne perioden. Men det er dette som kan bevises – og for flere av dem kunne straffene uansett ikke blitt lenger.
Tingretten dømmer nemlig to av dem til maks straffen på 21 års fengsel, en annen til 19 år, en til 17 år og seks måneder, ytterligere en til 13 år, og en til åtte år. Den beskriver hvordan man «stanger i taket».
Hvis man legger sammen straffene for hvert enkelt av lovbruddene som de med maks straff dømmes for, kommer man opp i vel 70 år, eller 140 år for de to til sammen.
Den eneste som har gitt nær uforbeholden tilståelse får en stor strafferabatt, dvs. redusert straff fra elleve til seks år. Hennes oppgivelse av sin identitet på Sky ECC styrket bruken av dette materialet i retten.
De øvrige erklærte seg enten uskyldige i flere av de sentrale tiltalepunktene, eller delvis skyldige i noen av dem. Alle de tiltalte har tatt betenkningstid på om de vil anke dommen.
Selv om saken er et stort tilbakeslag for narkotikahaiene, er det en ting som er sikkert. Nye folk kommer til å tre inn i de straffedømtes roller, både i Rahali-nettverket og i de andre som avsløres.
Det gjelder å bruke erfaringene til å utvikle innsatsen så de slutter å se på Oslo og Norge som en honningkrukke hvor de kan operere med liten risiko. Så spørsmålet blir: Hva kan vi lære av Rahali-saken?
Les også: Hvitvaskere slipper for lett unna i Norge
Politiet har brukt spaning, lokalisasjonsdata og dekrypterte meldinger til å påvise hvordan nettverket har levert narkotika byen rundt og oppover på Romerike.
Tre leiebiler har gått i rute fra Romsås til Ammerud, Kalbakken, Rødtvet, Veitvet, Stovner, Furuset, Ellingsrud, Økern, Hasle, Tveita, Sinsen, Ekeberg, Mortensrud, Oslo sentrum, Torshov, Lørenskog, Losby, Skårer, Strømmen og Lillestrøm, osv.
Det er korte stans hvert sted, forenlig med overlevering av narkotika, står det i dommen.
Trolig leverer nettverket ikke til gateselgerne, men til de som styrer salget i de ulike områdene. Da får de levert større volum, og kan holde seg unna konflikter om hvem som skal selge hvor. Det får de lokale sjefene gjøre opp seg imellom.
Men de omtaler dem ikke særlig respektfullt. I meldingene i Rahali-nettverket kalles de ifølge dommen «guling», «pakkis», «lanker», «lille albaner», mm. Her er man ikke like opptatt av å unngå diskriminerende og dels rasistisk ordbruk som oss andre.
Les flere kommentarer fra Jan Bøhler
Når et nettverk bygger opp sin finmaskede distribusjon, er det gull verdt å ha personer som kjenner mange. I Sverige har vi sett eksempler på hvordan gjengmiljøene har infiltrert velferdstjenester. Det har gitt dem mange muligheter til å rekruttere barn og unge og å utnytte ulike ordninger.
Jeg har i flere år blitt kontaktet av folk som har advart mot at dette også kan skje hos oss i Oslo.
Det er snakk om noen veldig få enkelttilfeller. Men de har sagt at det har vært lite interesse hos ledelsen for å påse at de ikke har aktive kriminelle i systemet. Alle synes naturlig nok at det er vanskelig å ta det opp, og så kan det bli med det.
I Rahali-dommen står det at en av de dømte er hovedtillitsvalgt i en bydel i Oslo, og jobber med barn. Han har sittet to år i varetekt, og kan umulig ha den rollen lenger. Men jeg tror saken bør tilsi at Oslo kommune ser nærmere på sine rutiner og tiltak for å hindre at de får aktive kriminelle i sine rekker.
Det framgår også av dommen at vedkommende er tidligere domfelt for narkotika-overtredelser og brudd på våpenloven. Man skulle tro at dette kunne vært fanget opp i det som kalles barneomsorgsattest fra politiet. Det skal arbeidsgiver be om for de som jobber i skolen, barnehager, barnevernet, SFO, leksehjelpsordninger, fritidsklubber, leirskoler, etc.
Attesten skal omhandle lovbrudd som er viktige i forhold til arbeid med barn og unge. Den skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg, eller er dømt for narkotikaforbrytelser, legemsbeskadigelse, ran, mishandling i nære relasjoner, ulike seksualforbrytelser, mm. Det er også andre typer attester innen helse- og omsorg og ulike tjenester i kommunene.
Det er viktig at kommuner og bydeler passer på at reglene om å innhente de nødvendige attestene fra politiet faktisk blir fulgt opp. For å være på den sikre siden kan det også være grunn til å be om fornyede og oppdaterte attester etter en del år.
Slik den organiserte kriminaliteten har utviklet seg i vårt naboland – og begynner å vise seg her også her, har vi all grunn til å være påpasselige.
Les også: Advokater spiller på lag med gjengkriminelle
Det har vært kritisert i årevis at politi og påtalemyndighet ikke er flinke nok til å gå etter de kriminelle pengene. Det inndras bare rundt to hundre millioner per år i Norge, mens den kriminelle økonomien anslås å være på atskillige milliarder.
Men i Rahali-saken har politi, påtale og Oslo tingrett virkelig gjort jobben sin. De slår fast at denne typen profittmotivert narkotikakriminalitet er i «kjerneområdet for inndragning».
Retten legger til grunn at hele omsetningsverdien skal inndras, uten fradrag for hva de måtte ha betalt for varene.
Det er imponerende å se hvordan retten går gjennom utbyttet fra hver av de 54 hendelsene, og bryter beløpene helt ned til den enkelte av de sju som dømmes. Slik kommer de fram til hvor mye som skal inndras fra hver og en, og stiller opp dette i et eget punkt i dommen. I alt blir det 52,4 millioner.
Det vil gjøre det mindre fristende å drive med storstilt narkotikakriminalitet i Norge.
Dommen mot Rahali-nettverket varsler at vi ikke lenger vil være «Gangster’s Paradise». Men det forutsetter at det gjøres en ordentlig jobb med å følge opp kravene i mange år framover. Samtidig må regjering og storting sørge for ressurser til inndragningsteam, og regler som gjør at slike inndragningskrav ikke foreldes.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
