Jan Bøhler
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvorfor skjer det igjen og igjen?
Det er det mange som spør om etter nye grove voldshendelser i Oslo med unge som ofre og gjerningsmenn.
Jeg har i lang tid diskutert det med mange som står midt oppe i det, enten de jobber i bydelene, i skolen, i politiet, på fritidsklubber eller er engasjerte foreldre.
Jeg er også så heldig at jeg titt og ofte blir stoppet av ungdom som henger rundt, og vil ha en prat om hva som skjer.
Les også: Oslo-sjefen fortviler: – Veldig bekymret
Det alle trekker fram er langvarige konflikter som ligger og ulmer mellom forskjellige områder og miljøer.
De arves av barn og unge som vokser opp på de aktuelle stedene og lærer seg å si «Fuck …..(stedet som er fienden)» fra tidlig i barneskolen. Mange av dem aner ikke hva konfliktene skyldes.
Det kan være gamle gjengoppgjør fra mange år tilbake som forplanter seg til nye ungdomskull.
Les også: Grønland-volden: – Det er mafiatilstander
Etter at konfliktene oppsto har mye annet hendt som gjør at de unge er klare for å ta de som kommer fra «-steder», når de støter på dem.
Mange går med kniv, enkelte også med skytevåpen. Da kan det bli livsfarlig, som flere drapsforsøk vi har sett i den senere tid.
Noen støter tilfeldig sammen når de går gatelangs på sentrale steder som Grønland og Jernbanetorget, eller dukker opp på kjøpesentre og holdeplasser.
Det ene tar det andre.
Snart oppsøker noen skolegårder eller venter utenfor skolen for å hevne seg. Det kan også oppstå masseslagsmål der unge fra «opps-steder» barker sammen.
Som vi har sett flere av på Oslo S, Grønland, Furuset, Tøyen, Ekebergsletta under Norway Cup og en fotballkamp mellom Holmlia og Klemetsrud-Mortensrud i september.
Les også: Advarer: – Kan bli som Sverige om fem år
Det som gjør at voldsspiralene stadig blusser opp, kan være så mye.
Men alle hendelsene blir «dekket» i sosiale medier som TikTok, YouTube, Instagram også videre.
Det lages videoer hvor man ydmyker sine «opps» på ulike måter. De kan handle om at noen får kraftig juling, blir slått ned, ranet, truet, ydmyket og gjort ting med som ikke skal nevnes her.
Det brukes masker og tildekking og lukkede grupper.
Det lages også gangsterrap-videoer inspirert av drill-sjangeren fra Chicago, London og Sverige. Her brukes rap-tekster til å krenke hverandre, håne sine ofre, og hisse opp stemninga. De som er involverte skjønner budskapet, selv om sjangeren har sine koder.
I Oslo er miljøet på Grønland-Tøyen mest aktive.
I en video fra i fjor høst heter det for eksempel: « …. (navn) ble splasha. Jeg vet at …. (annet navn) felte noen tårer. Han sitter i mørket og tenker på hevn. Men jeg vil fange en opps eller to, og sørge for at de ikke kommer seg hjem».
Alle vet at i drill er kravet at du er ekte og mener alvor. Du må være klar til å gjøre det du synger om. Så dette er ikke tomme trusler.
Jan Bøhler er spaltist i Nettavisen, forfatter av to bøker, «Østkantfolk» og «Nær folk», vokalist og tekstforfatter i bandet Enkle Typer, styremedlem i Likestilling, integrering, mangfold (LIM), i Tigerstadsteatret, nestleder i Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus og medlem av Kringkastingsrådet.
Bøhler har tidligere vært stortingsrepresentant i 16 år. Han var nestleder i Stortingets justiskomité hvor han satt i to stortingsperioder inntil 2021. Der arbeidet Bøhler mye med kriminelle gjenger og barne- og ungdomskriminalitet, som han har fortsatt med siden.
Vi ser at flere barn og unge blir påvirket av denne gangster-kulturen.
Deres forbilder blir gjengledere med rådyre klokker, gullkjeder, luksusbiler og kostbare merkeklær, som lever i sus og dus på dyre restauranter med masse damer på byen og i utlandet.
Vi kan snakke om en gangster-trend.
Barna vil bli som dem, og tror ikke skolegang og en kjedelig jobb som mor og far har, kan gi dem noe av dette.
De bestemmer seg fra 13-14-årsalderen for å bli gangstere. Da gjelder det bare å bli den tøffeste og farligste i miljøet, så gjenglederne legger merke til deg.
Det gjør ikke noe å bli tatt. Soning bak lås og slå, uten å tyste, gir pluss i boka.
Les også: Mer politi er vel og bra. Det er likevel noe annet som kan stoppe den meningsløse volden
Det disse barna ikke skjønner er at de bare blir utnyttet.
De som er bakmenn og gjengledere er gjerne fra tjuefem år og oppover. De sørger for at sersjantene på gata, som helst er under 18 år, får leveranser av narkotika og beskjeder om ulike oppdrag − som å kreve inn gjeld, eller at noen skal «splashes».
