Kjell-Magne Rystad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
I torsdagens «Debatten» møtte praktikeren Ola Borten Moe skrivebordsteoretikeren, klimaminister Andreas Bjelland Eriksen.
Det endte ikke pent for sistnevnte.
Temaet for møtet mellom de to i studio hos Fredrik Solvang var selvsagt klimapolitikk og Norges muligheter til å nå klimamålene.
Bakgrunnen at Borten Moe, som inntil i fjor sommer satt i samme regjering som Bjelland Eriksen, nå har blitt denne regjeringens skarpeste kritiker på klimaområdet.
Fra lojal statsråd helt til han måtte gå, taler nå Borten Moe regjeringen Støre midt imot. Det gjorde Borten Moe også nylig i Dagbladet, der han tok et slags generaloppgjør med den rådende klimapolitikken.
Dette falt både statsminister Jonas Gahr Støre og klimaminister Bjelland Eriksen tungt for brystet. De to har tatt til motmæle etterpå.
Nå var det Fredrik Solvangs tur til å få klarhet i dette. Og et stykke ut i debatten boret Solvang etter svar på hvordan Borten Moe i løpet av så kort tid kunne snu så kraftig fra lojal statsråd til skarp kritiker.
Akkurat dette svarte Borten Moe sånn passe på. Det ble litt uklart om han hadde endret noe mening eller bare undertrykt den mens han satt i regjering. Han har også «sagt fra» internt, så mest det siste, er inntrykket vi sitter igjen med.
Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.
Siden rammen for torsdagens debatt var den tidligere statsråden som snakker regjeringen han nylig satt i midt imot, fikk Borten Moe også mest plass.
Borten Moe fikk innlede debatten med å snakke nesten tre minutter uten å bli avbrutt. Det er lenge i en TV-debatt.
I løpet av de tre minuttene fikk Borten Moe virkelig vist at han kan disse tingene. Borten Moe kan tallene, han forstår sammenhengene, og han vet hva som går galt på veien fra luftige mål til praktiske resultater.
Ikke minst forstår Borten Moe økonomi, han har styr på priser, og hvilken rolle kostnader spiller for mulighetene for å få noe til. Og ikke minst hvilke konsekvenser politikk får.
Les også: Støre-regjeringen: Politisk samrøre bærer galt av sted
Her lekset Borten Moe opp hvordan Norges stadig mer ambisiøse klimamål aldri har blitt nådd, hvordan Norge og Europa avindustrialiseres, mens land som Kina og India stadig åpner nye kullkraftverk.
Mens klimamålet er 55 prosent kutt i 2030 i forhold til 1990, så har vi så langt klart 4,6 prosent, slo Borten Moe fast.
– Problemet er at Norge ikke har noen realistisk politikk mener han.
Og konsekvensene av politikken vil bli at industri og arbeidsplasser flyttes til Kina og Midtøsten, der det altså er kull som vokser.
– Det er ikke god politikk, det tjener ikke Norge, det tjener ikke verden, og det tjener ikke klimaet, avsluttet Borten Moe innledningen med.
Så var det Bjelland Eriksen sin tur til å svare.
Hvor tar Borten Moe feil, ville Solvang vite.
I begynnelsen så virket det som klimaministeren var ganske enig. Det vil si at han var enig med den delen av virkelighetsbeskrivelsen som gikk på at klimamålene ikke er nådd.
Ja historien burde det ikke være så vanskelig å bli enig om, men der stoppet det.
Når det gjelder realismen i å nå de gjeldende klimamålene, var klimaministeren på ingen måte enig.
For regjeringen har jo laget en grønn bok, kunne Bjelland Eriksen fortelle.
– Denne regjeringen har gått foran gjennom å systematisere og sette sammen klimapolitikken i en grønn bok som viser retning som viser hvor vi skal fremover (...), klarte klimaministeren å lire av seg.
Les også: Lan Marie Berg er symbolet på det grønne skiftets havari
Ja da så. Altså en grønn bok. Må være rene bibelen dette, fikk vi inntrykk av.
Klimaministeren har i alle fall troen på boken. Akkurat som i bedehusene på det Sør-Vestlandet han kommer ifra, er det litt fristende å tenke.
Det som sitter igjen etter debatten er altså at den ene snakker om virkeligheten, mens den andre har tro på boken. Den grønne boken.
Klimaministeren klarte ikke på noe sted i debatten å vise at han har særlig kontakt med den praktiske virkeligheten for hvordan klimaproblemene skal løses.
Her briljerte Borten Moe hele veien. I alt fra elektriske busser som ikke virker til luftige planer om havvind.
Særlig når det gjelder realismen i å fremskaffe ny energi, var det helt åpenbart at de to befant seg på hver sin klode. Borten Moe har ingen tro på at energien som trengs for å nå klimamålene i 2030 kan nås. Bjelland Eriksen er uenig.
For eksempel da Bjelland Eriksen begynte å snakke om det store potensialet for å utnytte spillvarme, var det helt tydelig at han ikke kunne tingene sine. Der har vi 20 TWh, kunne han fortelle mot slutten av debatten.
«Det som er med den spillvarmen er at den ligger på steder som Årdal, Sunndalsøra og Orkanger», parerte Borten Moe. Der er det ikke fjernvarmenett.
Det ble brakseier til Borten Moe. Djevelen ligger i detaljene heter det.
Den ene kunne detaljene her. Den andre gjorde det ikke.
For å få mer smak av det er det bare å se debatten en gang til. Eller kanskje ikke. Det hele ble egentlig bare pinlig for klimaministeren og regjeringen han sitter i.
Ola Borten Moe demonstrerte kunnskap klimaministeren ikke synes å ha.
Sammen med Borten Moes evne til rolig å fortelle hvordan det hele henger sammen både i klimapolitikken og økonomien, vant han klart debatten.
Brakseier.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
visit website