Så styrer disse igjen de enda yngre, gjerne barn på 15 år og under, som opererer på gata og tar støyten der mot «opps-er» og andre.
De får nok noen hundrelapper i ny og ne, og er store karer blant sine jevnaldrende.
Men de blir aldri gjengledere på luksusferie med flotte damer i utlandet. Det er mye større sjanse for at framtida blir ut og inn av fengsel.
Her kan du lese mer av Jan Bøhler
Den virkelige manndomsprøven for barn og unge som vil bli gangstere, er at de aldri må «snitche».
Det er tabu å si noe om hva de driver med til foreldre, lærere, politi, ungdomsarbeidere eller andre.
Ikke minst må de tie i retten. Jeg har fulgt sak etter sak hvor unge tiltalte ikke vil forklare seg.
Enda verre er det at heller ikke ofrene vil fortelle noe.
Selv etter nesten å ha blitt drept, tier de helt stille.
De vil ikke engang ha det store beløpet de kunne fått i erstatning.
En 18-åring som var offer for et drapsforsøk på Tøyen Torg, møtte til og med ikke i retten før nyttår.
De holder kjeft fordi de trues, og vet hva som vil skje hvis de «snitcher».
Det er svært frustrerende å følge sak etter sak om drapsforsøk og grov vold blant barn og unge, uten å få vite noe om hvorfor det skjedde.
Politiet kan med tekniske bevis og digitale spor sørge for at gjerningspersonene blir dømt.
Men konfliktene som ligger bak blir ikke avdekket og belyst. Dermed vil mange andre stå klare til å bringe dem videre − og vi får nye voldsspiraler.
Når vi har så mange ulmende konflikter mellom barn og unge med stort voldspotensial rundt i Oslo, er det viktigste å nøste opp i disse.
Barna som blir brukt fortjener at vi prøver.
De aner ikke noe om forhistorien. De bare vet at noen har fornærmet noen, eller banket opp noen, eller solgt narkotika på feil sted.
Derfor må de dra og se etter noen «opps-er» å hevne seg på.
Det kan holde at det bare er noen som bor i «opps-land».
Les også: Ungdommer ble vitner til den nådeløse henrettelsen
Jeg mener det bør settes opp en «Task Force» mellom politi, skoler, bydeler og andre med relevant erfaring for å kartlegge disse konfliktene og hovedpersonene.
Det er ikke uoverkommelig.
Kanskje er det snakk om hundre nøkkelpersoner i hele Oslo. Hvis vi kommer tett på dem, og setter inn reaksjoner som fører framover, er mye gjort.
Herfra må man gå videre til å arrangere meklingsmøter, begynne å gjøre ting sammen, lage felles arenaer for å lære «opps-ene» sine å kjenne, og utvikle jobbtiltak som gir et alternativ til å bli gangstere.
Vi må ta tak i ni–ti «røde områder» der problemene med barne- og ungdomskriminalitet er store.
Grønland-Tøyen, Mortensrud-Holmlia, Stovner-Fossum og Furuset er blant disse.
Det er bra å sende inn ekstra politi der det brenner mest. Men dette kan forandre seg nærmest fra uke til uke.
Det er langt viktigere å sette ressurser inn på å løse de underliggende konfliktene som gjør at de er «røde».
Les også:–Vi er nødt til å ta grep i Oslo, og vi må gjøre det nå
Samtidig må skoler, fritidsklubber og foreldre gjøre sin del av jobben for å hindre at barn og unge drømmer om å bli gangstere.
Noen går i fella med å skulle være så kule voksne at de spiller voldsdyrkende drill på fritidsklubben, skolegården og hjemme. Men da er man med på å gjøre vold, drap, skytevåpen og ydmykelse av andre til spennende og attraktivt å drive med.
Vi ser også at konfliktene som dyrkes kan forplante seg inn i skolen.
Noen skoler har fått ord på seg for å være så dominert av unge fra ett av de røde områdene, at de som kommer fra et annet «opps-sted» ikke vil begynne der.
Det er blitt en ny og svært problematisk måte å innskrenke det frie skolevalget på.
Les også: 18-åring som ble skutt på Holmlia ønsker ikke å forklare seg
På enkelte skoler har ansatte fortalt om store plakater i klasserommene med bilder av svenske gangster-rappere.
De er frontfigurer for de største kriminelle gjengene som Foxtrot, Dalen-nettverket, Vårby-nettverket, Jordgubbens nettverk ogBro-nettverket med flere.
Det de rapper om må de gjøre selv for å være ekte, og mange av disse rapperne er dømt for alvorlig kriminalitet.
Likevel har drill-musikken deres toppet spillelister blant barn og unge i Sverige med millioner av streams.
Musikken er en grunn til at så mange svenske barn helt ned i 14-15-årsalderen har stått i kø for å ta på seg drapsoppdrag.
Hvis vi vil unngå samme utvikling her, må alle foreldre og voksne som jobber med barn og unge, forstå hva dette handler om.
Å skape andre forbilder og drømmer for sine barn enn å bli gangstere, er det som trengs.
Verken mer eller mindre.
Da snur vi trenden.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
